MediaBy.bgo?

Manchester/Salford i Storbritannia har skapt et interssant konsept. Gjennom å samle medibedrifter, studiofasiliteter og universitetets mediautdanning. Gjennom dette har de sørget for en tett og kompakt mediaby der aktører som blant annet bbc og University of Salford Manchester utfordrer hverandre, samarbeider og lærer av hverandre.

Jeg tror det er grunnleggende viktig å få til noe liknende i Bergen.

Vi kan aldri bli flest, derfor må vi bli best. Hordaland, Bergen og Vestlandet er små i forhold til mange andre regioner i Europa, og på mange måter i forhold til Osloregionen.




Når vi ikke kan trekke til oss virksomhet og prosjekter gjennom den tyngdekraften som kommer av å være størst, må vi finne måter å utnytte våre fortrinn på. Ett av dem er at med noe mindre miljøer, kan det være lettere å få kontakt mellom sentrale beslutningstakere, og dermed lettere å utnytte samarbeidsmuligheter mellom aktører.

Dette er også viktig i forhold til å holde TV2 i Bergen. Sammen med i noe mindre grad NRK Hordaland TV er dette hjørnesteinsvirksomhet, som fungerer som nav og basis for hele film- og tv-sektoren i Hordaland og Bergen. Alle de mange små produsentene og produksjonsselskapene er avhengige av disse store aktørene. Dermed er det startegisk viktig å beholde feks TV2 i Bergen.

Skal vi klare det, må vi i fremtiden tilby noe som gjør det til en konkurransefordel å være i Bergen.

En slik konkurransefordel kan være synergiene mellom de forskjellige miljøene i Bergen. Gjennom å tenke på samme måte som Media CityUK, og samlokalisere noen av de viktigste miljøene, kan vi oppnå en kritisk størrelse gjennom samarbeid og samlokalisering, som kan konkurrere med andres størrelsesfordeler.

Vi kan oppnå flere viktige resultater samtidig.

Gjennom et tett forhold mellom og fysisk tett lokalisering av universitetets mediautdanning og bedrifter som BT, BA, NRK og TV2, vil studentene komme tettere på sine fremtidige arbiedsgivere. Dette vil gjøre studiene mer attraktive og åpne nye muligheter for forskning, og ikke minst master- og bachelorprosjekter. Denne sammenhengen vil både bidra til at det blir lettere for studentene å lære hva som er kravene i dagens mediaindustri, og til at disse mediabedriene får de nye ideene raskere enn tilsvarende konkurrenter.

Dermed har vi en vinn-vinn situasjon for akademia, studenter og industri. TV2s lokalisering vil trygges, fordi de ikke kan finne samme muligheter andre steder. Universitetet vil også trolig trekke til seg de beste studentene, fordi ingen andre kan tilby dette tette forholdet til den virkelige industrien, og dermed deres fremtidige arbeidsplasser.

Vi får en selvforsterkende spiral som forsterker kvaltet, attraktivitet og konkurranseevne på alle plan.

Når en legger til at dette også gir muligheter til vesentlig mer effektiv bruk av ressurser gjennom sambruk av infrastruktur som studio og etterproduksjonsfasiliter, får en også en modell som økonomisk innebærer et konkurransefortrinn.

I tillegg tror jeg at med så mange dyktige journalister, flm- og programskapere på samme sted, så vil de utfordre hverandre og konkurrere ubevisst med hverandre. Det er også en viktig dynamikk, som jeg tror, sammen med de andre synergieffektene, vil kunne gjøre Bergen til en av de mest konkurransedyktige lokaliseringene for mediaindustri.

Det vil i sin tur sikre denne industriens fremtid og nye arbeidsplasser og verdiskapning, samtidig som det sikrer at Bergen og Hordalands stemmer og historier blir hørt i tv, film og nyhetsmedia. Både ut fra et næringsmessig, kulturpolitisk og utdanningsmessig hensyn er dette en stor mulighet og grunnleggende viktig.

TV2, NRK, BT, BA, og universitetet snuser nå på dette, og planene er allerede konkrete nok til at man har en reguleringsplan på trappene. Jeg tror det er strategisk viktig at vi støttet opp om disse planene for å gjøre Bergen til Norges Mediaby. Eller hva med mediaBy.bgo

Og så var det bare å vente

Hektisk ja, hektisk har det vært. Så hektisk, faktisk, at jeg ikke har hatt tid til å oppdatere bloggen skikkelig. Beklager det. Nå er det bare å vente på dommen. Det er i dette øyeblikket en vet hva slike reality-deltakere føler før det avgjøres om de er med videre eller ikke. Jeg er spent, veldig spent.

Jeg må få lov å takke alle de mange som har gjort en innsats denne valgkampen. Ingen nevnt, ingen glemt.




Tegneren Øyvind Tumyr har laget sin versjon av valgkampinnspurten. Som en kan se er ikke SV med på den, de er på en annen kant av landet i buss. Velgeren løper for livet mot stemmeurnen med partiene hakk i hæl.

Jeg vil bare takke alle som var med, og takke for forståelsen hos alle de vi har forsøkt å påvirke i løpet av valgkampen. Dersom noen synes vi har vært litt ivrige, er det fordi vi faktisk tror på det vi holder på med, og er engasjerte:)

Her er noen ivrige sjeler fra sent torsdag kveld. Høyre var som vanlig sist til å gå hjem fra valgboden.





Så nå er det opp til dere. Stem etter egen overbevisning, og husk mitt favorittsitat:

Sitat: "All needed for evil to succeed is for good men to do nothing" Edmund Burke

12 punkter i handlingslammelse, eller Ap og Vestlandet

I denne vår lokalvalgkamp, har "lokalpolitikerne" Trond Giske og Jens Stoltenberg tatt seg på tur rundt vestlandet for å presentere et Næringspolitisk program, må vite. Programmet likner litt på en ballong. Glatt på utsiden og tomt inni.

I USA har man noe man kaller 12-trinnsprogrammer. De dreier seg ofte om å gå ned i vekt eller kutte røyken eller rusmidler. Ap har tydeligvis latt seg inspirere til et 12-trinnsprogram for næringsliv på vestlandet. En får være glad de ikke driver med den andre typen 12-trinnsprogrammer, for dette var tynt.

Svarer de her på utfordringene med overstyrende og kostnadskrevende ekstrarunder med fylkesmannen? Svarer de her på økte skatter og avgifter og reguleringer som feks den særnorske formueskatten på bedrifter? Svarer de på hvordan vi skal møte tiden etter oljen? Døm selv, her er en gjennomgang:

Punkt 1: "Morgendagens arbeidsplasser"

Mål: Å skape færre nye arbeidsplasser (40.000) de neste fem årene enn det ble skapt de siste fem årene (60.000). Det tror jeg de klarer om de får beholde makten.

Konkrete tiltak: Ingen

Punkt 2: "Fornybar energi"

Mål: "Vestlandet skal bli ledende på bruk av ordningen (med grønne sertifikater) og utvikling av ny miljøteknologi. Eh, ja, ettersom mesteparten av den energien som kvalifiserer for grønnes sertifikater produseres her, så blir vi nok ledende på det ja, uten at vi gjør noe som helst. Vi ER ledende på utvikling av ny miljøteknologi, så takk for at vi får lov til å fortsette med det vi holder på med.

Konkrete tiltak: Ingen

Punkt 3: "Olje og gass"

Mål: "Fortsette styrkingen av norsk olje og gassvirksomhet"
Jaha. Hvilken styrkning? Den som kommer på grunn av økt oljepris? Påvirker Ap den?

Konkrete tiltak: Ingen

Punkt 4: Sjømat

Mål: "Vestlandet skal være best på utvikling på ny teknologi og kompetanse"
Ok, feil preposisjonsbruk til side. Igjen, dette er vestlandet allerede. Takk for at vi får holde på med det vi holder på med.

Konkrete tiltak: Ingen

Punkt 5: Felles reiselivsstrategi

Mål: "Flere reisende og økt verdiskapning". Bare synd at dette arbeidet allerede er satt i gang av Vestlandsrådet, og at en allerede har samarbeid om Fjord Norge som destinasjonsselskap/markedsføringsselskap og på Norwegian Centre of Expertise Fjord Tourism. Tre av fire kandidater som figurere på bildet av Aps fylkesordførerkandidater var med på vedtaket. Dårlig husk?

Konkrete nye tiltak: Ingen

Punkt 6: Maritime næringer

Mål: ...Ikke så lett å finne ut av

Konkrete nye tiltak: Ja, "næringen må bidra med flere læreplasser". Den samme næringen som bidrar med så mamge læreplasser de kan allerede.

Punkt 7: Kompetanse og utdanning

Mål: Bedre samsvar mellom næringslivets behov og utdanningstilbudet. Javel, det er fint, men her i Hordaland har de ikke hatt ett eneste forslag i forhold til tilbudet i videregående skole som har forsøkt å løse det. De har heller ikke antydet noen slike tiltak. Men der ER en lovregel som sikrer at elevene får ett av tre utdanningsønsker oppfylt, enten det passer med næringslivets behov eller ikke.

Konkrete tiltak: Nei

Punkt 8: Forenkling av virkemiddelapparatet

Mål: "forenkling av regelverk og byråkrati som gir innsparing fore vestlandets næringsliv med 1-2 mrd". Spennende. Kanskje de har tatt med seg noen av Høyres forslag, som feks. å innskrenke fylkesmannens rett til innsigelser som medfører store kostnader og forsinkelser, eller kankje legge ned fylkeskommunen? Nei. Ikke denne gang.

Konkrete tiltak: Ingen

Punkt 9: Næringsliv og konkurransevilkår

Mål: "legge til rette for utvikling av sterke næringsklynger og samarbeid mellom kompetansebedrifter og næringsliv". Hvor misforstått om enn så vakkert. For det første består næringslivet på vestlandet av kompetansebedrifter, men OK, de kan sikkert samarbeide med seg selv.
Men, det som kunne bedret konkurransevilkårene, en fjerning av den særnorske formuesskatten på arbeidende kapital i bedriftene, nei, den, den gjør de ingenting med.

Konkrete tiltak: Ingen

Punkt 10: Fergefri E39

Mål: Å realisere E39 som fergefri korridor + Vestlandet skal sikres en god sjøtransport. Det åpenbare spørsmålet er selvsagt hva god sjøtransport har med fergefri vei å gjøre. Flytebro, kanskje? Enten har man vel sjøtransprt eller så kjører man på vei. Men, helt enig i målet. Spørsmålet er bare da hvorfor Ap i 12 år fra 1998 iherdig motkjempet ethvert forsøk på å få til en fergefri løsning mellom Stord og Bergen. Hadde de stemt for den gang, hadde arbeidet vært i gang i dag. Så velkommen etter. Samtidig ser Osveien ut til å henge fast i regjeringen.

Konkrete nye tiltak: Ingen, fylkestingene har for lengst gjort vedtak om dette

Punkt 11: Aktivt eierskap og forutsigbare rammevilkår

Mål: Forutsigbare, stabile og konkurransedyktige rammevilkår. Jaha, er det i dag slik at regjeringen fører en politikk som gir uforutsigbare, ustabile rammevilkår som ikke er konkurransedyktige? Jeg mener siden dette er nye forslag? Ja, til en viss grad er det jo slik. Ta igjen feks. formueskatten som norske bedrifter må betale, men som utenlandske bedrifter slipper. Der snakker man om rammevilkår som ikke er konkurransedyktige. Ja, og feks. det at bompengeandelen er så høy at vestlandsbedriftene bruker dobbelt så mye på transport av varer som østlandsbedrifter. Gjør de noe med det? Nei, for når det kommer til:

Konkrete tiltak: Ingen

Punkt 12: Innovasjon

Mål: Styrke innovasjonsevnen. Det er et mål de fleste i denne verden deler. Ikke noe nytt der. Hvordan skal de gjøre det? Ikke en ide presenteres i dokumentet. Som på punktene over, når det kommer til:

Konkrete tiltak: Ingen verdens ting.

Sjelden har jeg sett så fremtredende politikere si så mye og si så lite. Her er egentlig ett konkret tiltak, og det er det næringslivet selv som skal gjennomføre.

Det næringslivet på vestlandet trenger er nye veier, så la oss komme i gang med Osveien, Sotrasamband og Hordfast.

Det næringslivet på vestlandet trenger er at den særnorske formueskatten på arbeidsplasskapende kapital fjernes!

Det næringslivet på vestlandet trenger er fagarbeidere og ingeniører. Så la oss utdanne flere av dem.

Det næringslivet på vestlandet trenger er mindre statlig overstyring og strafferunder via fylkesmannen, så la oss gi kommunene tilbake råderetten over eget areal.

Næringslivet på vestlandet trenger mye, men for det meste klarer de seg godt selv. De trenger at vi politikere holder fingrene unna og lar dem drive med det de kan. Aps 12-trinnsprogram klarer de seg godt uten, unntatt på ett punkt: Vi trenger en fergefri kyststamvei!

300.000 som ikke kan lese

For å kunne ta skikkelig del i dette samfunnet, må du kunne lese. Informasjon, skjema, søknader, reklame, bøker, internett, vårt samfunn blir mer og mer skriftlig. For å være sikker på at du hevder dine rettigheter, får det du har rett og krav på, må du kunne lese. 300.000 voksne nordmenn leser så dårlig at de har problemer med å fungere i samfunnet (sitat Aftenposten). Likevel stemmer de rød-grønne i mot et Høyre-forslag om å gjøre noe med dette.

Har du noen gang søkt om skoleplass, byggetillatelse eller en annen offentlig ytelse/tillatelse. Da må du kunne lese og skrive. Eier du en mobiltelefon, tv-abonnement eller har du et kredittkort. Da må du kunne lese for å kjenne abonnementsvilkårene og betalingsvilkårene.

Samfunnet og livene våre er skriftliggjort. Du kan like det eller ei, men uten å kunne lese og skrive skikkelig, kommer man ofte til kort. Du får ikke utdanning. Du får ikke bygget hus. Du får ikke de stønader du har krav på. Du får ikke dine rettigheter ivaretatt, fordi alle klager til offentlige innstanser skal være skriftlige.

Rett skal være rett. Noen av de 300.000 har kraftig dysleksi eller andre lidelser som gjør at de ikke kan lese. Da snakker jeg ikke om blinde og svaksynte, de kan lese, de leser Braille.

Likevel blir det en stor gruppe igjen som kan lære å lese, men som ikke har gjort det. Analfabetisme kaller vi det når det gjelder andre land.

For den enkelte er dette ofte et personlig nederlag. Mange forsøker å skjule det ved å unngå situasjoner der de må lese eller skrive. Det blir som sagt stadig vanskeligere. Selv håndtverkere må i dag være gode til å lese og skrive for å holde rede på alt papirarbeide og alle tillatelser.

For mange betyr det at de ikke får jobb, mange går arbeidsløs, de får ikke fullført utdannelse, de havner i sosialkøen.

Derfor er det viktig å få bukt med denne norske analfabetismen. Det kan bare skje gjennom en veldig målrettet innsats mot de som sliter med lesingen. Høyre hadde et forslag i Stortinget som de rød-grønne stemte ned. Men det er jo ingen ting i veien for, i dette kommune- og fylkestingsvalget, å ta ideene derfra og bruke dem lokalt.

Når vi har bygget et samfunn som krever at du er god til å lese og skrive, så må vi også sørge for at alle samfunnet borgere kan lese og skrive.