Matvareprisene stiger - auda!

Hva er et problem? Et problem er noe som medfører et filter av vanskeligheter og hindre før en når en ønsket tilstand. En kø kan være et problem. Sult kan være et problem. I dag kaller vi de utfordringer for å maskere at enkelte utfordringer er svært problematiske. Før var det miljøet som var utfordringen. Nå er matvareprisen blitt det og dermed miljøet problematisk.

Matvareprisene stiger i verden. Det er et problem for dem som kjøper mat. Det er ikke noe problem for dem som produserer mat. For dem er det en mulighet. For en del norske korporatister er det heller ikke noe problem. De har i årevis skulet mot Rema1000 og andre hedninger som vil gjøre maten billigere, og satt harrymerkelapper på folk som ikke orket å betale norsk særublupris på mat og har dratt til utlandet for å berge husholdningsbudsjettet.

Nå får de det som de vil, for nå stiger matvareprisen - voldsomt. Det fører til at mange fattige får problemer med å betale for maten. Årsaken er bla. at mye mais og sukkerrør brukes til å produsere biodiesel. Derfor mener noen at nå må vi slutte med det, og heller slutte å kjøre bil i det hele tatt.

Vel nyludditter og nostalgikere får ha meg unnskyldt, dette er egentlig ikke et problem. For hvem er det egentlig som tjener på stgende matpriser, og hvem taper?

Taperne: De som ikke produserer mat, men konsumerer
Vinnerne: De som produserer mat

Dette betyr at de som kommer verst ut her, er fattige slumbeboere i megapolisene i den tredje verden. Det er en utfordring, men er det et problem?

Nei, det er ikke det. Nå var jeg hjerteløs ikke sant? Men, vent litt før du dømmer meg, for hvem vinner?

For det første vinner befolkningene i i-landene. Hvordan kan det ha seg? Jo, de slipper å subsidiere sitt landbruk og sitt landbruks eksport så mye. Tollsatsene på import av matvarer viser at der er rom for betydelig prisstigning før i-landenes import nærmer seg produksjonsprisen på matvarer i i-land. Der behøver dermed ikke bli noen prisøkning for forbrukeren. Her ender det altså med gevinst. På bekostning av slumbeboere.

Men også u-landene tjener på dette. Et land som Etiopia får 60% av sine eksportinntekter og har 80% av sin befolkning sysselsatt i jordbruket. Dvs. at 80% av befolkningen vil ha en sjanse for å tjene på denne prisoppgangen, og Etiopia har mulighet til å vesentlig bedre sin nasjonalinntekt. Bildet er tilsvarende i svært mange u-land, og jevnt over har u-land en mye større andel sysselsatt i jordbruket enn i-land. I Norge er prosentdelen tilsvarende 2,6% .

I prinsippet har altså u-land relativt sett mer å tjene på dette en i-land. I tillegg til at det øker nasjonalinntekten og inntektene til 80% av befolkningen, vil økt lønnsomhet i jordbruket også bremse befolkningsflukten fra landsbygd til slummen i storbyene i u-land.

Dersom en ville gjøre noe her, er ikke å angripe biodieselproduksjon på dette grunnlaget det rette. Angrip den heller fordi den er mye mindre miljøvennlig enn man tror pga lystgassutslipp (Nox). Skal en sørge for sin gode samvittighet her, burde en heller ta det vi tjener på reduserte landbrukssubsidier og øke bistandsbudsjettene med:)

Sitat: "Drep meg herre konge, men ikke med graut!" Snorre Sturlusson, Heimskringla

Soundtrack: Jeg er havren - (flere)

Foto: Wake up and smell the flowers - TC (modell: Stein Olav Paulsen)