Språklige Fehoder og Fåreskaller

Forleden kom en kompis og lurte på om jeg visste hvor Shell var. Ja, sa jeg 3 km den veien, på Kleppestø. Nei, sa han, ikke Shell, shell. Fortsatt 3 km den veien. Nei, han stønnet, Shell Arne. Han snakket selvsagt om Kjell Arne. Hyggelig fyr det, men færre og færre er i stand til å uttale navnet.

Noe tid før hadde en annen kompis spurt om jeg drev og sjekket meg. Sjekker hva? Sjekket meg? Sjekker hva på meg? Det tok gode fem minutter før jeg skjønte at han hadde spurt om jeg ”kjekket” meg. Eller alternativt ”tøffet” meg. Det potensielt konfliktfylte forsvant i språkforvirring.

Nå ser det ut som om schallabais-gjengen (den generasjonen som ikke kan uttale forskjellen på sj, skj, sj, kj, ki, ky men uttaler alt som om de har 2 i promille; schhh) har nådd reklamebransen. Fåreskallene i Tele2 (tilfeldigvis min leverandør av mobilteletjenester på min opplåste iphone 2.generasjon) har klart å lage en hel reklamekampanje på at folk ikke skjønner forskjell på sj- og kj- lyden.
”Born to be cheap” – ha ha (ironisk latter).



Forum for Fåreskaller kan ta opp nye medlemmer, Tele2 først i køen. De bidrar til å ødelegge det norske språk.

De som ikke helt takler sj/kj-forskjellen kaller det en forenkling av språket. Men det er ikke det. Språket blir bare mer forvirrende når stadig flere ord høres like ut. Rettskriving blir stadig vanskeligere når ordene høres like ut. Det er en brutalisering, ikke en forenkling. Det blir rett og slett vanskeligere å skjønne hva folk snakker om. Er det:

Kylling eller skylling
Kjede eller skjede
Shell eller Kjell
Killing eller skilling
Ski no eller kino
Skinn eller kinn
Skje eller kje

Det meste kan nok forstås ut fra sin sammenheng, men langt fra alt. Språket ødelegges, og blir et dårligere kommunikasjonsverktøy. Det er ingen tjent med. Så all verdens norskjlærere, her er deres misjonsbefaling, gak hen og la alle de små barna komme til kj-lyden før det er for sent.

Sitat: ”Språket er tankens antrekk” Samuel Johnson

Soundtrack: Hærteta hørt – Øystein Sunde