Dømrade Telenor, Schmelenor

Ok, dere er sikkert mange flinke, dyktige, hyggelige mennesker som jobber i Telenorsystemet, men dingdong hvor hinsides vanskelig den bedriften kan være å ha med å gjøre av og til...

Det er andre gangen jeg bestiller bredbånd. I begge tilfeller har Telenor måtte komme innom å gjøre noe "greier", en installasjonsjobb. Første gang gikk det galt. Det var et par år siden, og fyren fra Telenor koblet hele greien opp ned. Feil ledning i feil hull (det var bare to, så det var bare 50% sjanse for å treffe rett, den skal han ha). Dette var selvsagt etter det sedvanlige, "Hei nå er vi her" "Hvor da og hvem er dere?" "Nå er vi her og skal installere, har du ikke fått beskjed?" "Eh...nei..." "Har du ikke en hjemmeværende kone, slik alle andre har som kan komme og åpne for oss midt i arbeidstiden?". Ok, den siste der var mine egen oppfinnelse, men det selskapet operere jo som om folk kan gå fra jobben sin i tide og utide for å åpne for installatører. Vel, vel.

Det sedvanlige frem og tilbake, til slutt kom en kar med litt mer erfaring og år på baken, som faktisk kjente min far (de hadde duer sammen under krigen, som gamlingen pleier å si når gamle kompiser dukker opp som ugler i moseheimen). Han fikset, byttet ledninger og etter det virket alt.

Ny bestilling av bredbånd, etter flytting. Telenor eneste alternativ. Gud forby, men jeg måtte ha. (må ha, bare må ha - bredbånd). Telenor kom, Telenor gikk, Modem kom i posten, ingenting virket. De hadde ikke fått med seg at jeg hadde bestilt bredbånd. Eh....hva teknikeren gjorde hjemme oss meg den dagen? Installerte fasttelefon. Fasttelefon. Jaha. Som om det kunne dette meg inn å bestille telefonabonnement hos Telenor, eller fasttelefon overhode. Nåja.

Samme tekniker som fikset sist gang ingenting virket (ja, samme mann, fortsatt duekompis av far) kom igjen, og "loh behold" igjen, som ved magi får han alt til å virke. Det får meg til å mistenke at Telenor egentlig bare har EN montør (en skikkelig dyktig en til og med), og alle de andre som er ute, bare later som om de kan noe, helt til han egentlige montøren har tid til å se på det. Nåvel.

Det er nå problemene starter. Modemet, det trådløse, som Telenor sendte meg hadde knekt antenne. Dumme meg ignorerte regel nr. 1 når du har problemer (Regel nr 1. ved problemer er: Ikke ring Telenor, IKKE ring Telenor. Regel nr 2. er: Dersom du har ringt Telenor, er det ditt eget problem). Jeg ringte pliktskyldigst og ga beskjed om at der var en feil med modemet. Jaha. De ba meg sende det til dem, så skulle de sende meg et nytt. "Ja, men det virker jo, selv om antennen..." "Send det til oss..." ok, man krangler ikke undødig med statsselskap.

Jeg gikk til statsselskap nr.2 og sendte herligheten tilbake dit den kom fra. Trodde jeg. Det var en nulltankeoperasjon. Der var vedlagt adresselapp, og jeg sendte den i vei. Alt Ok. Men de to statsselskapene konspirerte og modemet forsvant ett eller annet sted mellom Florvåg postkontor og Telenors fakturaavdeling. "Kan ikke se ha mottatt".

Dermed måtte jeg betale 790,- kr for et modem jeg ikke har og som posten og Telenor har rotet vekk selv. Åt skogen med dem. Helvetursteikur som min venn fra Island ikke sier.