Helter...

Heltebegrepet sitter løst i dag. Bare siden seriestarten har en to-tre fotballspillere blitt utnevnt.

Jeg snakket en gang med en helt. Han lå i Marseilles på en oljetanker da den britiske marinen kom inn for å senke den franske i 1940, etter at Frankrik hadde kapitulert for tyskerne. Britene skjøt med 14 tommers skipskanoner over hodene på dem. for å treffe de franske slagskipene som lå innenfor dem.

Senere ble han og hans skipskamerater internert i Nord-Afrika. Han rømte sammen med en håndfull andre, og de rodde til Spania, kom seg til Portugal og Lisboa, og tilbake til England. Der gikk han inn i den norske handelsflåten igjen, og seilte konvoi. Skipet hans ble torpedert, han kom unna i live, mønstret på igjen.

Jeg snakket med ham i livets høst. Han fortalte meg sin historie, og foretrakk ikke en mine gjennom senkninger og andre farer. Tårene hans kom først frem da han fortalte om at de hadde hørt på radioen at kongen hadde måtte forlate landet. Mange tiår senere, da jeg snakket med ham, kom der fortsatt tårer i øynene hans når han tenkte på det. Følelsen av at alt var tapt. Men han la seg ikke ned, han kjempet videre på havene.

Han var en ekte helt. Om man sparker eller nikker en ball i et mål, gjør det ikke noen til en helt.

Da han og de mange andre krigsseilerne kom hjem, fikk de presentert et skattekrav fra den norske stat for de årene de hadde vært hjemmefra og holdt den allierte innsatsen for fred og frihet i live. Samtidig nektet man å utbetale den hyren som stod i rest. Velkommen hjem. En speselt begrenset stortingsrepresentatn sies å ha prestert å si at man kunne ikke utbetale det, for disse sjøfolkene ville bare drikke det opp.

Daglig legger norske styrker i Afghanistan ned lignende ofre som disse gamle helter. De er dagens helter. Men det er ikke alle som har lært av den skammelige behandlingen vi ga de gamle helter. Noen politikere fra venstresiden snakker i dag om våre nye helter som kjemper for fred og frihet og jenters rett til skolegang i Afghanistan, som denne spesielt begrensede stortingsrepresentanten fra den gang da.

Det finnes ingen ord for å beskrive den takknemlighet vi bør følr for de som risikerer sitt liv for vår alles fred og frihet. Det finnes ingen ord som kan beskrive skammen i å ikke gi dem den honør de fortjener. Nyttige idioter som tror alle kamper kan føres i diskusjonsklubber bak rødvinsglass med dristige meninger i ufarlige omgivelser, de er like ubrukelige som politikere som den spesielt begrensede stortingsrepresentant.

Støtt våre helter. La dem komme hjem som helter. De fortjener vår takknemlighet, ikke naive politikeres skamfulle nidkvad.

Sitat: "...også vi når det blir krevet, for dets fred slå leir" Nasjonalsangen, andre vers.