Like sannsynlig som å bli bitt av en løve på Bryggen

(Fotomontasje: Kristian Sivertsen, trykk på bildet for full størrelse ANBEFALES:))

Mine matematiske sjanser for tingplass er ikke bedret siden sist. Jeg aner ikke sannsynligheten for å bli bitt av en løve på Bruggen, men det aner meg at den er omtrent like stor som for at jeg blir valgt:) Sannsynlighetstallene her er kanskje unyttig kunnskap, men kunnskap er viktig. Derfor er dagens innlegg viet skolen.

I disse dager starter tusenvis av nye, håpefulle sin skolegang. Andre går et steg videre i sin kunnskapshenting og læring. Det mangler ikke på gode ønsker og råd fra foreldre, besteforeldre, søsken og ministre. Jeg har også mange av dem å gi. Men i en skole der man kan ha norsk i 13 år uten å lese verken Peer Gynt eller Terje Vigen, har jeg for en gangs skyld lyst til å ta en litt sarkastisk vinkling på det hele. Den politiske korrektheten kommer mot slutten. '

Kjære Lykke Liten. I dag begynner du på skolen for første gang. Etter å ha kjent deg i 5 år, vet jeg at du er en liten dækel. Som din voksenkontakt, har jeg derfor noen råd jeg vil gi deg, for å sikre at du lykkes i det norske systemet.

For det første må du huske på at skolen ikke er til for de smarte. De smarte klarer seg alltid. Det smarte er derfor å ikke virke smart. Vil du lære noe, er det smart å være dum nok til at læreren tror du trenger hjelp, men ikke så dum at han gir deg opp.

For det andre må du huske på at i Norge har vi en lov som heter ”Janteloven”. Derfor må du aldri la noen få vite at du er bedre eller flinkere enn dem. Viser det seg at du er et lite geni, så skjul det! Ikke la noen få vite det. Får de vite det, vil du bli mobbet, eller så vil de be deg om å gjøre leksene deres. Ikke forvent noe hjelp fra læreren her, for ”De smarte klarer seg alltid!” Du må aldri røpe at du har regnet alle stykkene i neste kapittel eller slikt. Det kan likne på elitetenkning fra din side, eller tilpasset opplæring, og den slags er noe av det enhetsskolen er mest redd for.

Leksene er et slit! Jeg vet det, men de gode nyheten er at du trenger stort sett ikke gjøre dem. Stort sett blir du nemlig ikke hørt i dem. Noen ganger er det innleveringer som må gjøres, men da bør du sette i gang en stor diskusjon med læreren. Forskning viser at læreren da ofte gir seg, og reduserer arbeidsmengden din.

Noen fag er ”vanskelige”. Spesielt matematikk er ”vanskelig”. Utnytt det! Klag mye på hvor vanskelig det er. Da kan du slippe mye arbeid, og i beste fall få ekstra hjelp, slik at du faktisk lærer noe.

Det første året kommer du ikke til å lære så mye. Kjemp mot lysten til å gjøre det. Husk at skolen først og fremst er en felles verdiarena, for å bygge det norske hus og skape gangs mennesker, ikke en læringsarena for å skaffe deg kunnskap.

Når du kommer til ungdomsskolen vil du oppleve at det blir mye bråk, rot og uro i klassen. Dersom du har lyst på å utnytte det til å få gode karakterer, så sitt stille, og sørg for å synes minst mulig. Erfaring viser at stille og hyggelige elever får bedre karakterer uansett hva de faktisk gjør. Dersom du har lyst til å bråke, så gjør det! Lærerne har ingen straff å komme med. Det har ingen konsekvenser. Kanskje kan du få en nedsatt ordenskarakter, men karakterer kan klages på.

Men, ikke bry deg om karakterene, i alle fall ikke de ti første årene. Du har rett til å komme inn på videregående skole på ett av tre valg, og du finner sikkert tre valg som passer deg helt greit. Dersom du ikke har karakterer i det hele tatt, fordi du har vært opptatt med andre ting enn å lære, så kan du komme inn likevel.

Det er lurt å tenke nøye gjennom valget til videregående skole. Dersom du har ambisjoner om å studere videre, gjerne på et fag på universitetet som har opptakskrav og er vanskelig å komme inn på bør du velge yrkesfag. Karakterene sitter nemlig løsere på praktisk- estetiske fag, og med studiespesialiserende påbygning her, er du sikret best mulig karakterer i forhold til ditt kompetansenivå. Observasjoner viser at forskjellen kan være mellom 20 og 40% i noen fag.

.

Dersom du ikke vet hva du vil, og vil ha det lettest mulig, og ikke bryr deg om karakterene, bør du velge studiespesialiserende. Studiespesialiserende er den nye ungdomsskolen, og her kan du middelhavsfare som du har vært vant til, og kanskje komme inn på et mer åpent studium siden. På dette valget vil du finne alle de kjente og kjære mekanismene fra ungdomsskolen, og lærere som fortsatt mimrer om den gang det het ”Gymnas” og elevene var kunnskapstørste. Målet med denne studieretningen er selvsagt ikke kunnskap, men russetiden. Russetiden er en god unnskyldning for å ødelegge det som er igjen av karaktersnittet, så fest på, og i verste fall kan du ta alt om igjen. Men hvorfor det? Innen den tid har NAV sikkert fått orden på sosialstønadsutbetalingene.

.

Følger du disse rådene, er jeg sikker på at du kommer til å oppnå det som er det høyeste målet med norsk, offentlig skole; å trives. Jeg er også sikker på at du ikke kommer til å tilegne deg en tøddel kunnskap. Men det er jo samfunnet og systemets skyld, så ikke tenk på det!

.

Ja, dette er en karikatur, men den skjuler noen ubehagelige sannheter. Internasjonale studier viser at norsk skole er for dårlig på tilpasset opplæring. Det rammer både de svake og de sterke elevene. Det er ikke slik at de flinke alltid klarer seg. Det er overraskende ofte at flinke elever blir dårlige i mangel på positiv forsterkning og utfordringer. Det må endres på.

.

Vi er uklare på målet med undervisningen. Vi bør tørre å si at kunnskap er nummer en, alt annet er sekundære mål, selv om de også er viktige. Lærerens marsjordre bør være kunnskap først, kunnskap sist, og alt det andre om det blir tid til overs. La læring og ny kunnskap skape trivsel.

.

Vi har en forhandlingskultur i norsk skole som er en utfordring. Lærere og elever oppfatter ofte kravene til arbeid og kunnskap som forhandlbare. Læreren kjøper seg mindre konflikt ved å stille mindre krav. Dette er godt dokumentert, og diskuteres i pedagogiske miljøer. Denne forhandlingskulturen må vi bort fra, fordi den reduserer vår felles læring. For å klare det må en gjenreise læreren som klasseleder. Mange, enn si de fleste lærere klarer dette bra. Men de mangler verktøy.

.

For eksempel må det være lov for en lærer å bortvise en elev. Vi skal gi alle muligheten til å være i den samme skolen. Men, som i kardemommeloven, ”man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil”. Når en eller flere elever plager andre, eller fratar resten av klassen læringsmuligheter eller kunnskap gjennom å skape uro og bråk, så kan ikke den ene elevens utageringsbehov få lov til å ødelegge andre elevers læring. Læreren må få flere virkemidler og større autoritet i egen klasse.

.

Vi må slutte å bortforklare og skjule resultatene. Når PISA-undersøkelsene viser at norske elever er dårligere i matematikk enn sine jevnaldrende i verden, og at de leser dårligere enn svenske innvandrerbarn, da må vi ta et tak, ikke bortforklare. Den eneste konsekvensen av å forsøke å bedre elevenes kunnskaper, er uansett at de lærer mer. Selv om det da skulle vise seg at PISA tok feil av en eller annen grunn, har vi jo bare oppnådd mer kunnskap og kompetanse hos den enkelte elev, og det er jo bare bra!

.

Når vi gjennomfører nasjonale prøver for å få vite hvordan det står til, da må også offentligheten få vite hvordan det står til. Sykehuskøene er offentlige og alle kjenner til dem. Man kan til og med se hva som feiler folk. I konkurransen om ressursene trenger vi også offentlighet om skolens utfordringer, slik at vi kan vite om den trenger mer ressurser eller om alt er bare bra.

.

Karaktersettingen i videregående skole viser en tendens hvor listen legges forskjellig på gymnas og yrkesfag. Tidligere var det kanskje naturlig. I dag er det mulig å bruke både yrkesfag og ”gymnas” som vei inn til å konkurrere om de samme studieplassene i høyere utdanning. Et regjeringsutvalg (Karlsen-utvalget) har foreslått at yrkesfag skal gi automatisk studiekompetanse (fyller opptakskravene til universiteter og høyskoler).

.

Det blir helt merkelig dersom det skal gjennomføres samtidig som listen legges 20-40% lavere for de samme karakterene på yrkesfag. Resultatet vil bli svært dårlige studenter, og helt urettferdig overfor de som har tatt ”gymnas”.

.

Jeg mener skolen trenger mer ressurser, både for å gi mer tilpasset opplæring, bedre kunnskapsoverføring, forskning på gode læringsstrategier og å gjenreise læreren som klasseleder.

.

I tillegg må vi tørre å gjøre følgende: Vi må legge janteloven til side, og la det bli kult å kunne noe. Det er jo kunnskapen vår som skal danne grunnlaget for fremtidens utvikling, og dess mer kunnskap vi deler, dess flere gode ideer og dess bedre fremtid. Tror jeg. Tror jeg så sterkt at jeg vil gå til valg på det!

.

Mitt råd til Lykke Liten? Jo, Norge trenger at du er annerledes. Tør å lære, tør å bli flink, les, jobb, stå på! Det vil gi deg en bra jobb, og alle trenger deg, for du skal skape fremtiden. Det er bedre at du bygger den på kunnskap enn på uvitenhet.

.

Sitat: “Education is the most powerful weapon which you can use to change the world.” Nelson Mandela

.

Soundtrack: Lykke liten – Sjonkel Rolf

.

Foto og fotomontasje: Kristian Sivertsen