Hva skal vi leve av etter at vi har pumpet havbunnen tom? Kollektivtrafikken!

Vi har sett det mange steder. Her i Hordaland har vi sett det i Odda og i Ålvik. Mo i Rana og Kirkenes er andre. Hjørnestensbedrifter legger ned fordi ressursgrunnlaget endres eller forsvinner. Du hører det når landbrukssubsidier diskuteres; ”Hva skal vi leve av om vi ikke skal leve av dette?”

Svaret er like enkelt som det er vanskelig: Vi skal leve av det vi har i hodene vår, vår kunnskap og kreativitet!

Det er vanskelig, men ikke umulig, der finnes mange i denne verden som lever godt uten å ha enorme råvareressurser å spise av. Ta nesten hele Europa og Japan feks.

Dersom vi skal leve av våre hoder – innovasjon og kunnskap, mener jeg det er noen trekk med det norske samfunnet vi må endre.

Det første og viktigste er at vi må begynne å verdsette kunnskap mer. Det andre er at vi må begynne å verdsette de som gjør ting annerledes og som er kreative og flinke mer.

Dette betyr at vi må oppheve Janteloven og begynne å gi ros til de som kan gå foran, de som skiller seg ut. Skolen må da slutte å konformere, og begynne å inspirere til kunnskapssøken og kreativitet. Det er ikke et mål å bli lik, det er et mål å bli likere (i forståelsen bedre) til å bruke kunnskapen og kreativiteten vår.

Tyskland er billandet foran noe. Men markedet for nye BMWer er begrenset. Det har de skjønt. Om noen få år vil (i følge miljøstiftelsen Zero) Tysklands solcelleproduksjon være en større industri enn bilindustrien. Det går an å finne på nye ting.

Norge har også et enormt potensiale på miljøteknologi. Vi er ikke gode nok til å utnytte det. Jeg tror det er ne av det vi skal leve av i fremtiden.

Feks innenfor fornybar energi burde vi kunne bli bedre. De store vindressursene i Europa finnes i Norge. Det kunne blitt en stor industri, men vi velger å la vær. Noe av årsaken er regjeringens håpløse fiasko da de trakk seg fra det fellesnordiske grønne sertifikat systemet (gir ekstra belønning til fornybar energi).

Vi må få opp et system for grønne sertifikater, slik at fornybar energi blir mer lønnsom enn forurensende.

I tillegg må vi bygge videre på systemer vi vet virker. Overgangen til blyfri bensin viser hvor effektiv avgiftletter kan være. Econ har vist i en rapport hvor effektiv Sveriges system for Nox-avgift har vært overfor svenske avfallsforbrenningsverk.

Det er et system der verkene blir pålagt Nox-avgift etter utslipp, og så blir hele avgiften tilbakeført til sektoren, men da i forhold til hvor mye energi som er produsert. Avgiften er relativt høy.

Det fører til at der er stor økonomisk gevinst for de verkene som slipper ut lite Nox per enhet strøm produsert.

Vi har forsøkt noe lignende for fiskeriflåten, men regjeringen rotet det til ved å gjøre ordningen nærmest umulig å bruke for fiskeriflåten.

For å få opp etterspørsel etter ny miljøteknologi, har jeg et forslag:
La oss starte med den enorme bussflåten i Norge. Bare i Hordaland er der 6-800 busser som går daglig, hele dagen. De fleste bruker diesel. Hva om vi ville at alt skulle over på alternativt, miljøvennlig drivstoff?

Mitt forslag er at vi innfører en svnesk modell, der bussenes Co2-avgifter (dieselavgifter/mineraloljeavgift) økes til bensinnivå, men hele avgiften (inkl. dagens avgifter) kompenseres til kollektivtrafikken basert på antall passasjerkilometer.

Da ville vi oppnå følgende:
- Vi ville skape et nytt marked for miljøteknologi som norske engeneeringmiljøer kunne bygge fremtiden på
- Kollektivtrafikken ville få en enorm vitamininnsprøytning, spesielt der det finnes passasjerer til bussene.
- Flere ville tatt bussen
- Klimautslippene ville blitt redusert
- Nullutslippsløsninger som bane og trolleybuss ville blitt utrolig mye mer lønnsomme, fordi de ikke blir belastet avgift, men ville fått kompensasjon.

Dette er bare et eksempel. Våre egne avfallsverk burde også underlegges samme system, samt vår kraftkrevende industri. Det vil gi vinn-vinn situasjoner som vil skape et norsk marked for ny, miljøvennlig teknologi som kan eksporteres...og som vi kan tjene mer på enn ren råvareeksport.

Sitat: ”Morgendagen tilhører dem som forbereder den i dag” Malcolm X

Soundtrack: En bussjåfør ☺