Rød tirsdag:(

Jaha, så blir vi sittende med Jens, da. Dæng! Jeg manglet bare 45.009 stemmer (41.588 i forhold til utjevningsmandat). Jeg må ta meg en alvorsprat med de 9, de kunne i alle fall stemt Høyre, slik at jeg fikk et pent, rundt tall.

Jeg innrømmer at jeg er skuffet. Skuffet over at vi ikke fikk et annet flertall, og skuffet over at det gråeste av alle grå partier i Hakkebakkeskogen fortsatt skal lede dette landet. Dersom det er noen der ute som kan komme med et argument for hvorfor man skal stemme på den institusjonaliserte grå katten og middelhavsfareren DNA, så tar jeg gjerne i mot. Kanskje det er fordi de er litt som den norske folkesjelen, full av motstridende hensyn og ikke helt for eller mot noe. Eller er det fordi de på mystisk vis har programmert seg inn i vårt...ja nettopp, DNA.

Vel, det til side. Det var et ekstremt jevnt valg. For tallnerder, kan en observere at det er altså valgsystemet vårt som velter både Venstreleder Lars Sponheim, og et regjeringsskifte.

Måler man etter oppslutning i landet, hadde den borgerlige blokken (H+F+V+K) 49,6% av stemmene. Den rød/grønne hadde 47,7. Justerer en for diverse småpartier og deres definisjon av seg selv, har de borgerlige 50,5%, og de røde 49,3 (0,2% er fordelt med så små stemmetall at de ikke gir promilleoppslutning). I en EU-avstemning ville vel Anne Enger Lahnstein ha sagt at folket har talt!! Folket vil ha en borgerlig regjering. I vanlig terminologi (der bare de som får representanter telles) er stemmetallene 51-49 i borgerlig favør. "Folkets nei" var 52-48.

Vårt valgsystem er imidlertid ikke slik. Stemmer i små fylker teller mer enn store. Hvert enkelt fylke er en egen valgkrets, og dermed blir utslagene annerledes. Folk i Finnmark, Nordland, Sogn og Fjordane sender mange flere stortingsrepresentanter per velger til Oslo enn Hordaland, Rogaland og Oslo selv.

Dermed holder et tap i folket til en seier. Var det noen som nevnte George Bush og Floridavalget? De på venstresiden som raljerte over at det gikk an å bli president uten flertall i folket, bør nå ta en titt på det norske valgsystemet. Distriktsbonusen gir seieren til Jens.

Så er det da Lars Sponheim. Lars skulle egentlig ha vært på tinget, om folket i Hordaland hadde fått bestemt. Oppslutningen om Venstre tilsier ett mandat fra Hordaland. Imidlertid, som vi her på bloggen har vært innom, så fører systemet for tildeling av mandater (delingstallene) til en del rare utslag. Her slår det ut slik at selv om det egentlig er Venstre som skal ha mandatet, så faller det til Ap fordi det første delingstallet er 1,4 og ikke 1. (for en mer utførlig forklaring, se tidligere blogginnlegg)

Det som rett og slett skjer er at de borgerlige taper på valgordningen, både i forhold til kretsorganiseringen og i forhold til delingstallene. Venstre mangler rundt 460 stemmer i Hordaland. Dersom Høyre og Venstre hadde stilt liste sammen, hadde der i steden vært 2000 stemmer til gode.

Ingen ting av dette endrer valgresultatet, men det er et paradoks at de med flest stemmer ikke vinner valget.

Hvor gikk så stemmene?

Dette vil være bakgrunn for diskusjon og forskning. Fra fugleperspektivet ser det ut som:

a) Frp beholdt sine

b) Ap tok noe fra SV

c) Høyre vant tilbake taktiske stemmegivere fra sist valg fra Venstre

d) KrF tapte noe til Høyre, Frp og Ap

Men det stemmer ikke helt, og dermed heller ikke de forklaringene som gis nå.

Det som kan se ut til å være en sannsylig forklaring, er den om Venstre-velgere til Høyre. Høyre tapte i 2005 ca. 1,6 prosentpoeng til Venstre. En del av disse stemte kort og godt taktisk for å få Venstre over sperregrensen. Der var egne sms-aksjoner på dette. Antydningsvis er ca. halvparten av velgermassen tilbøyelig til å faktisk gjøre det. (Dagbladet 14/9)

Dersom alle disse returnerte, utgjør det ca. halvparten av Høyres fremgang. Resten må da komme fra flere kilder, bla. Krf og fra nye årskull/hjemmesittere.

Sv vil normalt tape mest til Ap, og det har de nok også gjort denne gang. Mesteparten av Aps fremgang kan nok spores der.

Frp har hatt en høy lojalitet, ingen tvil. Det skjuler at der sannsynligvis har vært en høy trafikk frem og tilbake mellom H/Frp og FrP/Ap.

KrF taper normalt like mye til hver side, og har nok bidratt både til Frp, Høyre og Ap denne gang.

Det er den mest sannsynlige forklaringen. Hvem som har skylden for det, skal jeg ikke si, men der er en del "sannheter" som en skal legge merke til:

1. Høyre har normalt ligget mellom 15 og 22%. Vi er tilbake der nå, det er bare unntaksvis at vi dupper under det nivået, sist valg var et slikt unntak.

2. Når Ap stiger, stiger Høyre, og SV taper

3. Venstre har siden splittelsen i 72 hatt problemer med å karre seg over 4%. Sist valg var et unntak.

Slik sett er dette mot normalt.

Det atypiske er Frp og Krf (og tildels at Høyre bare får 17,2)

Krf skal normalt ikke være mindre enn Sp, og der må ha vært en del trafikk mellom Sp og Krf i favør Sp her. KrFs nivå er for lavt. Tiden vil vise om Frp har overtatt en del av deres velgere permanent.

Frp har nådd et nytt platå. Det stopper sannsynligvis ikke der. Men i neste runde må de ta velgere fra Arbeiderpartiet for å øke oppslutningen. Dermed tror jeg vi vil se et enda mer velferdsorientert Frp i neste periode.