Skolesprøyt fra de avstandsforlskede

Jeg er generelt ganske tillitsfull i forhold til eksperter og professorer. Jeg stoler på at mennesker som har brukt så mye tid og er så smarte faktisk vet hva de snakker om.

I det siste har jeg oppdaget en liten detalj som har gitt meg litt mindre tiltro til noen representanter for denne gruppen. Det dreier seg om en gruppe skoleforskere. Jeg vil kalle dem de avstandsforelskede, fordi jeg mistenker dem for å elske skolen fra avstand, og ikke egentlig sette seg inn i skolehverdagen.

Vel, det til side, en av dem som egentlig burde være velkvalifisert, Svein Sjøberg, har uttalt seg til Nrk om Pisa-tester og testing generelt. Hans uttalelser er det litt vanskelig å vurdere om kommer direkte fra ham, eller er hentet fra en kommentar han har gitt i magasinet Bedre Skole (du finner link til artikkelen her)

Der oppsummerer han resultatene fra en spørreundersøkelse som har vært hos utdanningsforbundets medlemmer.


Ikke overraskende er de overveiende skeptisk til PISA.

Kritikken går noe slikt:.
1. PISA er ikke korrekt
2. PISA måler de feile tingene
3. Det er for mye testing i norske skole og for mye rapportering
4. Undervisningen bør være forskningsbasert
I tillegg slenger Sjøberg på at tester gjør skolen dårligere, og en av hans kolleger mener skolelederne allerede vet hva de er gode og dårlige på. Sjberg påstår også at noen fylker gir rektor bedre lønn målt etter PISA resultat. Det siste vil jeg ta en faktasjekk på i morgen.

Til dette har jeg følgende kommentarer:
PISA er korrekt. Det er faktiks ingen ting som tyder på noe annet. Alle svakheter til tross, det virker som det er korrekt resultater. Der finnes store myter blant norske lærere om at andre land måler bare et utvalg av de beste, men dette er ikke rett. Det representerer et tverrsnitt av elever på alle evnenivåer. Integrerte elever måles også der de ikke er intergrerte. Noen skoler trener ekstra på matematikk, språk og det som ellers testes, og blir gode på det. Kanskje en tanke for norske skoler også.

PISA måler kunnskapsnivå. Norsk skole har mål utenom kunnskap, det måles ikke. Neivel, og hva så? Ingen av norsk skoles mål skal stå i motsetning til kunnskap, er det meningen. Dersom de gjør det, må vi ta en diskusjon, som etter min mening bør ende med at kunnskap får forrang framfor sosialisering.
Norsk skoles mål er også kunnskap. Å måle en del av målet er betydelig bedre enn å ikke måle i det hele tatt. Eller; noe kunnskap er bedre enn ingen kunnskap. Dersom vi er dårlig i basisfagene, betyr det ikke at vi er gode på alt det andre, det betyr at vi vet at vi må bli bedre i basisfagene.

Det er for mye testing. Vel, la meg spørre; hvor mange ganger i løpet av et år får elevene prøver i disse basisfagene? Jeg vil anta ca en gang i måneden, så la oss si halvparten, ca 5 prøver i året i hvert fag. I løpet av 10 år er det 50 prøver hvert fag, altså 200. Dette er det lærerne alltid har gjort.

Gjennom nasjonale prøver og PISA blir det lagt til 2+2 prøver i løpet av skoletiden, altså 4. Det er 2% av prøvemassen som det må rapporteres på.
Dette er ikke problemet! Problemet er at vi vet for lite, ikke for mye.

Det understrekes i svaret der en overveiende del mener PISA er for snever og at en egentlig trenger mer kunnskap, altså mer rapportering på bredere kriterier. Det betyr jo mer testing og rapportering.

Olav Ragnvald Thilesens kommentar er kanskje den beste beskrivelse. Han mener testing er unødvendig, fordi skolelederne allerede vet resultatet.

Det er misforstått av flere grunner
Dersom skolelederne er synske, er det interressant, men uten systematisk kartlegging vet de ikke hva de er sterke eller svake i på skolen deres. Da har de egentlig heller ikke noe grunnlag for forbedring. De er nemlig ikke til stede i klassen i undervisningen til andre lærere. Sannheten er at de fleste bygger sin ledelse på ekstremavviksunngåelse, og tiltak blir satt i gang når situasjoner er blitt så uholdbare at kolleger eller foreldre tar bladet fra munnen. I min tid som politiker kjenner jeg til 2 oppsigelser blant 4.000 lærere. Det er kun mulig fordi der ikke foregår en systematisk kvalitetskontroll.

Skolelederne vet ikke, fordi det undersøkes ikke. Det fører til en dårligere skole.

Kansje bør en gå i seg selv her og spørre; er dere mot testingen fordi dere ikke liker resultatet?

Det kan virke slik. Også artikkelen referert over er full av forklaringen på hvorfor vi ikke bør bry oss om at elevene er dårlige i basisfagene. Men det kan være verd å legge til en kommentar her; tror dere at fordi de er dårlige i basisfagene, så er de bedre etter de andre målsetningene vi har for skolen? Svaret er selvsagt at det vet vi ikke, det er i beste fall en logisk svikt å påstå det, og det vil vi ikke vite før vi sjekker.

Jeg ser frem til diskusjonen, for her antydes det at vi må være dårlige i vårt eget språk, matematikk og engeslk for å kunne bli gangs mennesker. Det, mine ærede professorer er det rene vås!

Jeg tror det er på tide at norsk skole gir opp kampen mot virkeligheten og PISA og begynner å lære barn mer av basiskunnskapene.

...og så skal jeg sjekke hvor professoren har det fra at noen fylker lønner rektorer basert på PISA-resultater.

Sitat: "It is, in fact, nothing short of a miracle that the modern methods of instruction have not entirely strangled the holy curiosity of inquiry." Albert Einstein

Soundtrack: "Preacher man"