
Uten at det helt kommer frem i norsk presse, er Obama-administrasjonen i ferd med å seile inn i farlig farvann. Da tenker jeg ikke på krigene i Irak og Afghanistan, men på presidentens oppslutning.
Siden han overtok som president har Obamas "approval rating" sunket sakte, men sikkert. Nobelpristildelingen ga ham faktisk et lite hopp, men trenden fortsetter i følge Gallup er han nå på omkring 53% som synes han gjør en god jobb. Hvordan Nobelprisen påvirker dette på lang sikt er usikkert, utdelingen i Oslo vil sannsynligvis gi ham et lite hopp i %.
Nå er det ikke uvanlig at "approval rating" varierier, som man kan se på diagrammet under.
Presientene har med andre ord hatt svært varierende popularitet. Truman og Johnson tok over midt i en periode, og nøt godt av sympatien for den døde presidentet, og er vanskelig å sammenlikne med. Nixons periode endte som kjent i skandale, og kan heller ikke brukes til å dra generelle konklusjoner. Fords periode gikk overaskende bra, med tanke på baggasjen han startet med, men er også noe helt utenom det vanlige. Da står vi igjen med Eisenhower, Kennedy, Carter, Reagan, Bush snr, Clinton og Bush jr. som sammenlikningsgrunnlag.
Bush´første periode var preget av 11. sept. 2001 og angrepet på WORLD TRADE CENTRE. Men, når det nærmer seg valg, er mesteparten av "commander in chief" glorien forsvunnet. Nå ligger han omtrent der Obama er i dag. Han vinner valget mot John Kerry. Approval rating på 50% er altså tilstrekkelig. Men, utviklingen er klar, et høydepunkt om samler nasjonen, og så sklir det nedover. Obama er i dag der Bush var etter 4 år. Problemet er at Obama har 3 år igjen.
Clinton var en president som unngikk de store internasjonale katastrofene. Lewinsky-skandalen kommer etter at han har slått Bob Dole i gjenvalgsrunden. Clinton ligger stort sett godt under Obamas tall, helt til det blir klart hvem som er mulige motkandidater. Bob Dole er ikke noen stor slager hos amerikanerne. Nå er det Vietnamkrig-unnalurerne som råder grunnen.
Bush snr. er muligens den best kvalifiserte presidenten etter krigen, med et mulig unntak for Eisenhower. Han er den siste krigsheltpresidententen (Eisenhower, Kennedy, Bush snr). Etter hans tap taper alle krigshelter, og det er unnalurerne som vinner (Clinton, Bush jr). Vietnamkrigsgenerasjonen tar over. Bush taper over frykt for amerikanske arbeidsplasser og økonomien. Hans "approval rating" falt med økonomien. 40% virker som en for lav måling til å kunne komme tilbake.
Men, Reagan gjorde det. Han klarte, som Clinton å bedre sin popularitet etter et fall som tok ham 10-12% dypere ned enn Obama halvannet år før valget. Men, igjen møtte han en motkandidat som måtte hatt hjelp fra oven for å kunne vinne.
Carter var aldri noen populær president. Han og Reagan har nærmest identiske fall på popularitetsskalaen, men Carter klarer aldri å komme seg opp igjen. Økonomien og det at man ikke klarte å løse gisselssituasjonen i Iran, får ta mesteparten av skylden. Uansett, "approval rating" i de lave 40% er faresignal.
Kennedy fikk aldri sjansen, men se en på tallene hadde han ikke hatt noe problem i valget i ´65.
Eisenhower var så populær i sin første periode, at jeg er overrasket over at noen turde å stille opp mot ham i ´56.Det disse figurene viser er at "approval rating" i seg selv ikke sier noe om Obamas sjanser før neste valg. Fortsetter den trenden vi når ser og han havner rundt 40% til neste år, er han i farelandskapet. Da må han ha oppgang i økonomien og en ikke altfor strålende motkandidat ved neste valg for å vinne.
Diagrammene er hentet fra Wall Street Journal (http://online.wsj.com/public/resources/documents/info-presapp0605-31.html)
Tegneserie: Doonsbury, New York Times
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar