Fredag i Gøteborg (SE/EU)

Gøteborg er en fantastisk flott by, og jeg har gode minner herfra. Beliggenheten ved Gøtaeelven der den renner ut i stredet mellom Danmark og Sverrige, og ikke minst det flotte byplanmessige grepet som Avenyn er, gjør det faktisk til en meget hyggelig by å vandre i.

Bare så synd at jeg opplever byen fra innsiden av en kongressal på Gothia Towers/Svenska Mässan. Vel, det er jo egentlig slik det skal være når en er her på jobb.

Conference of Peripheral Maritime Regions, eller Perifere (Europeiske) Maritime Regioners Kongress. Ikke vær overrasket nå, men Hordaland er en av dem. Det dominerende antallet delegater her er fra EU-land, naturlig nok, ettersom 80% av innbyggerne i Europa (70% dersom en inkluderer Russland) er EU-borgere.

I vest-Europa deler vi utenforskapet med minstatene Lichtenstein, San Marino, Andorra, Island og ”giganten” Sveits.

Sittende her på denne konferansen blir konsekvensene av dette utenforskapet åpenbare. Det vi tror er økt selvråderett, blir i realiteten til redusert selvråderett gjennom at vi må forholde oss til alle reglene EU vedtar, men påvirkningen vår på de samme reglene er i beste fall indirekte.

En av de kanalene vi har til kommisjonen er gjennom denne typen organisasjoner.

Her sitter vi da og diksuterer fremtidens maritime politikk, fremtidens fiskeripolitikk og fremtidens miljøpolitikk i størrelser som betyr noe; nemlig det europeisek nivå.

Det er sannheten vi velger å se bort fra, nemlig at uansett hva vi foretar oss på disse områdene, har det i den store sammenhengen ingen eller liten betydning så lenge vi ikke får med oss andre. Den europeiske samtalen om disse temaene har vi effektivt meldt oss ut av, gjennom vårt utenforskap.

Som en litt forvirret skøyteløper insisterer vi på å går 10.000 meteren i motsatt retning av alle andre, å spille vår fotball på en egen banehalvdel. Problemet er bare at motstanderlaget er like stort, og scorer lettere på et forsvar med kun en midtstopper og ingen sidebacker.

Eller sagt på en annen måte. Ingen kan tvinge EU eller USA til å bøye seg for regler de ikke er enige i. De er for store og viktige. Norge må bøye seg for alle regler de bestemmer seg for å innføre, enten vi er med i EØS eller utenfor. Alene er vi et lett offer for andre lands proteksjonisme, det være seg straffetoll på laks eller andre varer.

Vi glemmer ofte at 50%, altså halvparten av alt vi produserer i Norge blir eksportert! Vår største, tradisjonelle handelspartner er Sverige. 68% av vår eksport går til EU. Våre viktigste eksportland er følgende (i rekkefølge etter eksportstørrelse)
1. Sverige (14,2%)
2. Tyskland (12,9%)
3. Kina (7,5%)
4. Danmark (6,8%)
5. USA (6,4%)
6. Storbritannia (6,2%)

Ingen andre land tar over 5%. Disse 5 landene tar over halvparten av vår eksport. Tyskland og Sverige alene tar en fjerdedel. (Kilde: SSB: http://www.ssb.no/emner/09/05/muh/tab-2009-09-15-03.html)

Spillereglene disse 3 store politiske enhetene velger å legge (feks Kinas proteksjonisme) påvirker direkte vår mulighet til å eksportere, hva vi tjener på eksporten og hvilken velferd vi kan tillate oss. (Tre store politiske enheter tar 82% av vår eksport, og altså 40% av alt vi produserer).

Hvem er det som bør være redd her, kunden som kan kjøpe fra hele verden eller selgeren som tydeligvis bare har tre kunder? Bortfall av en av disse feks gjennom en implementering av tollregler lik de vi smeller på dem som vil eksportere landbruksprodukter til oss, ville fjerne hele lønnstillegget for ett år.

Hvor kan vi påvirke?

Der er i hovedsak to sikkerhetsmekanismer vi kan påvirke. Det ene er WTO (http://www.wto.org/), det andre er EU. WTO er vi med i, sammen med 152 andre medlemmer. Deres vedtak er like bindende som EU-vedtakene er for EU&EØS medlemmer. Likevel velger vi å synes at i en klubb med 153 medlemmer har vi nok innflytelse til å ville være medlem, mens i en klubb med 27 blir vi for små.

Forstå det den som kan. Spør du meg, gjelder det å være med der vi kan. EU er et sted vi kan være med. Alternativet er bare å godta alt de kommer med uten å ha en stemme i det hele tatt.

Sitat: ”To safeguard democracy the people must have a keen sense of independence, self-respect, and their oneness.” Gandhi

Soundtrack: Beethovens 9 (Europahymnen) (Ode til gleden/Schiller)