Sommerblogg 6: Bensinpriser

Bensinpriser er en gåte. De ser ut til å bevege seg uavhengig av oljepris og universet ellers.

E24.no forsøker i en artikkel (les den her) å belyse dette. De bommer selvsagt i sin overskrift der de sier "Oljeprisen ned 45%, Bensinprisen ned 5%". Det får det til å se ut som om der er en direkte 1:1 sammenheng her, det er det jo ikke. De korrigerer bildet litt i artikkelen.

I Norge er det nemlig slik at store deler av bensinprisen er avgifter.

På en bensinpris på 12,62 som tydeligvis er snittet nå. ser det slik ut:

2,52 Moms
0,87 Co2-avgift
4,46 Bensinavgift

7,85 Sum avgift

3,31 Råvarepris (bensin levert fra rafineri)

1,46 Fortjeneste og bensinstasjonens kostnader

Det gir en ca 44% avanse, noe som egentlig ikke er spesielt spektakulært, og etter sigende en 10% fortjenestemargin, som egentlig er helt ok.

Det er likevel den høyeste marginen i Europa, (kilde: Norsk Petroleumsinstitutt) om en tar en rask omregning av bensinstatistikk i Europa og forutsetter samme råvarepris (bensinstasjonene betaler verdensmarkedspris på bensinen).

Sveriges tilsvarende fortjenestemargin er 0,30kr, altså ca. en femtedel (lavest i Europa, og Danmarks er ca 1,04kr, altså ca 2/3 av den norske. Sagt på en annen måte:
Med norske marginer koster bensinen:
12,62

Med svenske marginer burde den kostet:
11,46 (-9,2%)

Med danske marginer burde den kostet:
12,20 (-3,5%)

Siden avgiftene utgjør så mye, så skulle et oljeprisfall på 45% slik vi nå har opplevd, utgjøre ca 20% bensinprisfall.

Prisen sank med i underkant av 9%, altså under det halve. Best kan dette sees dersom du sammenlikner dieselprisen. Den har sunket med 21%, altså omtrent det bensinprisen skulle ha sunket med.

Men det er noe rart her. For et år siden var råoljeprisen altså nesten dobbelt så dyr som i år. Regner en tilbake, ser en da at der i fjor, etter avgifter og råvarepris, var negativ avanse på bensin. Det vil altså si at bensinstasjonene/oljeselskapene betalte deg for å kjøpe bensin.

Hvordan kan det gå til? Jo, samtidig var dieselprisen omtrent lik bensinprisen. Det er jo merkelig, ettersom det er ca 1,5kr/liter i forskjell på avgiften for de to drivstoffene, og de vanligvis er priset noenlunde likt utenom avgiften. (Gjennomsnittlig forskjell på diesel/bensin eks. avg: 8 øre/literen i Europa, kilde: se over)

Der kan jo ha vært spesielle prisutslag på verdensmarkedet i fjor, men med unntak av den muligheten, ser det ut som om man i fjor subsidierte bensinen gjennom å ta en ekstra høy pris på dieselen i Norge. Det er ikke sikkert det så helt slik ut for forhandlerne, på grunn av ordninger med subsidier og bonuser fra deres leverandører, men totalt sett kan det se ut som dieselkundene i fjor ga bransjen en ekstra høy avanse i forhold til bensin. Dvs. diesel hadde samme avanse som alltid, bensin hadde ingen.

Nå er vi tilbake til normalen, og dermed har bensinprisen sunket mye mindre enn dieselprisen. Begge har derimot totalt sett sunket mye mindre enn de skulle. Du har fått del i ca. halvparten av prisnedgangen for bensin. Resten har blitt hos oljeselskaper og bensinstasjoner.

Dermed kan du glede deg over tre ting i det du legger ut på din finanskriseinspirerte Norgesferei:

1)
Vi har Europas høyeste bensinpris, 32 øre/literen høyere enn neste og 4,64 kr/l dyrere enn billigste. Det bør gi det en deilig god miljøsamvittighet der du slipper ut Co2.

2)
Bensinstasjonene har Europas desidert høyeste avanse per liter, 5 ganger høyere enn søta bror.

3)
Vi har Europas (og sannsynligvis verdens) høyeste bensinavgifter, så for hver liter bidrar du med 7,85kr til velferdsstaten. Bergen Oslo t/r er det 785kr til skoler, barnehager, sykehus og opera.

God bilferie! Du har aldri kunnet tatt den med så god samfunnssamvittighet. Kjør for velferdsstaten! Di vet du betaler for mye for bensinen både til staten og oljeseskapet, så nyt det.

Sitat: "Jeg koblet gasspedalen min til bremselysene mine. Jeg trår på gasspedalen folk bak meg bråstopper, og jeg blir borte foran dem" Stephen Wright (am. forfatter og skuespiller)

Soundtrack: Taxman - The Beatles

Sommerblogg 5: iphonevirus

Jeg er smittet. Det er mange av vennene mine også. Jeg tror ikke det finnes en kur, og vi er veldig glade for å være smittet.

Jeg innrømmer at de fleste av mine venner er ...til tider unormalt opphengt på dingser. Ikke sykelig. Det er ikke sykelig, det er jo helt normalt. Se bare reality-showet "Big Bang"*.

Nå er vi imdidlertid smittet av virus. Iphone virus. Halvparten av vennegjengen har det, halvparten har det ikke. Den ene halvparten sitter stadig og kjæler med og småtrykker på "telefonen" sin, den andre delen skjønner ikke meteren av hva vi holder på med.

Det skjedde noe med oss da vi gikk over til iphone. Før, da vi hadde andre (usj) telefoner, tok vi den gjerne frem av og til, og følte oss litt naken dersom vi ikke hadde den med.

Nå er det helt annerledes. Den tas frem, den ligger fremme, den kjæles med, sjekker noen sider på nettet, ser om alle sangene fortsatt er der, sjekker epost annenhvert minutt, evt spiller litt dersom ingen ser direkte på deg. Når du ikke har den med...vel det skjer bare ikke, men dersom den glemmes hjemme, så føleer du det som om hele verden skal rase sammen. Du føler deg sosialt isolert, urolig, nervøs (hvor er den, har noen stjålet...herregud jeg må hjem å sjekk, noen kan jo ha brudt seg inn mens jeg var her...). Og Naken. Naken foran en stor folkemengde. Du føler et tap av status, der du før kunne trekke frem iphonen og vise "se hva jeg har", sitter du nå grå og uinteressant uten leketøyet, statussymbolet, informasjonssentralen, kommunikasjonssentralen, kort sagt navet i livet ditt.

Dette er ikke overfladisk statusgreie, dette stikker dypere.

Dette er fascinasjon, glede over å finne noe som endelig gjør det du ikke visste at du hadde behov for at "telefonen" din gjorde, og gjør det enkelt. (Vi har selvsagt tidligere sloss med alle andre lamme forsøk på å lage noe som når dette til knærne).

Dette er kjærlighet.

Kjærlighet er sårt og vart, så ikke mobb oss, og ikke kall iphonen min for en telefon. Den er så mye, mye mer. Jeg vet at det en eller annen gang vil komme en dings som er bedre, raskere og stiligere. Jeg vet at jeg da vil bedra min iphone. Men akkurat nå er det ekte kjærlighet.

Sitat: "Apparently we love our own cell phones but we hate everyone else's" Joe Bob Briggs

Soundtrack: pac man





*(ok, det er ikke eeegentlig et reality show, det er en sit com, men det føles skremmende virkelighetsnært av og til. Jeg mener alle ville jo hatt en H. G. Wells tidsmaskinreplika i full størrelse).

Sommerblogg 4: Dårlige unge mannlige sjåfører

Gårsdagens Bt gir myten om unge menn bak rattet en ny runde. I en artikkel (se her) underbygger de igjen myten om at unge menn er dårlige sjåfører.

Det er en myte. (Se min blogg av 25/9-09, eller sjekk Trafikksikkerhetshåndboka). Unge menn er innblandet i flere ulykker på veien simpelthen fordi de er på veien, i motsetning til unge kvinner, som ikke kjører bil like ofte. I forhold til antall km kjørt, er unge kvinner mer ulykkesbelastet enn unge menn. Bt er unøyaktig, altså.

Nok om det, poenget er at ulykkene må ned. En måte er jo å følge eksempelet fra unge kvinner, å rett og slett holde seg borte fra veien.

Det er dessverre ingen god ide. De som kjører lite, er oftere innbalndet i ulykker enn de som kjører mye.

Arttikkelen peker også på en annen faktor; (endringene i) kjøreopplæringen ser ikke ut til å ha veldig mye å si for ulykkesfrekvensen.

Det er ikke så rart, de fleste vet at det er først når du må kjøre alene at du faktisk lærer å kjøre. Det er litt som å gjøre mattestykker med fasit foran deg, når kjørelæreren har fasit og egne bremser, skjer det sjelden noe galt.

Kanskje er det eneste som ville fungere følgende:
Å lage realistiske øvelsesbaner der ungdom får forsøke seg alene, uten kjørelærer i bilen, og øve seg på å kjøre bil uten fasit. Med dagens teknologi er det ikke noe problem å gjøre det virtuelt, eller å ha kamera og lydopptak slik at kjørelærer kan gå gjennom med den håpefulle etterpå.

I tillegg hadde det kanskje vært en ide for politiet å ha flere fartskontroller på steder som faktisk er ulykkesbelastet, og ikke bare der det er størst bøtepotensiale.

Sitat: "Tålmodighet er noe du beundrer hos bilføreren bak deg, og hater hos bilføreren foran deg" Mary McCleary

Soundtrack: Tut-tut sier onkels bil...

Sommerblogg 3: Han er faktisk død?

Jeg har kjøpt to Michael Jackson-album i år. To ganger "Thriller", faktisk. Det var ikke for å lytte selv, det var som premie til quiz-vinnere på vår 21-års mimiringsfest for russetidn. Tiden går.

Jeg kan ikke kalles noen stor fan av Jackson. Det var Nina i vår russeklasse som var det. Jeg var Springsteen-mann, jeg. Tror til og med jeg nevnte ham i en stil siste året på gymnaset. Læreren var Springsteen-fan også, så det passet bra ;)

Men likevel grep jeg meg i å flippe innom kanalen som sendte direkte fra minnehøytiden i går. Det var ikke på grunn av alle de fantastiske artistene som opptrådde, heller.

Frem til i går var der nemlig en liten urolig tanke som lurte i mitt bakhode:

"Tenk om han ikke er død? Tenk om dette bare var tidenes største PR-stunt, og vi ville få se det største comebacket siden Lazarus?" Innerst i hodet mitt var der noe som forventet at han skulle sprette opp av kisten, moon-walke ned den røde løperen, og med et "ooohh" og et "aaahh" lansere sitt hemmelige og nyinnspilte album "Resurrection - The King of Pop part II".

Det er ikke bare det at jeg er treg i oppfattelsen og grunnleggende skeptisk, det er også det at det hadde vært helt i tråd med alle de sprø markedsføringsstuntene den industrien har gjennomført. Tenk bare på den enorme MJ-statuen som de seilte opp Thamesen forbi Tower Bridge.

Men, det skjedde ikke. (Jeg er fortsatt ikke 110% overbevist om at det ikke KAN skje)

Så da hviler Michael Jackson i fred. Endelig får han fred. Ingen paparazzi, voldelige fedre eller plastiske kirurger kan nå ham der.

Sitat: "This is it!" Michael Jackson under presentasjonen av konsertene han aldri fikk gjennomført

Soundtrack: Thriller - MJ

Avistegning: "Non Sequitur" Wiley Miller (9/12-2003, faktisk)

Sommerblogg 2: Våt i håret

For ca en uke siden tok jeg ett blikk på værmeldingen og ett på møtekalenderen, og tok fri. Møtekalenderen var blitt sommertynn, værmeldingen var spektakulær.

Derfor er det på tide å gi meterologene en takk, meldingen slo til og jeg fikk en nydelig feriuke. I den tro at sommeren var over for denne gang, slik den ofte pleier å være heromkring etter en flott uke, så er jeg nå på jobb igjen. Både i dag og i går ble jeg våt i håret, og ting tydet på at mine værmistopier skulle slå til.

Men, se så fikk fanden...

Nå meldes det igjen om strålende vær mot onsdagen:) Denne gangen kan jeg ikke ta ferie, resten av ferien er planlagt og tilrettelagt uavhengig av vær. Så da er det bare å ønske dere som har fri fra onsdag og utover hjertelig til lykke med finværet og ferien:)

Jeg skal sitte her og jobbe, håpe at airconditioningen tåler trøkket (vinduer mot syd, her blir det varmt, ja), og være litt... unnelig* på dere med fri:)

Sitat: "Tre ting kan ikke skjules lenge: Solen, Månen og Sannheten" Buddha (som aldri kom til Bergen, tydeligvis)

Soundtrack: Sunshine Reggea - Laid Back

*unnelig: hyggelig alternativ til "misunnelig" når du virkelig unner noen noe, og ikke er misunnelig men bare vil ha det samme, uten å ta det fra dem som har det. Ok, så er det ikke egentlig et ord, men det kan jo bli?

Sommerblogg 1: NRKs sommerkonkurranse

Radiokonkurranse. Min gode kollega Håkon Matres stemme lyder i høyttaleren. Jeg må bare svare, tenk om ingen gjenkjente ham? Det hadde nok ikke skjedd, men OM, så hadde det ikke vært bra. Jeg ringer.

En times tid senere ringer NRK. Jeg ser det er NRK, kjenner igjen nummeret. Konkurransen er helt ute av hodet, NRK pleier sjelden å ringe med mindre noe har gått galt. Jeg vrir hjernen for å finne ut hve galt jeg nå har gjort, da. Jeg kommer ikke på noe, og tar telefonen med litt uro, klar til å svare på noe jeg ikke aner,

Konkurranse. Jeg skal få være med i konkurransen. Jaha. Jeg kjenner mitt velutviklede konkurranseinnstikt våkne til liv. Det veksler mellom jeg skal vinne/dette kan aldri gå bra. Hodet kverner vekselsvis mellom mulige spørsmål og "dette betyr jo ingenting". Konkurranseinstinktet hører ikke på det øret. Alle sanser skjerpes, det pleier jo gå ganske bra på pub-quiz, og dette ligner jo. Minus pub og øl, da.

Første spørsmål; Matrefjellene under krigen, motstandsstyrke. Burde vite det. Har til og med intervjuet en av dem som kjempet der oppe. En av våre mange helter fra den tiden. Kompani Linge? Nei, Bjørn West.

Andre spørsmål; Sartor senter. Enkelt;), for en gangs skyld

Tredje spørsmål; når bompengeringen i Bergen ble innført...hmm...burde vite det der, ok, kjapp hoderegning, 2 år med Bakke, 4 år med Friele, 16 år med Ap før det...1985? Bommer med ett år, tror jeg bommer med to. Jeg aksepterer at jeg ikke får for den, har jo vært med på å vedta x antall bompengeprosjekter for å få nødvendige veier, så burde vite det der.

Utslagsrunde, er skikkelig dårlig på å gjenkjenne låter på sekundet. "Jeg vil ha en blå ballong". Ok, skulle bare mangle, kanskje eneste låten jeg kan ta så fort, faderen pleide å synge den til meg da jeg var liten.

Jeg vant. Jøss. Urgh. Ny runde i morgen? Javelja. Jeg kjenner konkurranseinstinktet begynner å røre på seg igjen. Lurer på hva de vil spørre om da...

Sitat: "I know nothing except the fact of my ignorance."
Sokrates, fra Diogenes Laertius, "Lives of Eminent Philosophers"

Soundtrack: Jeg vil ha en blå ballong - Arne Bendiksen