04 juli 2011

Ingen siviltjeneste?

Regjeringen har bestemt at de vil legge ned siviltjenesten fra nyttår. Derfor innkalles ikke nye mannskaper denne høsten. Det er en feilslått politikk, og kanskje ulovlig.

Ulovlig, fordi det i militærnekterloven §§10-11 står klart at de som får fritak SKAL gjennomføre avtjene en sivil verneplikt av like lang varighet som de som er inne til ordinær førstegangstjeneste. Regjeringen kan gi nærmere bestemmelser, men det er om utvidet tjeneste, ikke om innskrenket.

Dette går det nok an å komme seg unna, ingen kommer vel til å reise sak på det grunnlaget, selv om regjeringer bør bestrebe seg på å følge de lover Stortinget vedtar.

Det vektigste spørsmålet er om dette er særlig lurt. År for år har det blitt færre som ber om fritak slik at de havner i sivil tjeneste. Det skyldes både at det er færre som ber om fritak, og at de som ber om fritak nå, ofte nekter noen form for tjeneste. Siden vi ikke lenger fengsler folk for det, så er det blitt lettere.

Dermed har antallet i sivil tjeneste sunket fra 3000 til 345. Er det derfor smart å fjerne den?

Nei, mener jeg. Det er tre grunner til det.

Den første er at verneplikten er noe så gammeldags som en ordning som lærer folk opp til at en har et ansvar overfor land, samfunn, familie, venner og seg selv. Det er ikke så mange slike ordninger vi har igjen, ordninger der du må yte noe for landet og fellesskapet, ikke det for deg. Det er skatten og verneplikten. Ordningen er viktig for å understreke dette vårt felles ansvar: å ta vare på hverandre, å forsvare hverandre.

Den andre er at vi har fortsatt behov for et forsvar. Dersom det blir for lett å bare nekte og slippe unna med det uten å bli avkrevd noe innsats, er det sannsynlig at flere kommer til å gjøre det. Konsekvensen er at enda flere ber seg fritatt fra ordinær tjeneste. Det er grunnleggende urettferdig at de som er ærlige og vil ta sitt ansvar for landet, blir belastet med ett års tjeneste mens de som ikke gidder, slipper helt unna. Der har siviltjenesten bidratt til en jevn fordeling av byrder. Det er rettferdig.

Den tredje grunnen, er at de 345 faktisk fyller en viktig rolle i frivillige organisasjoner og i omsorg. De er 700 varme hender som gjør en innsats som ellers ikke ville blitt gjort, fordi en ikke har råd til å ansette noen i full lønnet stilling. Dette perspektivet er også viktig. 345 mennesker løser ikke bemanningsproblemer, men det blir et hull etter dem som ikke fylles.

Jeg synes i alle fall regjeringen kan vente til etter Stortinget har endret loven med å endre praksis. Nå er et lovforslag på høring. Normalt skal ikke lover iverksettes før etter høring og lovendring i Stortinget. Det er en meget uheldig praksis, og forvaltningsmessig uholdbart, dersom regjeringen begynner å iverksette lovendringer før de er gjort.

Sitat: "Med lov skal landet bygges" Magnus Lagabøter

Soundtrack: Stakkars store sterke karer - The Mohn Keys





1 kommentarer:

Thomas R sa...

Min tanke om almenn verneplikt:

Der bør være tre valgmuligheter:

1. "Vanlig" militærtjeneste
2. Samfunnstjeneste
3. Sivilforsvar

Samfunnstjeneste blir litt som siviltjeneste i dag, men mer meningsfylt og med mer positivt fortegn. Avtjent samfunnstjeneste må være like verdifullt som de andre to (CV etc).

Det nye jeg ønsker meg er Sivilforsvar, som da blir opplæring i å håndtere forskjellige typer kriser som rammer infrastruktur og befolkning. Stikkord: førstehjelp, brannslokking, håndtering av flom, ras, skred, strømbrudd mm...

...med en sånn løsning jeg skisserer vil der være mye mindre rom for fritak, og ALLE må inn til tjeneste, dvs. både kvinner og menn, uansett stilling og samfunnslag.

Det gis mulighet for å utsette verneplikten eller få den tilpasset/redusert ved forsørgeransvar. Tjenesten bør til en viss grad være nyttig i forhold til den enkeltes yrke og interesser.