tom-christers klister

MediaBy.bgo?

2012-01-12T14:13:00.001+01:00

Manchester/Salford i Storbritannia har skapt et interssant konsept. Gjennom å samle medibedrifter, studiofasiliteter og universitetets mediautdanning. Gjennom dette har de sørget for en tett og kompakt mediaby der aktører som blant annet bbc og University of Salford Manchester utfordrer hverandre, samarbeider og lærer av hverandre.

Jeg tror det er grunnleggende viktig å få til noe liknende i Bergen.

Vi kan aldri bli flest, derfor må vi bli best. Hordaland, Bergen og Vestlandet er små i forhold til mange andre regioner i Europa, og på mange måter i forhold til Osloregionen.

Når vi ikke kan trekke til oss virksomhet og prosjekter gjennom den tyngdekraften som kommer av å være størst, må vi finne måter å utnytte våre fortrinn på. Ett av dem er at med noe mindre miljøer, kan det være lettere å få kontakt mellom sentrale beslutningstakere, og dermed lettere å utnytte samarbeidsmuligheter mellom aktører.

Dette er også viktig i forhold til å holde TV2 i Bergen. Sammen med i noe mindre grad NRK Hordaland TV er dette hjørnesteinsvirksomhet, som fungerer som nav og basis for hele film- og tv-sektoren i Hordaland og Bergen. Alle de mange små produsentene og produksjonsselskapene er avhengige av disse store aktørene. Dermed er det startegisk viktig å beholde feks TV2 i Bergen.

Skal vi klare det, må vi i fremtiden tilby noe som gjør det til en konkurransefordel å være i Bergen.

En slik konkurransefordel kan være synergiene mellom de forskjellige miljøene i Bergen. Gjennom å tenke på samme måte som Media CityUK, og samlokalisere noen av de viktigste miljøene, kan vi oppnå en kritisk størrelse gjennom samarbeid og samlokalisering, som kan konkurrere med andres størrelsesfordeler.

Vi kan oppnå flere viktige resultater samtidig.

Gjennom et tett forhold mellom og fysisk tett lokalisering av universitetets mediautdanning og bedrifter som BT, BA, NRK og TV2, vil studentene komme tettere på sine fremtidige arbiedsgivere. Dette vil gjøre studiene mer attraktive og åpne nye muligheter for forskning, og ikke minst master- og bachelorprosjekter. Denne sammenhengen vil både bidra til at det blir lettere for studentene å lære hva som er kravene i dagens mediaindustri, og til at disse mediabedriene får de nye ideene raskere enn tilsvarende konkurrenter.

Dermed har vi en vinn-vinn situasjon for akademia, studenter og industri. TV2s lokalisering vil trygges, fordi de ikke kan finne samme muligheter andre steder. Universitetet vil også trolig trekke til seg de beste studentene, fordi ingen andre kan tilby dette tette forholdet til den virkelige industrien, og dermed deres fremtidige arbeidsplasser.

Vi får en selvforsterkende spiral som forsterker kvaltet, attraktivitet og konkurranseevne på alle plan.

Når en legger til at dette også gir muligheter til vesentlig mer effektiv bruk av ressurser gjennom sambruk av infrastruktur som studio og etterproduksjonsfasiliter, får en også en modell som økonomisk innebærer et konkurransefortrinn.

I tillegg tror jeg at med så mange dyktige journalister, flm- og programskapere på samme sted, så vil de utfordre hverandre og konkurrere ubevisst med hverandre. Det er også en viktig dynamikk, som jeg tror, sammen med de andre synergieffektene, vil kunne gjøre Bergen til en av de mest konkurransedyktige lokaliseringene for mediaindustri.

Det vil i sin tur sikre denne industriens fremtid og nye arbeidsplasser og verdiskapning, samtidig som det sikrer at Bergen og Hordalands stemmer og historier blir hørt i tv, film og nyhetsmedia. Både ut fra et næringsmessig, kulturpolitisk og utdanningsmessig hensyn er dette en stor mulighet og grunnleggende viktig.

TV2, NRK, BT, BA, og universitetet snuser nå på dette, og planene er allerede konkrete nok til at man har en reguleringsplan på trappene. Jeg tror det er strategisk viktig at vi støttet opp om disse planene for å gjøre Bergen til Norges Mediaby. Eller hva med mediaBy.bgo

Og så var det bare å vente

2011-09-12T11:15:00.001+02:00

Hektisk ja, hektisk har det vært. Så hektisk, faktisk, at jeg ikke har hatt tid til å oppdatere bloggen skikkelig. Beklager det. Nå er det bare å vente på dommen. Det er i dette øyeblikket en vet hva slike reality-deltakere føler før det avgjøres om de er med videre eller ikke. Jeg er spent, veldig spent.

Jeg må få lov å takke alle de mange som har gjort en innsats denne valgkampen. Ingen nevnt, ingen glemt.

Tegneren Øyvind Tumyr har laget sin versjon av valgkampinnspurten. Som en kan se er ikke SV med på den, de er på en annen kant av landet i buss. Velgeren løper for livet mot stemmeurnen med partiene hakk i hæl.

Jeg vil bare takke alle som var med, og takke for forståelsen hos alle de vi har forsøkt å påvirke i løpet av valgkampen. Dersom noen synes vi har vært litt ivrige, er det fordi vi faktisk tror på det vi holder på med, og er engasjerte:)

Her er noen ivrige sjeler fra sent torsdag kveld. Høyre var som vanlig sist til å gå hjem fra valgboden.

Så nå er det opp til dere. Stem etter egen overbevisning, og husk mitt favorittsitat:

Sitat: "All needed for evil to succeed is for good men to do nothing" Edmund Burke

12 punkter i handlingslammelse, eller Ap og Vestlandet

2011-08-30T15:06:00.001+02:00

I denne vår lokalvalgkamp, har "lokalpolitikerne" Trond Giske og Jens Stoltenberg tatt seg på tur rundt vestlandet for å presentere et Næringspolitisk program, må vite. Programmet likner litt på en ballong. Glatt på utsiden og tomt inni.

I USA har man noe man kaller 12-trinnsprogrammer. De dreier seg ofte om å gå ned i vekt eller kutte røyken eller rusmidler. Ap har tydeligvis latt seg inspirere til et 12-trinnsprogram for næringsliv på vestlandet. En får være glad de ikke driver med den andre typen 12-trinnsprogrammer, for dette var tynt.

Svarer de her på utfordringene med overstyrende og kostnadskrevende ekstrarunder med fylkesmannen? Svarer de her på økte skatter og avgifter og reguleringer som feks den særnorske formueskatten på bedrifter? Svarer de på hvordan vi skal møte tiden etter oljen? Døm selv, her er en gjennomgang:

Punkt 1: "Morgendagens arbeidsplasser"

Mål: Å skape færre nye arbeidsplasser (40.000) de neste fem årene enn det ble skapt de siste fem årene (60.000). Det tror jeg de klarer om de får beholde makten.

Konkrete tiltak: Ingen

Punkt 2: "Fornybar energi"

Mål: "Vestlandet skal bli ledende på bruk av ordningen (med grønne sertifikater) og utvikling av ny miljøteknologi. Eh, ja, ettersom mesteparten av den energien som kvalifiserer for grønnes sertifikater produseres her, så blir vi nok ledende på det ja, uten at vi gjør noe som helst. Vi ER ledende på utvikling av ny miljøteknologi, så takk for at vi får lov til å fortsette med det vi holder på med.

Konkrete tiltak: Ingen

Punkt 3: "Olje og gass"

Mål: "Fortsette styrkingen av norsk olje og gassvirksomhet"
Jaha. Hvilken styrkning? Den som kommer på grunn av økt oljepris? Påvirker Ap den?

Konkrete tiltak: Ingen

Punkt 4: Sjømat

Mål: "Vestlandet skal være best på utvikling på ny teknologi og kompetanse"
Ok, feil preposisjonsbruk til side. Igjen, dette er vestlandet allerede. Takk for at vi får holde på med det vi holder på med.

Konkrete tiltak: Ingen

Punkt 5: Felles reiselivsstrategi

Mål: "Flere reisende og økt verdiskapning". Bare synd at dette arbeidet allerede er satt i gang av Vestlandsrådet, og at en allerede har samarbeid om Fjord Norge som destinasjonsselskap/markedsføringsselskap og på Norwegian Centre of Expertise Fjord Tourism. Tre av fire kandidater som figurere på bildet av Aps fylkesordførerkandidater var med på vedtaket. Dårlig husk?

Konkrete nye tiltak: Ingen

Punkt 6: Maritime næringer

Mål: ...Ikke så lett å finne ut av

Konkrete nye tiltak: Ja, "næringen må bidra med flere læreplasser". Den samme næringen som bidrar med så mamge læreplasser de kan allerede.

Punkt 7: Kompetanse og utdanning

Mål: Bedre samsvar mellom næringslivets behov og utdanningstilbudet. Javel, det er fint, men her i Hordaland har de ikke hatt ett eneste forslag i forhold til tilbudet i videregående skole som har forsøkt å løse det. De har heller ikke antydet noen slike tiltak. Men der ER en lovregel som sikrer at elevene får ett av tre utdanningsønsker oppfylt, enten det passer med næringslivets behov eller ikke.

Konkrete tiltak: Nei

Punkt 8: Forenkling av virkemiddelapparatet

Mål: "forenkling av regelverk og byråkrati som gir innsparing fore vestlandets næringsliv med 1-2 mrd". Spennende. Kanskje de har tatt med seg noen av Høyres forslag, som feks. å innskrenke fylkesmannens rett til innsigelser som medfører store kostnader og forsinkelser, eller kankje legge ned fylkeskommunen? Nei. Ikke denne gang.

Konkrete tiltak: Ingen

Punkt 9: Næringsliv og konkurransevilkår

Mål: "legge til rette for utvikling av sterke næringsklynger og samarbeid mellom kompetansebedrifter og næringsliv". Hvor misforstått om enn så vakkert. For det første består næringslivet på vestlandet av kompetansebedrifter, men OK, de kan sikkert samarbeide med seg selv.
Men, det som kunne bedret konkurransevilkårene, en fjerning av den særnorske formuesskatten på arbeidende kapital i bedriftene, nei, den, den gjør de ingenting med.

Konkrete tiltak: Ingen

Punkt 10: Fergefri E39

Mål: Å realisere E39 som fergefri korridor + Vestlandet skal sikres en god sjøtransport. Det åpenbare spørsmålet er selvsagt hva god sjøtransport har med fergefri vei å gjøre. Flytebro, kanskje? Enten har man vel sjøtransprt eller så kjører man på vei. Men, helt enig i målet. Spørsmålet er bare da hvorfor Ap i 12 år fra 1998 iherdig motkjempet ethvert forsøk på å få til en fergefri løsning mellom Stord og Bergen. Hadde de stemt for den gang, hadde arbeidet vært i gang i dag. Så velkommen etter. Samtidig ser Osveien ut til å henge fast i regjeringen.

Konkrete nye tiltak: Ingen, fylkestingene har for lengst gjort vedtak om dette

Punkt 11: Aktivt eierskap og forutsigbare rammevilkår

Mål: Forutsigbare, stabile og konkurransedyktige rammevilkår. Jaha, er det i dag slik at regjeringen fører en politikk som gir uforutsigbare, ustabile rammevilkår som ikke er konkurransedyktige? Jeg mener siden dette er nye forslag? Ja, til en viss grad er det jo slik. Ta igjen feks. formueskatten som norske bedrifter må betale, men som utenlandske bedrifter slipper. Der snakker man om rammevilkår som ikke er konkurransedyktige. Ja, og feks. det at bompengeandelen er så høy at vestlandsbedriftene bruker dobbelt så mye på transport av varer som østlandsbedrifter. Gjør de noe med det? Nei, for når det kommer til:

Konkrete tiltak: Ingen

Punkt 12: Innovasjon

Mål: Styrke innovasjonsevnen. Det er et mål de fleste i denne verden deler. Ikke noe nytt der. Hvordan skal de gjøre det? Ikke en ide presenteres i dokumentet. Som på punktene over, når det kommer til:

Konkrete tiltak: Ingen verdens ting.

Sjelden har jeg sett så fremtredende politikere si så mye og si så lite. Her er egentlig ett konkret tiltak, og det er det næringslivet selv som skal gjennomføre.

Det næringslivet på vestlandet trenger er nye veier, så la oss komme i gang med Osveien, Sotrasamband og Hordfast.

Det næringslivet på vestlandet trenger er at den særnorske formueskatten på arbeidsplasskapende kapital fjernes!

Det næringslivet på vestlandet trenger er fagarbeidere og ingeniører. Så la oss utdanne flere av dem.

Det næringslivet på vestlandet trenger er mindre statlig overstyring og strafferunder via fylkesmannen, så la oss gi kommunene tilbake råderetten over eget areal.

Næringslivet på vestlandet trenger mye, men for det meste klarer de seg godt selv. De trenger at vi politikere holder fingrene unna og lar dem drive med det de kan. Aps 12-trinnsprogram klarer de seg godt uten, unntatt på ett punkt: Vi trenger en fergefri kyststamvei!

300.000 som ikke kan lese

2011-08-29T14:18:00.001+02:00

For å kunne ta skikkelig del i dette samfunnet, må du kunne lese. Informasjon, skjema, søknader, reklame, bøker, internett, vårt samfunn blir mer og mer skriftlig. For å være sikker på at du hevder dine rettigheter, får det du har rett og krav på, må du kunne lese. 300.000 voksne nordmenn leser så dårlig at de har problemer med å fungere i samfunnet (sitat Aftenposten). Likevel stemmer de rød-grønne i mot et Høyre-forslag om å gjøre noe med dette.

Har du noen gang søkt om skoleplass, byggetillatelse eller en annen offentlig ytelse/tillatelse. Da må du kunne lese og skrive. Eier du en mobiltelefon, tv-abonnement eller har du et kredittkort. Da må du kunne lese for å kjenne abonnementsvilkårene og betalingsvilkårene.

Samfunnet og livene våre er skriftliggjort. Du kan like det eller ei, men uten å kunne lese og skrive skikkelig, kommer man ofte til kort. Du får ikke utdanning. Du får ikke bygget hus. Du får ikke de stønader du har krav på. Du får ikke dine rettigheter ivaretatt, fordi alle klager til offentlige innstanser skal være skriftlige.

Rett skal være rett. Noen av de 300.000 har kraftig dysleksi eller andre lidelser som gjør at de ikke kan lese. Da snakker jeg ikke om blinde og svaksynte, de kan lese, de leser Braille.

Likevel blir det en stor gruppe igjen som kan lære å lese, men som ikke har gjort det. Analfabetisme kaller vi det når det gjelder andre land.

For den enkelte er dette ofte et personlig nederlag. Mange forsøker å skjule det ved å unngå situasjoner der de må lese eller skrive. Det blir som sagt stadig vanskeligere. Selv håndtverkere må i dag være gode til å lese og skrive for å holde rede på alt papirarbeide og alle tillatelser.

For mange betyr det at de ikke får jobb, mange går arbeidsløs, de får ikke fullført utdannelse, de havner i sosialkøen.

Derfor er det viktig å få bukt med denne norske analfabetismen. Det kan bare skje gjennom en veldig målrettet innsats mot de som sliter med lesingen. Høyre hadde et forslag i Stortinget som de rød-grønne stemte ned. Men det er jo ingen ting i veien for, i dette kommune- og fylkestingsvalget, å ta ideene derfra og bruke dem lokalt.

Når vi har bygget et samfunn som krever at du er god til å lese og skrive, så må vi også sørge for at alle samfunnet borgere kan lese og skrive.

prikk - prikk - prikk

2011-08-25T15:23:00.001+02:00

Overskriften beskriver at dagens lett humoristiske vinklede innlegg lett kan støte sarte sjeler. Så her er en advarsel, dersom du ikke tåler sterk ordbruk, nesten av nordnorsk kvalitet, og som kanskje bare den vidunderlige varaordføreren i Bergen er den eneste som kan komme unna med, så ikke les videre.

Illustrasjonen under er hentet fra et virkelig google-søk (bare forsøk selv), og til tross for det sterke språket, var den så sjarmerende at jeg må ta den med her. Den dukket opp på facebook, og da måtte jeg jo prøve selv:)

Som dere ser, så har Google et bedre forslag når du tast prikk-prikk vestlending. Det kan man jo godt forstå:) Og ja, selvsagt måtte man forsøke, så dersom du skriver prikk-prikk østlending så kommer der IKKE noen andre forslag...

Jeg må bare umiddlebart si at jeg mener at man ikke skal bruke dette uttrykket om den ene eller den andre, bare så det er sagt.

Men, frustrasjonsovervekten som googlesøket demonstrerer, kunne kanskje vært litt lavere, dersom de som sitter med makten der øst hadde sett litt ut over høyblokkene i Oslo, og kanskje gjort følgende:

- Insett at i dette langstrakte landet, kreves det et løft for samferdsel for å krysse fjorder og fjell, feks. gjennom å realisere fergefri kyststamvei mellom Stavanger og Bergen.

- Sett at den industrien som ikke lenger finnes på det sentrale Østland, faktisk fortsatt lever her vest, og at den trenger en politikk som fremmer innovasjon og industriell utvikling

- Hevet den ubåten som ligger som en udetonert kvikksølvbombe utenfor Fedje.

- Overlatt litt makt til kommunene, slik at ikke statens representant (fylkesmannen) overprøver oss hele tiden etter prinsipper som virker fastsatt langt fra virkeligheten

Men, uansett, så er vi glad i østlendingene også, altså :)

Kommunedelplan for regnvær

2011-08-17T13:14:00.001+02:00

I det spøkefulle hjørnet, til mine gode, danske venner:

Akkurat nå skinner solen, men det gjør den jo ikke alltid heromkring. Ei heller i dejlige Danmark. I København tar man nå konsekvensen av det. Der lanseres nå i følge bt (Berlingske Tidende, ikke Bergens Tidende) en egen skybruddsplan*, eller kommunnedelplan for regn, om du vil.

(Se her for mer info)

Det høres slett ikke ufornuftig ut, det, heromkring finnes det jo rutiner for ekstremnedbør/flom/ras.

Men. i København faller det omkring 560mm nedbør i året. Her på berget ca 2300mm i året. Kanskje vi kan sende et kort til kommuneadministrasjonen i København og si at de kan slappe av frem til de når meteren i alle fall. Eller vi kan lansere konseptet "fjell" for dem, en formasjon som er veldig praktisk for å få regnet til å renne sin vei. Jeg hører de ikke har innført fjell i Danmark ennå :)

Jeg tror i alle fall ikke vi skal foreslå en kommunedelplan for regn her. Det blir litt som å foreslå en sandplan i Sahara. Jeg sier sandplan i Sahara, for jeg frykter danskene faktisk har en isplan for Grønland...

Sitat:
"Hvor er dog Danmark deijligt
her er intet absolut
Noget er forbudt, og noget
meget strengt forbudt
men alltid er der lisom
underfundig føjet til
- naturligvis undtagen
hvis De meget gerne vil"
- Piet Hein

Soundtrack: Hvalen Valborg - Shu bi du a

*København har i sommer hatt problemer med voldsomme skybrudd som har oversvømt veier og drenering.

Royalt overtramp

2011-08-17T08:58:00.001+02:00

Kurt Oddekalv er flink til å bruke sterke virkemidler. Men, av og til overdøver virkemidlene budskapet.

Så også nå i forbindelse med fiskerimessen, da han benyttet et besøk fra Kong Harald på messen til å dumpe illeluktende avfall for å få oppmerksomhet om sin sak.

Sak til side, dette mener jeg er en helt uholdbar aksjonsform, og et eksempel på respektløshet overfor Kongen som er langt over streken.

Vi har et konstitusjonelt monarki i Norge. Kongen og kongefamilien representerer nasjonen og ideen Norge. Kongen er ikke en politisk skikkelse, men en samlende nasjonal institusjon hevet over politikken.

Som politikere og aksjonister er det derfor ikke rett å involvere kongehuset til inntekt for et politisk syn, ei heller å benytte kongehuset for å få oppmerksomhet om en politisk aksjon. Det truer den nøytrale og nasjonalt samlende rollen konghuset skal ha.

Billigst på kollektiv?

2011-08-16T12:43:00.001+02:00

Vi har mange ganger sagt at Hordaland/Bergen har noen av de laveste kollektivprisene i landet. Kanskje på tide å dokumentere det litt:)

Det er ikke helt lett å sammenlikne slike priser. Systemene er forskjellig fra fylke til fylke. Feks. er sonelengden forskjellig. Det betyr at mens du i Bergensområdet kan reise feks. fra Kleppestø på Askøy til Åsane (ca 25km) for laveste takst, er disse sonene ellers i Norge betydleig mindre. I Osloområdet hopper prisen opp med en gang du passerer grensen til Akershus, og i Stavanger er også sonene mindre. I Troms er hver sone 10 km.

Dette gjør det vanskelig å sammenlikne, fordi avstandsprisingen er forskjellig fra sted til sted

Litt forenklet tilsvarer soneområde i Bergen 2-5 soner i andre storbyområder. Hovedtyngden av de reisende ligger nok rundt en avstand på 2 soner (15km), selv om det er vanskelig å finne nøyaktige tall på dette. Bybanestrekningen ville feks vanligvis vært 2 soner. La oss gjøre det enda vanskeligere, de fleste steder er det ikke avstanden, men kryssing av en sonegrense som utløser neste takstnivå. Det betyr at en veldig kort reise mange ganger kan koste mer enn en lengre reise innen en sone. I Hordaland er dette løst ved at to soner koster det samme som en, andre steder er dette ikke slik.

La oss først se på enkeltbillett/enhetstakstområde:

Bergen/Hordaland: 25
Stavanger/Rogaland: 26-31
Oslo: 27-40
Tromsø: 27-60
Trondheim: 30 (Trondheim likner Bergen i sonestruktur)

Her trenger en ikke gjøre noe særlig omregninger for å se at Bergensområdet er billigst, uansett. Dette utgjør ca 40% av de løste billettene i vårt område. I Oslo koster det 26 dersom en løser billett på automat og 40 dersom en gjør det på bussen. Krysser en grensen til Akershus, koster det 30-40 kroner.

Ser en på månedskortene, som utgjør i overkant av halvparten av reisene, må en gjøre en justering i forhold til sonegrensene for å få sammenliknbare priser. Her er det forutsatt at en krysser en sonegrense, dvs reiser i to soner i de områdene som har det opplegget. Dette tilsvarer omtrent lengden på bybanen.

Da får en denne sammenlikningen:
Bergen/Hordaland: 660 (dette gjelder for enhetstakstområde+en sone)
Stavanger/Rogaland: 700 (to soner)
Oslo: 590/980 (innen Oslo/Krysser til Akershus)
Tromsø: 910
Trondheim: 585

Her ligger da Bergen/Hordqaland som nest billigst, litt avhengig av hvor langt du reiser. Trondheim er billigst på månedskortet.

Hvem er billigst totalt sett?

Det avhenger litt av hvordan du reiser, og hvordan du betaler, selvsagt. Men i forhold til den sammensetningen som er mellom reisende i Bergensområdet i dag, betaler ca 40% hver gang, og ca 60% med periodekort. Gjennomsnittlig betaler da reisende følgende billettpris:

Bergen/Hordaland: ca 18kr (17,92)*
Trondheim: ca. 19kr (19,02)

Det er dermed god dekning for å si at vi har noen av de laveste kollektivprisene i landet. På enkeltbilletten, og på hvor langt du kan reise med denne, er vi definitivt bllligst. På månedskort er vi en av de billigste. Totalt sett er vi billigst.

Det er et godt bidrag til høy kollektivandel og bedre luft.

*Forutsatt 50 reiser i hver periodekortperiode

Endelig i gang igjen

2011-08-15T14:17:00.003+02:00

Vi er i gang med en valgkamp som blir spesiell. Spesiell siden så mange stemmer som burde vært hørt, ikke lenger høres. Vi har dem med oss i våre hjerter.

Spesiell også fordi vi nå skal bevise at demokratiet, toleransen, kjærligheten er sterkere enn dette. Mer enn noen gang er det viktig å vise at vårt demokrati tåler dette. Derfor er det nå med hevet hode vi skal starte valglampen. Vi skal vise at det frie ordskiftet ikke kan kues,det er vår rett, og det er vår plikt å bevise det. Det fortjener dette demokratiet.

Men fylket driver med saker som er viktige. Vei, buss, videregående skole, og vi i Høyre vil være med å bestemme hvordan dette skal løses, vi tror nemlig vi har bedre løsninger enn de andre på dette.

Vi har styrt nå i 8 år i fylke og kommune. Noe av det denne valgkampen handler om blir å forsvare det vi har oppnådd, feks:
Valgriheten for elevene, at elevene selv kan velge hvilken skole de vil gå på
Retten til gjøre unna videregående skole litt fortere, om en har evnene til det
Et av de laveste frafallene i videregående skole
Anbud i kollektivtrafikken, uten dette vill hver 5/6 bussavgang vært borte
Vegbygging - vi er norgesmestre på vegbygging i forhold til forutsetningene da fylket overtok riksveiene.

Men mest dreier det seg om hvordan fremtidens Bergen og Hordaland skal se ut, hvordan vi skal bygge videre verdens mest sjarmerende Bergen og verdens flotteste Hordaland.

For å gjøre det må vi forberede fremtiden i dag!

Vi må gjøre skole til et bedre sted å lære, for å gi våre barn det de trenger mest; kunnskap og kompetanse

Vi må sørge for at flere fullfører vgs slik at vi får flere arbeidsgivere og arbeidstakere og færre mottakere

Vi må bygge fylle og by ut videre med vei og infrastruktur som gjør at vi kommer trygt og effektivt fram

Vi må øke antallet avganger i kollektivtrafikken, spesielt i de sntrale områdene, slik at vi får flere til å velge bussen og banen og får bedre luft.

Det er godt å være i gang!

Sitat: All needed for evil to succeed is for good men to do nothing - Edmund Burke

Soundtrack: Political science - Randy Newman

...

2011-07-25T08:58:00.004+02:00

Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!
(Frans av Assisi)

Mine dypeste kondolanser og medfølelse til alle som er mistet, har mistet noen av sine kjære og til de som er skadet og deres pårørende. Ord blir for fattige.

Fredagstegningen: Se opp for valgflesk!

2011-07-08T09:27:00.001+02:00

Valgkampen er så smått startet. Langtidsvarsel tyder på tåke fra regjeringshold og spredte byger av valgflesk. Sosiale medier har allerede sendt ut flomvarsel. Jeg vil advare mot å tro at valgflesket har lang holdbarhet. Stem på politikere som inngir tillit.

I ukene fremover kommer mange til å love mye. Kjenner vi verden rett kommer det ikke minst til å gjelde den rød-grønne regjeringen. Selv om det er lokalvalg, har de god tradisjon for å så med løse løfter og penger for å dyrke velgere.

Her er kunstneren Øyvind Tumyrs versjon av situasjonen, gjennom en parodi på Grant Woods "American Gothic". Denne "Norsk Gotikk" har arbeidstittelen "Felleskjøp-Jens".

Som en kan se står Jens her foran det norske hus, flankert av en anonym stat med favnen full av penger (Sv). Selv er han i lanbrukskostyme, både for å markere samarbeidet med Sp, og for å vise at han er klar til å bruke statens penger til å så nye stemmer.

Mange av de løfter som kommer i en valgkamp kan ikke holdes når virkeligheten setter inn. I fylkesvalget loves mye. Men, når Ap i fylket blant annet lover gratis ditt og datt og bedre kollektivtilbud, så må en huske på at de ikke ønsker anbud i kollektivtrafikken, og derfor ikke har penger til alle disse løfter.

For de fleste kommuner og fylker er det ikke så veldig mye å gjøre med inntektsgrunnlaget. Derfor blir det prioriteringene som blir avgjørende, og evnen til å ta i bruk virkemidler som gjør at driften blir mer effektiv.

Prioritering i denne sammenhengen betyr da at hver gang man prioriterer opp noe, så man prioritere ned noe annet. De fleste bruker bare ordet prioritere om hva de skal gi mer til, men i fylker og kommuner må det parres med hva de skal gi mindre til. Utfordre gjerne politikerne på dette.

La deg ikke lure. Tomme løfter i en valgkamp og tilfeldig pengedryss der det passer best i en tabloidisert hverdag er ikke det en bør bygge sitt valg på. Baser ditt valg på dine verdier og langsiktige prioriteringer. For meg er noen av de verdiene firhet, valgfrihet, ansvar, omsorg og å legge grunnlaget for at våre barn skal ha bedre muligheter enn de vi har hatt.

Sitat:
"All needed for evil to succeed is for good men to do nothing" Edmund Burke

"Alle skal (...)" Ufullstendig sitat fra Ap-valgkamp

Soundtrack: Political Science - Randy Newman

Tegning: Øyvind Tumyr, Ask, Askøy "Felleskjøp-Jens" (arbeidstittel)

Videregående på 2 år - en rød klut som virker

2011-07-07T09:06:00.001+02:00

Høyre står bak, sammen med våre samarbeidspartnere i fylkeskommunen, et opplegg der spesielt faglig sterke elever kan gjennomføre gymnas* på 2 år. Det er en suksess, en av elevene har sågar gått ut med 22 av 24 mulige seksere(Se Bergens Tidende). De rød-grønne er provosert og vil legge det ned. Det er merkelig hvordan de frykter flinke elever. I mitt hode burde vi være veldig glade for de flinke elevene og gi dem mulighet til å bli enda flinkere.

Tommelen opp for Terese og de andre flinke elevene som velger å legge litt ekstra innsats inn og gjøre ferdig videregående på to år i steden for tre. Det betyr at de kan starte på studiene ett år tidligere, og sannsynligvis begynne å jobbe ett år før. Norge får nyte godt av deres kompetanse ett år tidligere og ett år lenger enn ellers.

Vi trenger disse flinke og hardtarbeidende elevene. Jeg er ikke i tvil om at de kommer til å bli flinke og hardtarbeidende medarbeidere og ledere fremover. Der er jo disse som skal være helt der fremme og gjøre de nyvinningene som sikrer fremtidens velferd. Det er blant disse vi kan finne en ny Hawkins, Einstein eller Haavelmo.

La gå da at utdanningsdirektoratet, i et anfall av sosialdemokrati, først underkjente tilbudet fordi "det ville gå på bekostning av deres rett til 3-årig opplæring". Hvem trenger tre år dersom en klarer det på to? Mente utdanningsdirektoratet at en skulle "sitte på ræv" det site året, som det heter på godt bergensk? De snudde til slutt da de skjønte absurditeten i det de selv hadde sagt. Selvsagt får de som føler at opplegget blir for hard lov å fullføre på tre år i stedet.

De rød-grønne i fylket hater dette tilbudet. Hvorfor er vanskelig å forstå, det er jo egentlig bare tilpasset opplæring. Denne gangen tilpasset de flinkeste og mest hardtarbeidende. Av en eller annen grunn er det bare greit for de rød-grønne dersom eleven er svak. For meg er det like viktig å utfordre de flinke som å hjelpe de svake.

Dersom de rød-grønne vinner valget i fylket, er dette gode tilbudet en saga blott. Så kan en spørre seg hvordan elever med slikt potensiale vil oppleve det å bli tvunget til å følge en gjennomsnittsprogresjon langt under deres evne- og innsatspotensiale. Jeg tror det er en like stor urett mot dem, som å ikke gi ekstra støtte og tid til de som ikke er så sterke.

Derfor vil vi fortsette med dette tilbudet dersom vi vinner valget. Hva synes du?

Sitat: "Ad astra per aspera" Latins ordtak som kan oversettes: Til stjernene gjennom hardt slit

Soundtrack: What a wonderful world this would be - Sam Cooke

*Ok, det heter Utdanningsprogram Studiespesialiserende (the program formely known as Almenfag og Gymnas), men ingen skjønner hva jeg snakker om når jeg skriver det. Merkelig forstår alle hva det er når jeg skriver gymnas, selv om det ikke har hett det siden...70-tallet en gang. Hvorfor kunne det ikke bare hete det fortsatt?

Foto: Monica Johansen

80 dager i kø for bevis mens forbryteren er på flukt

2011-07-06T11:42:00.001+02:00

Av og til får en bare lyst til å skrike. Jeg har tidligere her skrevet om problemene ved å få DNA-analyser i straffesaker ferdig i tide. I Rogaland ligger et privat laboratorium som er internasjonalt sertifisert, og som kan få dem frem hurtig. I stedet velger den rød-grønne regjeringen å bare benytte rettsmedisinsk institutt, som ikke er internasjonalt sertifisert, men er statlig. Resultatet blir at vi venter lenge - for lenge - på resultatene fra DNA-prøver.

Det er alvorlig, ettersom dette etterhvert er noen av de viktigste bevisene vi har.

Hadde en bare også benyttet det private instituttet, kunne dette vært løst. Det koster ikke mer. Det er like sikkert

Jeg skriker:) Hvorfor skriker jeg nå igjen om dette? Jo, fordi i en artikkel i VG sier man så fint at nå, flere år etter at man ble gjort oppmerksom på hvordan man kunne ha redusert ventetiden ved å bruke private, at nå, er køen for DNA-søk i alvorlige krimsaker borte.

Det var på tide. Men, det gjelder bare en liten del av straffesakene egentlig. Der får man nå svar i løpet av 24 timer. (I parantes bemerket, slik det hele tiden har vært mulig dersom man hadde benyttet det private alternativet).

Men så greit er det ikke for andre saker. "Vanlige" saker, i den grad det å bli utsatt for et innbrudd der hjemmet er endevendt og tømt for verdisaker kan kalles vanlig, eller et biltyveri kan kalles vanlig, må man vente 50 dager på. 50 dager, eller nesten to måneder (man teller arbeidsdager her) har altså biltyven på seg før en får svaret på prøven, slik at en kan sammenlikne med DNA-registre over straffedømte, eller sjekke mot mistenkte. Hvor langt kommer en stjålet bil og dens fører på 50 dager? Langt.

Enda mer vanlige saker har en ventetid på 80 dager før politiet får svar på prøvene.

Dette er uholdbart slik dagens samfunn er blitt. Dette er en type ventetid som feks. i forbindelse med DLD ble ansett som fullstendig uakseptabel, og som var en av hovedårsaken til at man vil registrere all datatrafikk fra alle mennesker.

Dersom denne typen ventetid fortsetter, kan man jo kanskje forvente med at om ikke lenge kommer forslag fra noen om å DNA-registrere hele befolkningen.

Det er til å skrike av. Mens forbryterne forsvinner, sitter politiet og venter på prøvesvar. Samtidig sitter et privat laboratorium og kan hjelpe. Forstå den den som kan.

Sitat: "En må ikke la det beste bli det godes fiende" ordtak

Soundtrack: Jesse James - Bruce Springsteen

Foto: Monica Johansen

Fra straff til samtalegruppe - si FY! til forbryterne

2011-07-05T11:37:00.001+02:00

Naiviteten i forhold til forbrytelse og straff kjenner av og til ingen grenser. Noen husker kanskje Inger Louise Valle (Ap) og 70-talets tro på at kriminalitet bare var et uttrykk for klassekamp og sosiale vansker. En slags Les Miserables - historie i moderne drakt, til tider målbært av Niels Christies motstand mot all straff.

Jeg hadde trodd at vi hadde mistet litt av naiviteten og fått et litt mer realistisk syn på verden. Straff tjener fire hensikter i dag.

For det første er det avskrekking. Mange vil avstå fra forbrytelse dersom de står i fare for å straffes for det.

For det andre er det en markering overfor den straffede at dette er uakseptablet. En slags konsekvensetikk, men også en "learning by doing", altså gjennom å erfare at forbrytelser har konsekvenser.

For det tredje er straff og straff som svir almenpreventivt i forhold til selvtekt. Den som er utsatt for kriminalitet, og ikke minst dennes pårørende, er mindre tilbøyelig til selvtekt dersom de vet at forbryteren blir straffet. Dette er spesielt relevant i voldssaker og vinningskriminalitet.

For det fjerde fungerer dagens system også som en mulighet for å starte på nytt. I oppfølgingen i forbindelse med fengselsstraff gis der åpning for utdanning og kvalifisering som kan gi mulighet for senere ærlig arbeid.

Justitsminister Storberget og hans medkombattant i den rød-grønne regjeringe, Audun Lysbakken, ser ut til å ha glemt dette.

I to omganger denne sommeren har de kommet med forslag om å gjøre livet lettere for lovbrytere. I første omgang var det unge lovbrytere. Disse skal ikke lenger kunne risikere fengselsstraff, men skal heller innkalles til samtalegruppe. Eller "stormøte" som de kaller det.

Der skal politi, sosialkontor, den fornærmede og forbryteren prate sammen om det. Og så går de fri. Altså, forbryteren går fri. Og dette gjelder ikke småforbrytelser og naskeri, det straffes ikke med fengsel for denne gruppen. Vi snakker alvorlige voldsepisoder, grovt tyveri og grovt skadeverk, gjentatte tilfeller av det, må vite.

Dersom noen tror at dagens kriminelle ungdommer blir avskrekket eller føler det som en spesiell straff å ta en slik samtale, så tror jeg man har misforstått noe fundamentalt. De vil oppfatte det som at nå kan de snakke seg ut av det, i stedet for å risikere straff. Jeg kan høre den rå latteren helt hit.

Dersom noen tror at de fornærmede og deres pårørende, som kan være skadet for livet, fysisk eller psykisk, vil føle dette rettferdig, eller sågar ønske å ha denne samtalen, tar feil, tror jeg. Forestill deg at en jente som er utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk av en under 18, og hennes far blir innkalt til samtale med overgriperen? Er det noe vi ønsker å utsette dem for? Tror noen at de vil oppfatte det som rett og riktig når overgriperen så får gå fri, fullstendig fri på gaten etter denne "harde" samtalestraffen?

Jeg tror faren er stor for at både lokalsamfunn og fornærmede ikke vil oppfatte dette som noe annet at forbryteren slipper unna. Og hva skal man si, de har jo helt rett!

Neste omgang på serien om "slipp fangene fri det er sommer" kom i går. Denne gangen gjelder det narkotikaforbrytere. Vi har en underlig debatt gående; fordi noen bruker narkotika, mener noen at dagens politikk ikke virker. Medisinen de foreskriver er å bli mer liberal i forhold til narkotika. Som om færre skulle bruke det dersom det var mindre straff eller lettere å få tak i. Meningsløst.

Nå forskriver regjeringen også samtalegruppe for de som blir tatt for narkotikaforbrytelser. Eller, de foreslår at en kan velge mellom samtale og straff. Ja, jeg tenker, der får en i alle fall demonstrert om de samtalestraffede oppfatter samtalestraffen som straff. Noe sier meg valget mellom bot, fengsel eller samtale blir ganske ensidig. Jeg er normalt for valgfrihet, men dette er absurd.

"Jeg tror de aller fleste velger motivasjonssamtale" sa justitsministeren. Ja, det tror jeg også, og jeg vil legge til; og ler av det naive samfunnet som gir dem mulightene til å slippe så lett.

Ansvaret legges på konfliktrådene i kommunene. Det som er helt sikkert, er at de ikke har kompetanse til å følge opp dette. Jeg ser for meg en kaotisk fremtid innen dette feltet.

Dette har en idealistisk målsetning: få flere ut av narkotikamisbruket tidligere. Jeg tror man feilvurderer situasjonen totalt. De mindreårige som blir tatt, har ofte ikke ennå sett baksiden av medaljen. Når de blir kalt inn til samtale kommer de ikke til å oppfatte det som straff, men bare nok en av de mange samtalene samfunnet har hatt med dem fra barnehage til individuelle opplæringsplaner til rådgivning i videregående og på ungdomsskolen og til samtaler med NAV. Dagens unge er vant til denne typen samtaler. De er også trent på hva de skal svare og når de kan lukke ørene.

Jeg ser for meg en masse positive samtaler. Positive samtaler som ikke fører noen sted hen. Kriminaliteten og narkotikabruken kommer ikke til å gå ned. Fornærmedes reaksjoner kommer til å bli sterke.

Kanskje virker ikke strengere straffer. Men min erfaring tilsier at reduserte straffer sender et signal ut der: det er ikke så farlig at du slår og stjeler likevel, hilsen samfunnet. Og til de fornærmede: beklager, vi bryr oss ikke så mye om skaden som er skjedd, fiks det selv, hilsen samfunnet.

Dette er et farlig eksperiment. Straffene burde vært beholdt, og samtalen kunne kommet i tillegg. Men Storberget har et problem. Straff er dyrt. Prat (samtale), er derimot billig. I første omgang...

Sitat:
"Kriminalpolitikken er blitt den sentrale arenaen for politikere. Ved alvorlig lovbrudd hører vi «han fikk bare 12 års fengsel, min datter er død!», men et anstendig samfunn kan ikke gjengjelde en dårlig gjerning med en like dårlig"

"I noen situasjoner, og for noen formål, kan det være riktig å anvende kriminalitetsbegrepet og la strafferettsbegrepet gripe inn. Særlig i tilfeller der det er stor ulikhet i makt mellom partene. Men hvis noen tok bilen min, ville jeg blitt lei meg, det ville jeg forklart han som tok den, så ville jeg sagt fy! og ferdig med det. Vi har da ingen glede av å pine folk."

Nils Christie viser til fulle at han ikke skjønner:
1. Forskjellen på å miste et liv og en datter og å få noen år i fengsel
2. Forskjell på tankemodell og virkelighet
3. At han aldri ville fått igjen bilen, og at mange flere biler ville blitt stjålet om FY! hadde vært reaksjonen en kunne forvente.

...men at at han og justitsministeren nå er på samme bølgelengde. Jeg ser for meg Aps neste valgkampplakat:
SI FY! TIL FORBRYTERNE, Hilsen Knut&Nils

Soundtrack: Släpp fångarne loss det är vår! - Tage Danielsson

Ingen siviltjeneste?

2011-07-04T10:19:00.001+02:00

Regjeringen har bestemt at de vil legge ned siviltjenesten fra nyttår. Derfor innkalles ikke nye mannskaper denne høsten. Det er en feilslått politikk, og kanskje ulovlig.

Ulovlig, fordi det i militærnekterloven §§10-11 står klart at de som får fritak SKAL gjennomføre avtjene en sivil verneplikt av like lang varighet som de som er inne til ordinær førstegangstjeneste. Regjeringen kan gi nærmere bestemmelser, men det er om utvidet tjeneste, ikke om innskrenket.

Dette går det nok an å komme seg unna, ingen kommer vel til å reise sak på det grunnlaget, selv om regjeringer bør bestrebe seg på å følge de lover Stortinget vedtar.

Det vektigste spørsmålet er om dette er særlig lurt. År for år har det blitt færre som ber om fritak slik at de havner i sivil tjeneste. Det skyldes både at det er færre som ber om fritak, og at de som ber om fritak nå, ofte nekter noen form for tjeneste. Siden vi ikke lenger fengsler folk for det, så er det blitt lettere.

Dermed har antallet i sivil tjeneste sunket fra 3000 til 345. Er det derfor smart å fjerne den?

Nei, mener jeg. Det er tre grunner til det.

Den første er at verneplikten er noe så gammeldags som en ordning som lærer folk opp til at en har et ansvar overfor land, samfunn, familie, venner og seg selv. Det er ikke så mange slike ordninger vi har igjen, ordninger der du må yte noe for landet og fellesskapet, ikke det for deg. Det er skatten og verneplikten. Ordningen er viktig for å understreke dette vårt felles ansvar: å ta vare på hverandre, å forsvare hverandre.

Den andre er at vi har fortsatt behov for et forsvar. Dersom det blir for lett å bare nekte og slippe unna med det uten å bli avkrevd noe innsats, er det sannsynlig at flere kommer til å gjøre det. Konsekvensen er at enda flere ber seg fritatt fra ordinær tjeneste. Det er grunnleggende urettferdig at de som er ærlige og vil ta sitt ansvar for landet, blir belastet med ett års tjeneste mens de som ikke gidder, slipper helt unna. Der har siviltjenesten bidratt til en jevn fordeling av byrder. Det er rettferdig.

Den tredje grunnen, er at de 345 faktisk fyller en viktig rolle i frivillige organisasjoner og i omsorg. De er 700 varme hender som gjør en innsats som ellers ikke ville blitt gjort, fordi en ikke har råd til å ansette noen i full lønnet stilling. Dette perspektivet er også viktig. 345 mennesker løser ikke bemanningsproblemer, men det blir et hull etter dem som ikke fylles.

Jeg synes i alle fall regjeringen kan vente til etter Stortinget har endret loven med å endre praksis. Nå er et lovforslag på høring. Normalt skal ikke lover iverksettes før etter høring og lovendring i Stortinget. Det er en meget uheldig praksis, og forvaltningsmessig uholdbart, dersom regjeringen begynner å iverksette lovendringer før de er gjort.

Sitat: "Med lov skal landet bygges" Magnus Lagabøter

Soundtrack: Stakkars store sterke karer - The Mohn Keys

Giskefiske

2011-07-01T13:02:00.001+02:00

Næringsminister Trodn Giske fisker stemmer ved å skjelle ut Petter Northug.

La meg førs si at gambling er i mine øyne en uting. Det er sammen med røyking kanskje det dummeste jeg kan tenke meg. Derfor får du ikke noe engasjement fra meg for norske pokerspilleres vanskelig situasjon:)

Men Giske går altfor langt når han sier at idrettsutøvere reiser til Latvia for å spille poker så "spytter de titusenvis av frivillige i ansiktet".

For meg får nå Northug reise dit han vil og spille det han vil. Jeg vil bare bemerke en av grunnene til hvorfor Giske tar så heidundrende feil fra ende til annen.

Dersom en leser regnskapene til Norsk Tipping AS kan en se at det er ca 30% av omsetningen som går tilbake til frivillighetsformålene Giske snakker om. Det er bra.

Men det fascinerende ved norsk tipping er det som går tilbake til de som spiller. Det er nemlig nærmere 60% av omsetningen. Disse gevinstene er skattefrie. Gjennom dette skattefritaket går staten glipp av inntekter på mellom 2 og 3,7 mrd i skatteinntekter (marginalskattesats 28 til 50%). Hvor mye var overskuddet i 2009 som ble overført til firvillige lag og organsisasjoner og til anleggsbygging. Ca 3,2 mrd (+ noe fra tidligere års overskudd, men det er ikke relevant her).

I prinsippet er altså statens skattetap omtrent like stort som den andelen som tilfaller gode formål. Eller sagt på en annen måte; dersom en ikke hadde hatt norsk tipping og heller skattlagt spillernes gevinster og spillseskapene, kan en spekulere i at det hadde vært mer å fordele til lag og organisasjoner gjennom det som ble innbetalt i skatt. Legg da til at norsk tipping bruker ca. 2,3 mrd i utgifter på å fordele tilbake 3,2 mrd, så er det vel kanskje ikke den mest effektive måten å fordele penger på.

Men poenget var; når pokerspillere spiller andre steder og får gevinster, så må de betale full skatt av det, så lenge gevinsten er over 10.000. I de turneringene Northug deltar så gjelder det overskuddet i hele turneringen sett under ett. I praksis ender dette med at de som vinner her, ender med å betale omtrent like mye til statskassen som om de hadde satset pengene på tipping. Dermed kommer det tross alt fellesskapet til gode.

Det jeg synes Giske kunne foreslått, i stedet for å snakke om spytting, er skjerpede skatteregler for gevinster fra nettpoker og nettkasino. I dag er gevinster under 10.000 skattefrie. Det synes jeg er for mye i disse rent kommersielle foretakene.

Forstå meg rett nå; jeg har ikke noe ønske om å fjerne Norsk Tipping. Der er nemlig en stor fordel med det systemet vi har laget der. Det sikrer at disse pengene ikke forsvinner i det store sluket, og faktisk kommer det formålet de skal til gode, kultur, idrett og helse/rehabilitering. Derfor bør vi fortsette med det.

Men, vår næringsminister kan godt bli litt mer saklig. Som et PS! burde han kanskje snakke litt til sitt eget parti, som faktisk er Norsk Tippings konkurrent på bingoautomatmarkedet. Deres type automater var de eneste som slapp unna da han som kulturminister begrenset lovligheten av slike automater og ga Norsk Tipping enerett - untatt for APs automater. Når AP på denne måten tar inn penger som ellers ville tilfalt frivillig idrett og kulturliv, spytter de da titusenvis av frivillige i ansiktet, Giske? Sa noen møte seg selv i døren?

Sitat: "In this world nothing is certain but death and taxes" Benjamin Franklin

Soundtrack: We are the champions - Queen

Nye reguleringer kommer, pass opp, netthandel fyfy

2011-06-27T18:58:00.001+02:00

Regjeringen innfører moms på netthandel fra utenlandske nettsteder. Jaha, takk for den.

I sitt pågående arbeid med å forenkle vårt kompliserte samfunn, har regjeringen sett i nåde til oss, og innfører en øiten bøtte nye lover og regler akkurat i det sommerferien begynner.

1. Juli er blitt en slags magisk dato for innføring av nye regler under denne regjeringen. Her i fjor var det omlegginger i plan- og bygningsloven som kom deisende. Så kom tilbaketoget nå tidligere i år om våtromsarbeider, (forskrifter ennå ikke klare, men på høring) der vi nå ikke er helt sikre på om vi skal søke eller ikke.

Denne gangen kommer en rekke små og store bestemmelser. Blant dem er innføring av moms på netthandel fra utenlandske nettsteder. Der er til og med opprettet en nettside der utenlandske foretak kan registrere seg, for det er jo de som skal kreve inn momsen og betale den videre.

Det morsomme i dette er selvsagt at det ikke er noen maktmidler for å få dem verken til å betale eller til å registrere seg. Men, utenlandske selskaper er selvsagt så oppdatert på norske momsregler at de kommer løpende og registerer seg. Tror regjeringen, da.

Det neste morsomme, er jo at dersom det ikke er betalt moms, er det jo klin umulig å finne det ut.

De store netthandlene som feks itunes, vil nok følge dette.

Men der er et stort men. De små kommer ikke til å bry seg, og "de små" selger nøyaktig samme produkt. I tillegg har man det relativt mislykkede prosjektet til Apple som går ut på å beskytte filmselskapenes markedsbegrensninger gjennom å ikke gjøre alle filmer og serier tilgjengelig. Mange har funnet en helt enkel måte å omgå dette på; gjennom å eie et utenlandsk kredittkort. De vil selvsagt også slippe unna her.

Dette er et prosjekt som vil mislykkes på alle andre områder enn hos de som handler med norsk kredittkort på itunes. Det er mange. De vil heller ikke oppleve noen prisøkning, fordi apple allerede har lagt inn mva i sine priser.

For alle de andre er hullene for mange og enkle å finne. Jeg lurer på hvor mange milliarder toll- og avgiftsdirektoratet skal bruke på å konktrollere samtlige kredittkorttransaskjoner for å finne enkeltkjøp uten mva på noen par kroner per stykk fra diverse utenlandske nettsteder. Lykke til med den jobben. Noe sier meg at den ikke blir prioritert.

Dette er fullstendig heia Norge. Det verste er at det er bare EN vinner her; Pirate Bay og de andre som gjør det mulig å laste ned musikk ulovlig. Og gratis...

Forøvrig er det noen som forstår hvorfor det ikke skal være en 200-kroners momsfri grense på denne typen handel også?

Sitat: "The gouvernment´s take on economy is: if it moves, tax it, if it still moves, regulate it, if it stops moving, subsidise it!" Ronald Reagan

Soundtrack: Ingen - nedlasting stoppet grunnet for få utfylte mva-skjema, hilsen Sigbjørn.

Fredagstegningen - Varm i toppen

2011-06-24T13:14:00.001+02:00

Det går en kule varmt i LO av og til, det vet vi. Men, at det skulle gå så varmt at LO-leder Flåten avlyste klimakrisen på hjemmebane og ba regjeringen droppe klimatiltak i Norge og bare gjøre dem i utlandet, det hadde jeg ikke trodd. LO-kongressen har jo gjort et helt motsatt vedtak, må vite.

Tegneren Øyvind Tumyr har over gitt sitt inntrykk av en klimaopphetet Roar Flåten. I motivet kan en også se LO-logoen om man ser godt etter. Tegningen er laget i stil med en serie bilder som nå er utstilt på Gallery Forest på Paradis. I tiden fremover vil jeg presentere en av hans satiriske illustrasjoner hver fredag.

En kort klimarekapitulasjon er på sin plass. Konsensusen blandt de fleste forskere på området er at vi er inne i en oppbygging av Co2 i atmosfæren på grunn av menneskelig brenning av fossile brennstoff. Denne økte konsentrasjonen vil gi en betydelig temperaturøkning. Temperaturøkningen vil være så høy dersom en ikke gjør noe at det vil føre til store skader og mulige katastrofer, på grunn av ekstremvær, havnivåstigning, ørkenspredning m.m. Virkningen vil være mest dramatisk i noen av de fattigste områdene i verden.

Derfor har verdenssamfunnet i hovedsak sluttet seg til et mål om å redusere klimautslippene for å hindre en oppvarming på mer enn 2 grader Celsisu i gjennonsnitt. Dette innbærer anslagsvis en 50% reduksjon i globale, menneskeskapte Co2-utslipp. I praksis innebærer det feks. at gjennomsnittlig utslipp må ned på et nivå der du bare kan bruke 42 liter bensin i året. (Teoretisk eksempel)

I norge betyr det en betydelig reduskjon av våre Co2-utslipp. Noe skal tas gjennom økt karbonbinding i skog, noe gjennom å bruke penger i utlandet på å bevare regnskog og såkallte grønne sertifikater (miljøinvesteringer i u-land), men mesteparten må tas gjennom reelle utslippsreduserende tiltak her hjemme, ellers vil en ikke få en reell reduksjon.

Det er denne siste delen Flåten vil droppe. Det er dumt. Det er et problem med minste tre dimensjoner
1. Solidaritetsdimensjonen
2. Effektivitetsdimensjonen
3. Kunnskapsdimensjonen

Solidaritet er en av grunnpilarene i Flåtens LO. Solidaritet kan beskrives på flere måter. En gykldig definisjon er følelse av samhørighet og samhold, og støtte til undertrykte folk i andre land, ikke minst i den tredje verden (Store Norske Leksikon). Å vise solidaritet kan være en ren empatigjerning, eller det kan være noe man gjør fordi man vet at for å kunne forvente hjelp fra andre i nødens stund, må man hjelpe andre når deres nød er størst.

Uansett er det noe grunnleggende usolidarisk over Flåtens standpunkt. Det er et slags "Sin Fein" (oss selv alene) - standpunkt der "andre" må løse problemet "et annet sted". Det er ikke solidaritet. Solidaritet er ikke å lesse problemet over på de som er verre stilt. Det er direkte usolidarisk.

Det neste er effektivitet. Det er ikke bare LÓreal som forventer det. I klimapolitikken er det ekstremt viktig. Klimatiltak koster, og de må gjøres der de har størst effekt. Det er den vestlige verden som sammen med Kina står for størstedelen av utslippene.

I utgangspunktet er jeg enig med Flåten, dersom premissene hans hadde vært rett. Dersom det var billigere eller enklere å redusere utslipp i den tredje verden i steden for her hjemme, så hadde jeg vært for det, simpelthen fordi vi da hadde nådd målene fortere. Men slik er det jo ikke. Den tredje verden ligger i stor grad utenfor klimareguleringene. Mange av de tiltakene som er tillatt under grønn sertifikatordningen er i utgangspunktet lure. Man betaler for at u-land investerer i mindre utslipp. Men i realiteten er det litt mer komplisert, og ofte kan denne investeringen bar føre til høyere generell øknomisk aktivitet og ytterligere investeringer i mer utslipp, fordi disse landene ikke er omfattet av kvotesystemer. De fleste prosjektene går heller ikke ut på å redusere eksisterende utslipp, men å bygge nye utslippspunkter som har mindre utslipp enn de ellers ville hatt. I sum betyr det fortsatt mer utslipp, og større avstand mellom mål og virkelighet.

Derfor er det ofte ikke effektiv bruk av ressurser det Flåten foreslår.

Jeg er enda mer forundret i forhold til kunnskapsdimensjonen. Hele verden leter etter teknologiske løsninger for å få ned utslippene. Norsk industri er blant de som er i best posisjon til å finne mange av disse løsningene. Men for å klare det, trenger de et "laboratorium" på hjemmebane. Testsenteret på Mongstad er et eksempel på dette. Norsk industri er i best posisjon til å utvikle seg når miljøteknologi bestilles og implementeres nær der de holder til. Derfor er det også viktig for norsk industris fremtid at vi her hjemme tar i bruk miljøteknologi, etterspør den, og finansierer forskningsprosjektet på den. Dersom alle kuttene skal tas av "andre" "andre steder", vil heller ikke norsk teknologi etterspørres og utvikles. Det markedet er det jo da "andre" "andre steder" som vil fylle.

Dette er det mest forunderlige, fordi dette betyr at LOs egne medlemmer vil bli skadelidende i forhold til denne strategien.

I tillegg vil jeg vise til Stern-rapporten. Den viser at det vi snakker om er å satse 1% av BNP for å slippe å tape 5% (til 20%, avhengig av forutsetninger) av BNP årlig.

Sier deg ikke noe? Vel, finanskrisen, hvert eneste år, sier det deg noe? For å si det slik 1% av BNP for å unngå å tape fem ganger så mye, er en god investering. Det er så enkel matematikk, at selv en LO-leder burde forstå det. Det ser i alle fall ut til at LOs forhandlingsledere skjønner forskjellen på 5% og 1% i hvert eneste lønnsoppgjør. Kanskje lederen bør snakke litt med dem?

Sitat: "Borte bra, men hjemme best" ordtak

Soundtrack: Hot in the city - Billy Idol

Illustrasjon: Øyvind Tumyr - Varm i toppen

Oh, Canada:)

2011-06-22T11:16:00.001+02:00

Jeg har vært i Canada en gang, og møtt canadiere verden rundt. Det har slått meg hvor høflige og hyggelige de generelt er. De siste dagers hendelser i Vancouver hadde potensiale til å endre det inntrykket. Men, den gang ei, heldigvis.

Det er ikke lett alltid. For canadiere sies ishockey å være religion. Dermed gikk det fryktelig galt i Vancouver da det lokale ishockeylaget tapte Stanley Cup for noen oppkomlinger fra USA. (Stanley Cup er ishockeyens hellige gral, og rangerer over både VM og OL for ekte fans).

Lokale opptøyer ble resultatet. Dette var litt overraskende, for canadierne er ikke kjent for å gå til slike ytterligheter. Tvert i mot forbindes Canada i de fleste tilfeller med ro og orden.

Men denne gangen altså opptøyer. Vancouver så en stund ut som Parisiske "banlieus" i fyll fyr.

Etterpå virket det som om den canadiske folkesjelen slo inn og gjorde hva den kunne for å gjennopprette sitt eget image som et sivilisert folkeferd.

For det første dreide det seg om ishockey, noe alle vet at er canadieres virkelige pasjon. Deretter ble det bildet som gikk verden rundt og på en måte definerte hendelsen, ikke bildet av demonstranter som sloss med politiet, men to studenter som lå på gaten og kysset midt i mellom slåsskjemper og politi.

Den endelig spikeren i kisten for de som trodde canadierne hadde blitt revolusjonære opprørere kom da en politbil en dag etter parkerte i en av hovedgatene i Vancouver. Ganske raskt begynte noen å henge post-its eller gule lapper med hyggelige hilsener til politiet for deres jobb og ikke minst innsats under opptøyene.

Bilen ble til slutt fullstendig dekket av papirlapper i mange farger. Ganske uvanlig. Etterdønningene etter slike aksjoner er ofte fyllt med kritikk mot politiet og lite tanke om uansvarligheten til de som setter i gang opptøyer. Her ble det annerledes. Canadierne var tydeligvis flau og irritert over at noen kunne finne på å oppføre seg slik, spesielt mot de lokale "mounties".

...det kunne bare skje i Canada:), jeg er litt imponert.

Sitat: "A Canadian is a guy who when steppet upon, apologises for stepping under your foot." (ukjent)

Spundtrack: Oh, Canada

Bompenger på Askøy

2011-06-15T14:45:00.001+02:00

I dag vedtar kommunestyret i hjemkommunen min en bompengepakke. Det er ennå litt frem, men nå er det for sent å snu.

På en av støpekantene langs veiene på Askøy står et årstall. Det stor der da jeg gikk i barneskolen, og det stod der da min mor gikk på barneskolen. Årstallet var 1937. Veien ligger der i samme stand som da. Nå er det endelig på tide å slette dette årstallet.

Jeg vet jeg kommer til å irritere meg hver gang jeg kjører forbi det blinkende autopasslyset. Men jeg vet at det irriterer meg mer at der er veger som ikke har vært utbedret på en mannsalder. De som vil hente tall for biltrafikken i førkrigstid og nå kan gjøre det, men jeg tror jeg er på trygg grunn når jeg sier at det er realtivt høyere trafikk i dag.

Nå blir det bedre. Så får jeg leve med betalingen:)

Sitat: Ikke la det beste bli det godes fiende

Soundtrack: On the road again

Selv blind høne kan finne korn...

2011-06-14T12:12:00.002+02:00

Jeg er ikke veldig positiv til den sittende regjering. Den snubler av gårde med like mye mål og mening som en kan forvente fra statsreaksjonær radikalisme inkludert milj og landbruk.

Siden sist gang vi hadde en annen regjering, har det ikke vært levert en stortingsmelding om sjømat. Norge er en av verdens største sjømateksportører. Verdens nest største, faktisk, etter Kina. Vi eksporterer mer oppdrettslaks enn den samlede kjøttproduksjonen i Norge. Derfor er dette viktig for nasjonen Norge.

8 år etter har de rød/grønne kommet til at en ny melding behøves. Det er jeg enig i. Mye har skjedd siden sist. Chiles forsvinningsnummer fra verdensmarkedet, lakselus og en mengde nye produkter for å nevne noe.

(Kornet ipad-bilde av fiskeriminister Lisbeth Hansen)

Der er noen sentrale spørsmål som må besvares i en slik melding:
- Hvordan skal vi sikre oppdrettsnæringen bli fremtiden for Norge
- Hvordan skal vi løse lakselus/sykdomsproblematikk i oppdrettsnæringen
- Hvordan skal vi skape rom for forskning både på eksisterende oppdrettsarter og nye arter som kan øke verdiskapningen
- Hvordan skal vi sikre rekruttering til næringen
- Hvordan skal vi sikre produktuvikling
- Hvordan kan vi få fisken ferskere frem
- Hvordan sikre utviklingen for lokalsamfunn som er avhengig av sjømat som næringsvei
- Hvordan øke videreforedlingen (80% av lakseeksporten er rund fisk)
- Hvordan sørge for at norsk sjømatnæring forblir en verdiskaper
- Hvordan sørge for at de tildelte midlene innen marin verdiskapningsprogrammet blir brukt
-Hvordan sørge for en oppmykning av regelverk slik at næringen blir mer markedsrettet

Spørsmålstegn...

Jeg håper man vi svare på noen av disse spørsmålene. I tiden fremover akter jeg å peke med noen mulige svar.

Sitat: "Jeg spørger kun, mit kald er ei at svar" Henrik Ibsen

Soundtrack: Se torsken - KLM

Å resirkulere penger

2011-06-08T10:02:00.001+02:00

Det er et element av pliktøvelser i det å være posisjon/opposisjon. Opposisjonen skal være sjokkert og misfornøyd, posisjonen skal være ansvarlig og balansert.

En av de øvelsene jeg ikke liker er den hvor opposisjonene skal bløffe velgerne til å tro at de på en eller annen måte har mer penger. Jeg liker ikke denne, fordi den lar velgerne tro at dersom de velger de partiene som ikke må finne balanse i sine budsjetter.

Det er nemlig ikke kjedelige tall i budsjetter som leses av de fleste. Det er uttalelser som "I vårt budsjett er det mer av (fyll inn det som passer)"

Som oftest er det ikke sant. Budsjetter gjøres opp med fantasiinntekter man ikke trenger å ta ansvar for fordi man ikke får flertall for det.

I fylkestinget opplever vi det samme. Jeg har tidligere skrevet om Aps budsjettforslag. I revidert budsjett nå denne uken, var det ansvarlige flertallet nødt til å ta noen kutt, og bruke av reservene.

Dette var reserver som Ap allerede hadde begynt å spise av i sitt budsjettforslag, men brukt det på andre ting en det som viste seg å være behovet, feks. innen spesialundervisning. Konsekvensen av å vedta Aps budsjettforslag, ville vært at mulighetene til nå å sikre kollektivtrafikken og spesialundervisningen hadde vært mindre.

Det er den reelle konsekvensen av et uansvarlig forslag.

Lørdag på fru Luna

2011-06-04T13:05:00.001+02:00

Kaffeen jeg sitter på hver lørdag jeg kan, er også en coffee shop. Heldigvis av den norske sorten, ikke den nederlandske. Her får du kjøpt kaffe, ferdig brygget, eller i rå form for egen brygging. Det eneste som finnes under disken er gode kaker, ost og limonade.

I nederland er det annerledes som alle vet. Men nå er nederlenderne blitt så lei av turister som raver rundt og faller i kanaler, gjør herværk eller planker i trikkesporet og generlt gir Amsterdam et dårlig rykte på jakt etter semilovlig rus, at de har bestemt seg for å forby utlendinger å besøke coffee+ shopene ved Amstels bredder.

Samtidig i en annen røyksky, kommer de herrer Sting (tidligere popstjerne), Richard Branson (nåværende milliardær "Virgin"), Thorvald Stoltenberg (tidl. utenriksminster, nåværende stasministerfar), Koffi Annan (tidl. gen. sek. i FN) og George Schulz (tidl. utenriksminister under Ronald Reagen-administrasjonen) ute med en anbefaling om å legalisere cannabis.

For å sitere (helt ut av sammenheng, selvsagt) lederen i foreningen for en human narkotikapolitikk, det gjør at jeg ser på dem som nyttige "idiotliberale" for en skitten, illegal industri.

Forstår ikke disse velmenende fedre at hver gang de sier slike ting, senker de terskelen for mange for å prøve dette. For å sitere lederen for de som kaller seg foreningen for en mer human narkotikapolitikk;

"Når dette kommer fra noen av verdens fremste politiske ledere, gir det en slik tyngde at hele verden må vurdere en avkriminaliseringsreform"

Jeg vil heller si at når man kan kalle Thorvald Stoltenberg, Richard Branson og Sting for noen av verdens fremste politiske ledere, så viser det...vel dere skjønner hva jeg mener.

Jeg synes også dette viser hvor avdanket de politikerne som er med her faktisk er. Jeg tror også det er vanskelig for Stoltenberg å si noe annet, siden hans sønn har innrømmet at han har brukt.

Men, det er ganske skumle saker denne gjengen vil avkriminalisere. For noen av de som er med, kan en få følelsen av at standpunktet skyldes at en ønsker å rettferdigjøre egen historie.

Men dette er et stoff som er påvist har en lang rekke negative virkninger på psyke og adferd, og som kan ha en kreftfremkallende virkning som er 300 ganger større enn vanlig tobakk på den måten det vanligvis tas inn. Samtidg er der også robust forskning som sier at for en betydelig andel, er dette et inngangsdop som gjør veien videre til hardere stoffer lettere og mer sannsynlig (Der finnes også de som stopper der, det er ikke det jeg sier, men en vesentlig andel bruker det som et trappetrinnsdop).

Det er i tillegg intet grunnlag for å hevde at bruken går ned dersom det blir tillatt. Herr Stoltenberg har hele sitt liv vært med i et parti som alltid har ment at man kan styre adferd gjennom lov. Jeg er nok ikke alltid enig i det, og i narkotikapolitikken viser det seg vel at man kan styre de flestes adferd gjennom lov og sosiale normer, men ikke alles.

Nå mener han altså at problemet skulle bli mindre dersom det var tillatt. Dette er en holdning som tar det utgangspunkt at det er interressant fordi det er forbudt. Da bør en spørre seg; ville en forsøkt dersom det var lovlig? Eller sagt på en annen måte, de som liker ting som er forbudt, er de kun avholdsmenn og ikkerøykere? Erfaringene sier nei.

Er det slik at problemene er mindre der lov eller sosiale normer er mer liberale til dette. Nei. I Nederland er hvert tiende dødsfall narkotikarelatert. Det er mye! Den gjennomsnittlige forsøkstilbøyeligheten i Europa, hvor holdningene og lovverket/praktiseringen i mange tilfeller er mer liberalt enn
her, er over dobbelt så høy som i Norge. Det ENESTE demokratiske landet i verden som har en lavere, er Sverige som har STRENGERE praksis enn i Norge.

Amerikanerne har et godt uttrykk: "if it ain´t broke, don´t fix it"

Disse nyttige idioter gjør oss en bjørnetjeneste. Gjennom sitt liberaliseringsgnål fører de til en ufarliggjøring av svært farlige substanser.

De er offer for for liten distanse til problemet, og for den farlige SEP/Noe annet-syken. Denne manifesterer seg i at man ser at noe ikke fungerer perfekt, og dermed må man forsøke "noe annet". Dette noe annet, blir ofte det eksisterendes rake motsetning.

Det er forbudt å røyke på utesteder og offentlige kontorer. Noen gjør det likevel. Er da løsningen å fjerne forbudet for at dermed færre skulle gjøre det? Det vet vi jo er tull, vi husker jo tilstanden før og etter røykeloven.

Det siste argumentet som kommer, er ofta at alkohol er mye mer farlig. Ja. alkohol er farlig. 20% av de som bruker det får problemer. Men, å si at man så skal introdusere nye, farlige stoffer, er som å si at fordi det er lov å hoppe fra høye steder med fallskjerm eller i strikk, så må det også bli lov å hoppe uten noen av delen. Det er, (pun intended - noe som ikke finnes et norsk uttrykk for), helt på trynet.

Kjære avdankede politikere og kjendiser med uryddig røykehistorie; spar oss for dette naive våset og fortsett heller å utgi memoarbøker. Helst før de får gjennomslag og begynner å røyke selv. om de har planer om det...

...og som et lite PS! dersom legaliseringen skjedde innefor dagens lovramme, ville vi da kunne ende med det merkelige paradoks at det var ulovlig å røyke tobakk på utesteder og i offentlige bygg, men lovlig å røyke hasj. Kall meg reaksjonær, men det er ikke en tilstand jeg er komfortabel med.

Sitat: "Med lov skal landet bygges" Magnus Lagabøter (skjønte poenget for ca 1000 år siden)

Soundtrack: Cocaine - et godt eksempel på markedsføring av skit fra populærindustrien

Velferdssamfunnets største svakhet

2011-06-01T15:02:00.001+02:00

...er selvsagt været. Vi har sikkerhetsnett for nesten alt, alder, uførhet, sykdom og så bortetter.

Men ikke noe for været. Er det rettferdig?

Er det rettferdig at vi har forskjellig vær i dette landet? Er det rettferdig at noen får mye mer solskinn enn andre og noen bare får regn, regn og atter regn?

Burde vi ikke opprette et eget værdirektorat som intervenerte når antall regndager ble for mange i Bergen og overførte sol fra bedreværstilte områder til svakereværstilte områder.

Dette blir kanskje å stille svake grupper opp mot hverandre, vil du si, men aldri hadde vel fordelingspolitikkens kjerne kommet mer til sin rett, gjennom en jevn fordeling av storm og stille, av motvind og medvind.

Selvsagt burde vi også ha et eget værklageorgan, erfaring tilsier at det kunne blitt veldig populært, og et eget værankeorgan.

Naturlig nok, kunne det blitt teknisk vanskelig å gjennomføre værfordeling i praksis, derfor er det naturlig å skattlegge de områdene med dårlig vær for å finansiere værdirektorat, værklagenemd og værankedomstol, og sørge for en subsidiering av værfattige strøk, slik at de av og til kunne få reise et sted der de også kan bli værrike.

Riktignok ville det ikke føre til fjøra av bedre vær, men vi hadde kastet bort en masse ressurser på å administrere det, og vi hadde alle blitt litt fattigere. Alle skal jo med.

Ironi til side, en skal kanskje være glad for at ikke alle ting i livet skal reguleres og organiseres av det offentlige.

Sitat: "Rainbows apologize for angry skies" Sylvia Voirol

Soundtrack: Her kommer vinter´n - Jokke

Rasfare!

2011-05-31T13:17:00.001+02:00

Ras er en fare for trafikken i Hordaland, og fører til fare og utrygghet for de som ferdes på veien. For at skolelever, vanlige reisende og næringslivet skal kunne stole på at en kan ferdes trygt, og komme frem på veiene våre hele året, må der tas et krafttak.

I forbindelse med regionreformen, ble rasmidlene skilt ut som egen post. Det må bety at staten her har et spesielt ansvar i å ikke bare sikre egne veier, men medvirke til å sikre de veiene de leverte videre til fylkeskommunene usikret 1/1-2011.

Selve faren for ras er en utfordring for næringslivet i forbindelse med etablering i våre distrikter. Det gjør det usikkert om ferdige produkter og råvarer kan komme frem i tide om vinteren.

Oppsummering på nåsituasjonen:

I 2010:
- gikk der 58 ras som medførte kortere eller lengre veistengninger i
Hordaland
- Totalt stengte veier i Hordaland tilsvarende 18 dager sammenhengende tid
- Den lengste stengingen var på FV131 i Kvam som var stengt i over en uke
- De mest rasutsatte strekningene var:
- EV 16 (stamvei øst/vest) – 9 ras
- FV313 Evanger – 6 ras
- RV569 Dalseid/Flotane – 5 ras
- FV314 Eksingedalen – 5 ras
- I den verste perioden fra 5/3-3/4 gikk der 37 ras med stenging av veg, mer
en ett ras per dag

I denne perioden var der ras med påfølgende stengning på FV313 8,9,11 og 12 mars. 9.mars gikk der hele 3 forskjellige ras på samme strekning.
Voss og Vaksdal er de kommunene som er mest utsatt
Selv stamveien øst-vest (E16) var stengt hele 9 ganger sist år.

Dette er en uholdbar situasjon. Det må komme en fortgang i rassikringen, og dagens tempo er ikke tilstrekkelig. I tillegg til strekningene nevnt her, er der også andre strekninger som er rasfarlige, der det heldigvis ikke gikk ras i fjor. Dagens bevilgning på 1mrd i året må minst dobles for å komme på en akseptabel takt i forhold til å gjøre ferdselsårene trygge.

Sitat: "Alt godt kommer ovenfra" (filmtittel fra 1950) ...men ikke i dette tilfellet

Soundtrack: "Well did you evah" fra musicalen "High Society" fremført av Sinatra/Crosby som inneholder verselinjen: "Have you heard, about dear Blanche, got run down by an avalanche..."

Dagens lille gledesdreper

2011-05-30T12:23:00.001+02:00

...er naturvernforbundet. Helgens gledesdreper var dyrere eplejuice-Brekk. Dagens er uten tvil Samferdselsdepartementet og Naturvernforbundet. De har lagt tax-free ordningen for hat. De tror den fører til mere reise, og dermed mer Co2-utslipp. Jommen sa jeg smørkvote.

Jeg bare advarer dem begge to, de kan lett få med min mormor å gjøre etter dette. Hun er en formidabel kvinne på nærmere 90, og en av hennes gleder er og har vært shoppingturer til Danmark med litt tax-free og dansk bacon på veien. Jeg tør ikke si til henne at jeg faktisk er medlem av naturvernforbundet...

I dagens VG, spille de rollen som den ultimate gledesdreper.

Vi er vant til at det sjelden er hyggelige nyheter som kommer fra miljøhold (eller samferdselsdepartmentet). Men her tror jeg ikke bare de dummer seg ut, det bommer totalt.

Jeg må si jeg fester liten lit til dette. Riktignok har en del reisende sikkert tatt tax-free hensyn når de er ute og reiser, men det er ikke 2 flasker vin, 1 flaske sprit og 200 sigaretter som er avgjørende.

Dersom noen har brydd seg om å sjekke etter, så er det like mye de varene som kan kjøpes der en kommer som lokker. Kjøtt feks. Til tross for at forbruksflåerminister Brekk mener maten er billig i Norge, så sier tusenvis av pensjonister og Harry-handlere noe annet.

Det er ikke tax-free butikken som trekker dem, i forhold til det å kunne kjøpe med seg noe billig kjøttdeig og kyllingfileeter. Er det også dette man vil stoppe?

Jeg er en av dem som mener at dersom ikke denne ene muligheten hadde vært der, så hadde det blitt for mye trykk under trykkokeren her i landet. Når vi må betale dobbelt pris for de allerede subsidierte norske matvarene, er det viktig å kunne slippe unna av og til.

Nå er det ikke slik at tax-free butikkene er tax free. De er en del av systemet for å finansiere norske lufthavner, og flyplassene tar seg godt betalt for det. Det samme gjør danskebåtene. Så bra faktisk, at det ofte er billigere å handle der du reiser til enn på tax-free-butikken.

Det er faktisk en så viktig del av finansieringen, at norske myndigheter for få år siden åpnet for å handle tax-free også ved ankomst. Nå vil altså noen gå helt tilbake på det.

Der er en egen glede i å slippe unna det norske avgiftsnivået av og til. La oss få beholde den gleden. Gleden er også en viktig del av hverdagen.

...og om det ikke holder som argument, så pusser jeg mormor på dere, da får nok pipen en annen lyd, skal dere se...

Sitat: "The point to remember is that what the gouvernment gives, it must first take away" John S. Coleman

Soundtrack: Internasjonalen - verset om "av skatter blir vi tynget ned"

Helgens dummeste politiske

2011-05-29T16:20:00.001+02:00

Jeg har egentlig lovet å slutte å la meg overraske over tullet denne regjeringen klarer å prestere. Men, nå er valgkampen definitivt i gang, inkludert andefamilier.

selv om det kanskje var søtt, var ikke landbruksdeparteementet og landbruksminister Brekks siste krumspring det.

Jeg kan fortsatt huske den famøse matmaktutredningen som ikke fikk lov til å vurdere produsentenes makt, men bare detaljistenes makt, og klarte å mene at produsenter med 80% av markedet var helt greit, mens detaljister med 30% var en fare for konkurransen. Jommen sa jeg brekk.

Nå gjelder det epler, eller nærmere bestemt eplejuice.

Man har oppdaget at, sjokk og vantro, norsk eplejuice er dyrere enn nærmest all annen eplejuice (fra produsenten, de som ikke har markedsmakt).

Derfor er da logikken at man skal legge en heftig toll på eplejuice, slik at den blir dyrere enn...øl?

Er det mulig? Jeg mener så dyr som ølen er her, og er det lovlig? Så får vi heller drikke øl da. Folkehelse dette her.

Svaret er selvsagt ja, det er norsk landbrukspolitikk vi snakker om, logikk er ikke en del av regnestykket.

Har norske bønder noe problem med å få solg eplejuicen sin til den prisen de tar?

Nei. Og det er det merkelige her. Norske eplejuiceprodusenter er...utsolgt.

Så da skal vi altså legge straffetoll på et produkt vi helt åpenbart fint klarer å konkurrere med.

Hvem er det som får svi her? Forbrukeren, selvsagt. Eller melkekuen, som det heter i den rød-grønne verden.

Eller med andre ord, i landbruksdepartementet er det tydeligvis god politikk å bruke tid og ressurser på å lage lover for å løse problemer som ikke finnes. Godt å se at våre skattepenger brukes til å gjør nyttige ting...

Sitat: "if it ain´t broke, don´t fix it" amerikansk ordtak
"an apple a day keeps the doctor away" engelsk ordtak

Soiundtrack: Jeg er havren - dansk vise

Full rens!

2011-05-27T13:39:00.001+02:00

Det presenteres for tiden mange hypoteser og meninger om fullskala rensing ved Mongstad-anlegget. Mange er kritiske, og de fleste er svært unøyaktige.

Senest i går presenterte Mads Greaker meninger og hypoteser om fremtiden. Hans meninger tar ikke med i seg at det mest verdifulle ved teknologiutviklingen på Mongstad er den kunnskapen som de norske industrielle miljøer opparbeider seg under utviklingen, og som blir til en unik engeneering og miljøkunnskap som kan legge grunnlag for norsk industris produktutvikling og konklurranseevne fremover. Det er denne kunnskapen som vil være det viktigste resultatet, og vårt viktigste produkt fremover.

Ingen av disse meningene og hypotesene bygger på virkelige erfaringer, simpelten fordi ingen ennå har bygget et Co2-renseanlegg av den størrelsen som skal bygges på Mongstad. I mange tilfeller sammenliknes epler og pærer, ved at teknologier på forskjellige utviklingsstadier og forskjellig sikkerhet i forhold til kostnadsestimat sammenliknes.

I tillegg glemmer man ofte at anslagene på Mongstad også inkluderer transport og lagring av Co2.

De estimatene som er på Mongstad, er de som er basert på den teknologien som er nærmest realisering, som nå testes ut. Alle andre estimater er hypoteser, basert på teknologi som ennå ikke er utviklet. Alle er klar over at første gang man bygger noe som ingen har bygget før, så blir det dyrere enn hva man kan gjøre når man har lært av alle utfordringene man har hatt underveis.

Fullskala rensing på Mongstad har mange fordeler i forhold til å gjøre det andre steder:
- Det er her teknologien nå utvikles, og kunnskapen finnes
- Store gurnninvesteringer er gjort, og området er allerede tilrettelagt for å bygge anlegget
- Plasseringen gjør det mulig å tenke seg en fremtidig rensing av avgass fra selve rafineriet, en avgass som har et mye høyere innhold av Co2 (ytterligere 2 mill tonn Co2). En slik unik plassering finnes få andre steder
- Trekker en inn kostnader til transport og lagring blir også andre teknologiske alternativer omtrent like dyrt
- Kostnadene med andre løsninger må forventes å stige betydelig etter hvert som en får mer kunnskap om hva som skal til for å realisere dem.
- Kraftverket på Mongstad er bygget under den forutsetning at Co2 skal renses
- Vi fjerner 1,3 millioner tonn Co2 fra atmosfæren per år. Det er få andre slike punktutslipp i Norge, og det tilsvarer ¼ av utslippet fra privatbiler i Norge, og 2% av Norges totale utslipp. Kombinert med den industrielle utviklingen dette legger grunnlaget for er det viktig, riktig og nødvendig for Norge.
- Vi har nå valget mellom å utvikle norsk teknologi eller å abdisere fra karbon -rensing og fangstmarkedet, et marked som har et enormt potensiale.

Sortevik og bompengene

2011-05-26T15:21:00.001+02:00

Bompenger er irriterende greier. Hver gang jeg passerer en av disse autopasstasjonene og lyset blinker mot meg blir jeg litt irritert. Men, ingentinting er gratis her i livet, og min irritasjon er jo åpenbart mindre enn mitt ønske om og behov for å kjøre på veien, ettersom jeg faktisk kjører der og ikke lar vær. At veien er der, og at den blir bygget så fort som mulig er viktig for meg.

Arne Sortevik ser det litt annerledes. Hans irritasjon overstiger det meste, og nå utroper han seg til den eneste som har oversikt over det egentlig koster norkse bilister å ha bompengeprosjekter.

Førat litt om hva et bompengeprosjekt er. Det finnes mange måter å vinkle dette på men, kort sagt er det slik:
Samferdselsbevilgningene i Norge er ikke store nok til å dekke behov og ønsker for veibygging i den takt en har lyst til. Løsningen blir lokale initiativ for å fremskynde prosjektene, gjerne med 30 år ved å betale store deler av dem med traffikantbetaling - bompenger.
Bompengedelen blir gjort på en av to måter:
man låner pengene til investeringen, og betaler renter og avdrag over 15 år
man bygger etterhvert som man krever inn penger

Det siste er uvanlig, men skjer til dels i Bergensprogrammet. Det er det første som er mest vanlig, og som utgjør størstedelen.

Sorteviks regnestykke er da slik
renter + innkrevingskostnader + adminstrasjonskostnader = adminstrasjonskostnader

Ut fra dette orginale regestykket, konkludere han med at det koster 17mrd å administrere innkreving av bompenger, underforstått, det hadde vært 17mrd billigere å bare bevilge pengene direkte.

Høres tilforlatelig ut, men er bare tull. Det er mye som kan gjøres bedrei bompengeselskaper, og en kan lure på logikken når adminstrative kostnader (utenom renter) varierer fra 1% til 35% av innkrevingsbeløpet. Forklaringen er at en del prosjekter har så liten trafikk at de egentlig ikke passer til å være bompengeprosjekter. Folgefonntunnellen er et slikt prosjekt.

Hvorfor er det tull?

Vel for det første, så ville rentedelen av disse kostnaden kommet uansett. Lånet som tas opp, ville dersom det var tatt opp av staten og man ikke hadde krevet inn bompenger, bare måtte blitt belastet våre skatter og avgifter. Renten hadde kanskje vært ørlite lavere om staten tok opp lånet.

Men oljefondet, sier du, hvorfor ikke ta pengene fra oljefondet. Men det er jo ikke gratis! Dersom vi tar pengene fra oljefodet, får vi et rentetap, altså renter av oljefondet som ikke kommer fordi pengene er brukt, som er omtrent like stort som rentekostnaden i bompengeprosjektet.

Kort sagt: Det ville kostet det samme for samfunnet uansett. Gjennom skatteseddelen ville da de som faktisk får nytte av veien betalt mye mindre, og alle andre ville betalt litt mer, til sammen akkurat det samme. I praksis ville vil alle fått litt lavere pensjon...

Dette er størstedelen av de 17 mrd, eller ca 3 mrd i året.

Disse tre mrd er imidlertid ikke helt tre mrd. En del av det er næringskjøring og pendling med fradrag. Disse utgiftene er fradragsberettiget, og reduserer dermed skatten for de som betaler bompenger. Det er vanskelig å finne tall på dette, men det er ikke usannsylig at 1/4-1/3 av bompengebetalingen er fradragsberettiget. velger en rundt 30% betyr det at omkring 10% av bompengene ikke blir betalt av bilistene, men blir betalt av staten. En liten del, men tross alt nærmere 300 mill i året.

Men det står igjen ca 0,8 mrd i året. Dette er kostnaden ved å fremskynde prosjektet.

Men, er der ingen nytte av at prosjektet kommer før det ellers ville gjort? Tjener ikke bilistene som bruker veien noe på at den kommer som oftest 20 år før den ellers ville gjort?

Jo det gjør de selvsagt. Det er mange måter å beregne det på. Feks kan man beregne det ved å ta den offisielle diskoteringssatsen. eller den renten som betales. En annen er å si at betalingsviljen til bilistene - altså bompengene som de er villige til å betale og betaler.

Det jeg sier er: Dersom bilistene er villig til å betale (villig til i denne sammenheng, at de faktisk betaler), så må det bety at han/hun har større nytte av veien enn prisen for å kjøre der.

Og hva betyr det? Jo, de 17 milliardene bilistene har betalt de siste 6 årene er også nytten de har hatt av at veiprosjektet kom tidligere enn det ellers ville gjort. Dette er de villig til å betale. Men så får de refundert deler av det gjennom skattefradrag. Dermed er bompengebetalingen lavere enn nytten....

Oppsummert:
Bompengeprosjekt er veldig gunstige for bilistene.
De ville blitt like dyre, og vi ville måtte betalt like mye om de var bevilget over statsbudsjette
Gevinsten for bilistene av å fremskynde prosjektet er større enn det de betaler
De som virkelig vinner, er de som begynner å kjøre etter at bompengene er betalt, men før en ellers ville fått realisert prosjektet:)

Konklusjon;
Bompengeprosjekter kan faktisk være veldig smart (om enn ikke alltid)
Arne Sortevik har misforstått

Billig mat?

2011-05-25T10:57:00.008+02:00

Er maten i Norge billig?

I dagens presseoppslag presenteres maten som billig, fordi vi bruker mindre av inntekten vår på mat enn vi gjorde i 1958, og fordi vi i Norge bruker mindre av forbruksutgiftene på mat enn mange andre, feks. danskene og finnene. Vi er blant de i Europa som bruker minst andel av lønnen vår på mat.

Underforstått; det dyre, norske landbruket er billigere enn sitt rykte. (La gå, nå, vi skal ikke dra inn subsidiene i dette regnestykket, siden skatter og avgifter ikke regnes med i konsumet. Betal for maten over skatteseddelen som i Norge, og den er gratis i følge statistikken. Merkelig, ja).

Dette er selvsagt en fullstendig skrudd sammenlinkning. Den er interessant nok, men konklusjonen er ikke i denne undersøkelsen at maten er billig. Den er tvert i mot at inntekten vår er svært høy. Jaha. Det visste vi jo.

Dersom alle varer skulle økt like mye i pris som realinntekten, ville vi ikke hatt noen reallønns- eller velferdsøkning. Så i dimensjonen vi bruker mindre av inntekten på mat i år enn i 1958, så er sammenlikningen interessant, men irrelevant i forhod til om mat er billig eller dyrt.

Det samme gjelder når vi sammenlikner oss med andre land. Ser man på dataene (ssb/eurostat), er der en klar og tydelig sammeng: Land med lavere disponibel inntekt/forbruk bruker en større andel av lønnen på mat.

Naturlig nok. Mat er basisvare. Vi er like sultne, stort sett, om vi er fattige eller rike. La gå, noen rike spiser for mye, men det jeg sier er; vi spiser til vi er mett. Da bruker vi ikke mer penger på mat. Stiger reallønnen, vil derfor andelen en bruker på mat synke. Dersom vi har problemer med å få pengene til å strekke til, er ikke maten det vi begynner å redusere, det er alt annet.

Som feks. duppeditter og slikt. Dermed er det slik at i land med lavere inntekt, vil andelen som går til mat være høyere enn i land med høyere inntekt.

Skal man vurdere om prisen er høy, må man sammenlikne hva maten koster i kroner i ett land målt mot et annet land, justert for subsidiegraden. Der er vi på topp. Sammen med Japan.

Og så en liten finurlig detalj til slutt (jeg liker finurligheter). I forhold til de som henger seg opp i andelen av inntekten som gikk til mat i 1958/1973 i forhold til i dag. Som tabellen under viser, er det for hovedgruppene slik at vi spiser 50 kg mindre mat per person per år i 2009 enn vi gjorde i 1958, i forhold til de viktigste matgruppene.

Betyr det da at årsaken til at andelen av inntekten som brukes på mat går ned, er at vi spiser mindre. Neppe. Men det er omtrent like rett å hevde det med grunnlag i disse tallene som å hevde at maten er billig fordi vi har høy inntekt.

En bedre yrkesutdanning

2011-05-08T12:23:00.001+02:00

Dette er en god søndag morgen. I dag vedtar Høyres landsmøte å gjøre fagutdanningen bedre. Jeg tror det som vedtas i dag vil bli morgendagens fagutdanning. Den kommer til å bli bedre, og vi vil få flere, og bedre fagarbeidere.

Det eksempelet som ligger hjertet nærmest er kanskje videregående skole vg3 som alternativ til lære.

En liten oppsummering: For å få fagbrev og bli fagarbeider i Norge finnes der tre muligheter, la meg her legge mest vekt på to.

Nummer en er 2 år i skole pluss 2 år i lære i bedrift. Alternativet for de som har gått de to første årene på videregående, og ikke får læreplass, er ett år på skole som alternativ til to år i lære. Egentlig er det 8 måneder mot to år, for arbeidsdagen er kortere og feriene lengre i skolen.

Årsaken til at elever må ta vg3 er ofte at de er skolelei, og har for mye fravær, eller at faget de ønsker er lite, og der er få læreplasser.

Kravene til fagprøven er det samme for disse elevene. Men, med bare åtte måneder mot lærekandidatenes 2 år, er dette ikke et realistisk løp for elevene. Fagprøven forutsetter egentlig 2 år i relevant bedrift, men de har bare 8 måneder med ofte utdaterte maskiner, og lærere som har bakgrunn fra industrien for 20 år tilbake.

Det beste som kan sies om vg3 er at selv om elevene lærer feil, så lærer de så lite, at det går raskt å avlære dem det dersom de kommer ut i jobb.

Men resultatet av dette opplegget for å mislykkes, er at noen elever skjønner at dette ikke går, og takker nei til tilbudet. Noen elever faller fra underveis, og ganske mange stryker på fagprøven. Til sammen er det under halvparten av de som får tilbudet som fullfører og består. En kunne like godt slått mynt og kron.

Svaret for en skolelei elev med mye fravær er selvsagt ikke mer skole. Svaret for noen av de svakeste elevene er ikke et forsert 8-månders løp.

Svaret er selvsagt et lengre opplegg med praksistid i bedrift. Jeg vil legge ned vg3 som det mislykkede forsøket det er, og erstatte 8-månedersløpet med et toårig løp der tiden deles mellom prkasis i bedrift og verkstedet på skolen.

Vil bedriftene ta i mot elvene til praksisplasser, når de ikke vil ta i mot dem som lærlinger?

Ja, for risikoen for arbeidsgiver ved å gi en elev med feks. høyt fravær lærlingeplass, er stor. Bedriften kan ikke si opp lærlingen før den har sagt opp andre arbeidere, og har arbeidsgiver- og lønnsansvar. Da kan en skjønne at en nøler ved elever som har høyt fravær eller dårlige karakterer i teoretiske fag.

I det nye alternativet til lære, er poenget at bedriften skal slippe dette ansvaret. Dersom det viser seg at eleven underveis likevel egner seg som lærling, skal de kunne gå over til å bli det.

Ofte opplever vi nemlig at skoleleie elever med høyt fravær blir inspirerte arbeidstakere med lavt fravær når de kommer bort fra skolebenken og får jobbe med det yrket de faktisk ønsker seg.

Jeg tror dette vil bli en mye bedre løsning, og gi oss flere og bedre fagarbeider. Samtidg vil det også gi færre passive trygdemottakere og mindre frafall.

Vi har forsøkt deler av dette i Hordaland. Det fungerer mye bedre enn vg3.

Det er på tide å gjøre forsøket som virker til regelen, og å gjøre opplegget som er dagens regel til historie.

Houston, we have a problem

2011-05-07T14:50:00.001+02:00

Jeg har nettopp vært på en reise til Houston i regi av Business Region Bergen. Anledningen var Oil Technology Conference. Dette er verdens største messe for nye teknologiske løsninger knyttet til olje og gassindustrien. Grunnen til at Hordaland er til stede der, er åpenbar. Den norske sokkelen er verdens største offshore-sektor, og Hordaland har mange av de viktigste leverandørene.

Like sikkert er det at mange av fremtidsmulighetene for vår industri ligger på helt andre kanter av kloden.

Delegasjonen var på 47 personer, for det meste folk fra næringen.

Houston er langt unna, og det er kanskje ikke gitt at alle er enige i prioriteringen om å reise dit. Men, poltikere kan ikke bli gode politikere om ikke de får føle pulsen på næringslivet gjennom å se hvilke utfordringer de møter, både hjemme og ute. Som styreleder for Innovasjon Norge Hordaland, er det nettopp en av mine oppgaver å bidra til å gjøre gode, norske ideer og produkter internasjonale. Det styrker vår verdiskapning og i neste omgang vår velferdsstat.

I tillegg er det slik at politikere kan være døråpnere mot andre politikere. Tro det eller ei, i land som USA, Brasil og Kina, finnes der også politikere som styrer og bestemmer, og kanskje gjerne vil beskytte egen industri mot farlige, norske konkurrenter. Da kan norske politikere virke som døråpnere og påvirkere, fordi de naturlig nok, lettere får tilgang til sentrale politikere.

Det jeg fikk se i Houston var en norsk industri som er fremst i verden innen offshore teknologi. Et eksempel er Beerenberg, et bergensfirma som har utviklet en metode for å kutte av nedlagte oljeinstallasjoner, bla. helt ned til selve borerøret, under sjøbunnivå.

Sjelden har "cutting edge technology" vært et mer dekkende uttrykk. Deres teknologi er et alternativ til dykkerplasserte eksplosiver brukt for å sprenge vekk installasjonene. Det er ganske åpenbart mer skånsomt for miljøet og tryggere å skjære vekk enn å sprenge.

Noen av selskapene benyttet reisen godt, og inngikk nye kontrakter om levering av norsk teknologi og produkter. Et par flybilletter ble en god investering.

Dette var en unik mulighet for meg til å lære leverandørindustrien å kjenne, og å se hvilke utfordringer de møter. Det føles som jeg har lært mye. Nå skal jeg forsøke å omsette kunnskap til politikk. En av de tingene som ble gitt klar beskjed om, var den norske formueskatten for bedrifter. Mange bedrifter bruker lang tid og mye penger for å utvikle ny teknologi. I denne utviklingsfasen tjener man ikke penger. Da er det bare utgifter. Men formuesskatten kommer like fullt. Da må man ta penger man egentlig skulle brukt til produktutvikling, til fremtidig verdiskapning og bruke det på skatt i steden.

Det betyr at det blir vanskeligere å utvikle nye produkter, og det skjer nok at gode teknologiske produkter aldri blir realisert, fordi formuesskatten kommer før pengene er tjent. Houston, we have a problem!

Det må det bli en slutt på! Da er det godt at jeg er på Høyres landsmøte, og kan stemme for nettopp å fjerne denne formuesskatten. Eller teknologistoppskatten om du vil.

Sitat: "Houston we have a problem" Apollo 13

Soundtrack: Ja, de penga - Vidar Sandbeck

Historien om en varslet gjeldskrise

2011-04-02T13:52:00.001+02:00

Dette innlegget kommer med en advarsel. Du kommer ikke til å bli i godt humør av å lese dette. Er det oppmuntring du trenger, så ikke les her.

Gjelden til norske kommuner og hushildninger øker kraftig. Dette skyldes blant annet et lavt rentenivå, og at vi ser ut til å ha glemt at renter også kan gå opp. I tillegg blir vi av media og politikere, spesielt nå i valgkamp overøst med forventninger om alt skal opp, opp, opp. Jeg kommer sikkert til å gå i den fellen selv, men før alt tar av, la meg komme med en advarsel:
Det kan bære mot en privat og offentlig gjeldskrise!

Siden den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, har nettogjelden i norske kommuner økt med 150%*. Nettogjelden (gjeld minus utestående/sparing) er altså to og en halv gang så høy som den var. Økningen i gjeld ser ikke ut til å stoppe. Den økte mer fra 2009 til 2010 enn den gjorde året før.

Samtidig skjer en stor del av den sparingen norske kommuner gjør i aksjer og obligasjoner.

Dermed står norske kommuner i den situasjonen at gjelden øker, rentene er forutsatt skal øke, mens sparingen i aksjer og obligasjoner blir mindre verd. Normalt går nemlig akjser og obligasjoner relativt sett ned i verdi ved renteøkning. Kommuner har ingen rentefradrag som kan justere dette.

Dersom renten havner der Norges Bank spår, vil det kunne medføre en årlig bruttokostnad for norske kommuner, uten at de bygger en eneste ny skole eller barnehage i hele landet, på nærmere 10 milliarder per år. Nettokostnadene vil være noe lavere, siden også kommunene har bankinnskudd og utlån.

Men, siden store deler av kommunenes fordringer er aksjer og obligasjoner, vil en få en dobbeleffekt, sannsynligvis vil nettoen være rundt 7mrd per år.

Til sammenlikning er en normal økning i de frie inntektene til kommunene på 2-3mrd fra år til år. Dette er en økning som de fleste kommunene oppfatter som nødvendig bare for å kunne opprettholde tjenestenivået og gjøre nødvendige vedlikeholdsinvesteringer. De gir ikke rom for noe særlig økt tilbud, bare å holde det tilbudet som er.

Synes du det tilbudet er godt nok i din kommune?

Vel, da bør du forberede deg på en endring i negativ retning når renteøkningen kommer. Dersom du bor i en by eller bynær, stor kommune, bør du regne med at det kommer til å slå ekstra hardt. I små distriktskommuner litt mindre, siden de har mindre gjeld og større inntekter, relativt sett.

Kan vi gjøre noe med det?

Vel, ja, men det er ikke helt behagelig det heller. Vi må dempe veksten i renten gjennom å dempe veksten i det offentlige forbruket. Det betyr at politikere må fokusere mer på å opprettholde tilbud enn å utvikle nye, og å forbedre og effektivisere driften heller enn å utvide. Det er ikke lett i et valgår...

Bare slik kan vi holde renten nede og hindre at både kommuner og enkeltpersoner går inn i gjeldskrisen.

Helt feil av BA

2011-03-31T11:19:00.004+02:00

Vil ha fortsatt lav pris og bedre tilbud!! Høyre og undertegnede ønsker å holde prisen på kollektivreiser lav, og å utvide tilbudet med flere bussavganger. I BA 31. mars kan det se ut som noe helt annet. I dette tilfellet, ettersom det var jeg som var intervjuobjektet, vil jeg si i fra at jeg ikke kjenner meg igjen i overskriftene.

Hordaland fylkeskommune har lagt ut kollektiv på anbud. Det har gitt svært gode effekter. Nye og moderne busser kjører rundt i store deler av fylket, og snart kommer det samme til Bergen sentrum, nord og vest.

Hittil er det realisert innsparing på 53 mill kroner per år, og i den siste kontrakten som ble inngått, Bergen Nord, ytterligere 104 mill kroner per år. Dette har skjedd uten reduksjon i tilbudet. Den siste kontrakten trer i kraft i slutten av dette året.

Samtidig har BA påstått at pengene ikke har gått til kollektivtiltak. Dette er feil.

I den samme perioden man har spart inn 53 mill kroner per år, så har man gjort prisreduksjoner gjennom å utvide enhetstaksområde, redusere antall soner, underregulere prisen i forhold til inflasjonen og redusert prisen på månedskort i fylket. Til sammen har dette kostet rundt 77 mill kroner, eller 24 mill kroner mer enn innsparingen.

Mye tall, men konklusjonen er klar; innsparingen har gått til å holde prisen nede og tilbudet oppe.

I artikkelen ligger en godt skjult innrømmelse av at det BA tidligere har hevdet her, har vært misvisende.

I samme intervju stiller journalisten et spørsmål. Det lyder noe slikt; Er det å holde prisen nede det viktigste? Til det svarer jeg; nei, kanskje ikke. Jeg tror at fremover er det viktigste å øke antall busser og bussavganger. Dette får man da til at jeg varsler prisøkning.

Selvsagt betyr ikke dette at jeg varsler prisøkning. Det betyr at jeg mener at det er viktig å øke antall busser og bussavganger, slik at folk får et bedre tilbud, at det vil bli lettere å finne en avgang som passer, og plass på bussen. Det er også viktig å holde prisen nede.

Anbud og gode tiltak har gitt Hordaland noen av de laveste, om ikke de laveste kollektivprisene i landet. Dette er oppnådd gjennom flere år ved å ikke øke kollektivprisene like mye som pris- og lønnsveksten (inflasjonen). Leser man hele saken i BA, finner man også at det er det jeg antyder fremover. Realprisen blir da lavere, år for år.

Vi har tenkt å fortsette med å senke realprisen, for det er også viktig, sammen med å øke tilbudet. Derfor er min målsetning å bruke noe av de innsparte midlene på å holde prisen nede, og noe på øke tilbudet. Til sammen vil det gi et bedre kollektivtilbud for passasjerene.

Selvsagt er det vanskelig å debattere med avisoverskrifter. Men, i dette tilfellet føler jeg at det er så stor avstand mellom det jeg har sagt og det avisoverskriften beskriver, at jeg må reagere. Politikere er prisgitt medias vinklinger, men det må være lov å ta til motmæle når selve vinklingen og overskriften ikke har dekning i saken.

Friere i strandsonen? Tror ikke det, nei...

2011-03-28T13:56:00.001+02:00

Rett før helgen gikk SP-statsråden i kommunaldep. ut og kom med gladmelding om friere strandsoneforvaltning. I et koordinert presseutspill, kom ordføreren i Tysnes på førstesiden av Bt. Han er fra samme parti som kommunalministeren, må vite.

Friere? Mon det...

Bakgrunn for den nye "friheten" er en høring som ble sendt ut av miljøverndepartementet i forfjor. Denne hadde som uttalt mål å stramme inn praksis for tiltak i strandsonen. Askøy og Bergen skulle i samme sone som Oslofjorden, var forslaget. Det skulle egentlig mesteparten av Hordaland.

Høringsuttalelsene var ikke nådige med dette strandsonefundamentalistiske forslaget. Det teller positivt at regjeringen i alle fall innså at det ikke var grunnlag for å gjennomføre noe slikt. De kunne vel ikke annet der de så monstermaster, ubåter og fylkesmannen i hordalands mange sidekommentarer hope seg opp.

Det de så kommer tilbake med, er at de fleste kommunen som skulle i strengere sone, nå får lov å bli behandlet på samme måte som i dag. Vi som kjenner det på kroppen, vet at det betyr tre ting; overstyring, overstyring og overstyring i tre forvaltningsledd.

De som har såkallt havnet i en friere sone, er jeg spent på. Fylkesmannen i Hordaland har hele tiden argumentert med at det er plan- og bygningsloven som skal følges, og det er det de ikke gjør, derfor får de nei hele tiden. Loven skal ikke endres. Da må de jo fortsatt få nei?

Uansett vil det både for de nye friere kommunene, og for de som blir overstyrt som før, komme et dilemma. Miljøverndepartementet mente i fjor at strandsonevernet burde skjerpes. Kommunaldepartementet mener noe annet, og var saksbehandler på denne saken. Men, det er fortsatt miljøverndepartmentet som skal behandle byggesakene, dersom man er uenig i fylkesmannens overstyring. Jeg tror ikke de har endret mening, og det kommer til å være like vanskelig som før.

Kanskje en ide å stemme for Høyres lovforslag som tar vekk denne myndigheten fra Miljøverndepartementet og flytter den til feks. Kommunaldepartementet. Frustrerende likevel, at ikke forskjellige departmenter i samme regjering kan koordinere sine oppfatninger.

Bedre busstilbud på grunn av innsparinger

2011-03-25T10:30:00.001+01:00

I dagens BA og NRK Hordaland forsøker Ap å drive skadekontroll. Nye oversikter viser at fylkeskommunen har spart store summer på Krf/Høyres/Frps konkurranseutsetting av kollektivtrafikken.

Gruppelederen for Ap i fylkestinget mener det ikke bare er pengene man må se på, etter at de selv kun har fokusert på det i et halvt år. Man må også se på forholdene for de ansatte, og så er innsparing teoretisk, må vite. Kandidat til valget Grung mener alt blir dårligere.

For det første: tilbudet er blitt bedre. Prisen er holdt nede, hele bussparken er fornyet i anbudsområdene, nye informasjonstavler og automater er på vei. I første omgang er omfanget av ruteproduksjonen holdt omtrent på samme nivå, men med bedre tilpasning til hvor folk faktisk reiser. I tillegg er der bygget en bybane med tilhørende matebussystem som innebærer en betydelig oppgradering av kollektivtilbudet. Byggingen er finansiert med riksvegmidler og bompenger. Men det skal driftes også, og der kommer disse innsparingene godt med.

Vi kunne ikke år for år hatt en lavere prisstigning på bussbillettene enn pris- og lønnsveksten i bussnæringen og samfunnet ellers, uten disse innsparingene.

Mye av innsparingene blir først realisert fra neste år. Da vil der også bli rom for å bedre tilbudet ytterligere (med mindre staten gjør økonomien vanskeligere).

Når det gjelder forholdet til de ansatte, så inneholder dagens anbudsavtaler betingelse om landsdekkende tariffavtale for alle ansatte. Det gjorde ikke de tidligere monopolkontraktene. Anbudskontraktene inneholder også krav til standard på bussen, både i forhold til miljø, komfort og universell tilgjengelighet. Det gjorde ikke de tidligere monopolkontraktene som Ap vil ha tilbake.

Teoretisk? Vel, alle slike sammenlikninger blir teoretisk, fordi når du har en kontrakt, kan du ikke ha en annen samtidig. Men de er ikke mer teoretisk enn at vi kan sammenlikne med de monopolkontraktene vi har hatt samtidig i deler av fylket. De har hatt en prisstigning i perioden, ikke en prisnedgang.

Sannsynligvis vil innsparingen ligge i 200-millionersklassen de neste årene. Slett ikke verst for noe Ap mente det ikke var mulig å gjøre billigere og bedre.

157 millioner gode grunner

2011-03-24T18:05:00.001+01:00

Anbud i kollektivtrafikken er et av de områdene hvor frontene har vært hardest i fylkestinget. KrF/Høyre/Frp har stått i mot en rød-grønn opposisjon som av prinsipp ikke vil ha anbud. Nå er tallenes tale klar - det er spart 157 millioner foreløpig.

Beløpet tilsvarer rundt 20% av nettokostnaden. Det betyr i klartekst at hver 5. bussrute hadde vært borte dersom en ikke hadde gjort dette, eventuelt hadde prisen vært mye høyere.

Det har ikke manglet på kritikk og advarsler. Mange mente det var for komplisert. Andre mente der ikke var noe å spare. Helt til det siste har man hevdet at der ikke var spart noe.

Virkeligheten viser nå noe helt annet. Det fungerer. Vi sparer penger som kommer befolkningen til gode gjennom et godt tilbud og lave priser. Noe av pengene er også brukt til å investere i fremtiden - nye skolebygg.

Alternativet til de rød-grønne var og er å fortsette med privat monopol. Deres løsning er å tildele kollektivkontraktene uten konkurranse. Det var praksis frem til Krf/H/FrP overtok for snart åtte år siden. Tallenes tale er nå klar. Det har kostet de reisende dyrt å ikke konkurransutsette tidligere.

Men nå står det bare 2 anbud igjen før hele Hordlandskollektivtrafikken er konkurranseutsatt. Prognosen antyder 200 millioner innspart per år når dette er klart. Det er et nettotall, etter at alle investeringer og kostnader med anbud er trukket fra.

Samtidig fornyes hele bussparken. Nye, mer miljøvennlige og mer universelt tilgjengelige busser gir kollektivtrafikken et ansiktsløft.

En skal ikke legge skjul på, at i overføringen mellom monopoldrift og ny operatør. Det kan være frustrerende, men det er overgangsproblemer som alltid vil oppstå ved skifte av leverandør.

Tallene vi nå ser viser at det lønner seg å konkurranseutsette, og her har vi oppnådd bedre kvalitet og lavere pris. I sin tid ble vi kalt kalkulatorkameratene, undertegnede og gruppelederne for Krf og Frp Kanskje ikke så dumt å bruke de kalkulatorene av og til.

Sitat: "Tjen alt du kan, spar alt du kan, gi alt du kan" John Wesley

Soundtrack: The wheels on the bus go round and round

Isolert i vest!

2011-03-23T14:21:00.001+01:00

Nå er det stengt overalt denne formiddagen. På Filefjell og Hemsedal er det bilberging, på Hold-Aurland og Hardangervidda er det uvær og stengt, og på Haukeli er det like før, men foreløpig kolonnekjøring.

Dermed er Hordaland mer eller mindre isolert, med mindre du vil ta veien om Møre eller Kristiansand. Litt lang omvei. Toget går fortsatt, da.

Kanskje på tide å tenke på å bygge noen flere tuneller på fjellovergangene, så de blir litt sikrere? Det hjelper ikke på ulykkene, vil du si, men jo, det gjør det. Hovedårsaken til bilberging oppe på fjellet er selvsagt glatt føre. Tunneller hjelper på føreforholdene, for inni tunnellene er det selvsagt ikke så mye snø og is.

Det holder jo ikke at Norges nest største by blir nærmest isolert fra hovedstaden en marsdag. På den annen side, det positive er jo at det er like vanskelig andre veien;) Det må vel føles verre å ikke komme seg til Bergen enn å ikke komme seg fra Bergen.

Sitat: "For Norge, Kiempers Fødeland" Johan Herman Wessel, hårde bud på fjellet.

Soundtrack: Å Bergen, Bergen - Ole Paus

Mer selvråderett

2011-03-22T09:12:00.001+01:00

Jeg skrev for et par dager siden om hvordan kommuner og enkeltmennesker overstyres av staten i arealsaker, uten at det virker som det er noen god grunn til det.

I går fremmet Høyre et såkalt dokument 8-forslag om akkurat dette. Dokument 8 er et lov- eller lovendringsforslag i Stortinget, fremmet av stortingsrepresentanter, ikke av regjeringen.

I dette forslaget går man til kjernen av noe av det som er problemet; nemlig fylkesmannens rett til vilkårlig skjønn. Dette skjønnet fører til mange urimeligheter og uforståeligheter som for eksempel høyde- og størrelsesbegrensinger på nøst som ikke tar hensyn til lokale forhold og lokal helhet feks. i forhold til estetikk.

Skjønnet overlates til kommunene, slik intensjonen var da loven i sin tid ble laget.

I tillegg foreslår man noe som er fornuftig, nemlig at det ikke lenger skal være miljøverndepartementet som avgjør uenighet mellom fylkesmannen og kommunene. Det tror jeg er fornuftig, fordi miljøhensyn er et veldig viktig hensyn, men må også veies mot andre, og miljøverndepartementet har kanskje en litt spesiell vurdering av hvor grensen ligger.

Det mest dramatiske, er kanskje at byggeforbudet i 100-metersbeltet knyttes til allemannsretten, altså folks rett til fri ferdsel og bruk av naturen. Dermed klargjør en hva som egentlig er begrunnelsen for forbudet, og man gir også kommunene rett til å vurdere det ut fra dette og lokalt skjønn. Det vil feks. si at dersom en vil bygge nøst, og bygger det i et område som ellers er lite tilgjengelig for allmen ferdsel, så bør det være lov. Dette gjør det også lettere for kommunene å lage gode kommuneplaner som verner viktige friluftsområder, og legger båthavner og nøstområder der det ikke er så sterke friluftsinteresser.

En slik overhaling av plan- og bygningsloven er på høy tid. I tillegg er det egentlig det en har bedt om de siste årene, tverrpolitisk på Vestlandet. Så får vi se om regjeringspartiene tør, med SVs forbudsfundamentalister på laget.

Sitat: "En mann glemmer lett mordet på sin far, men aldri farsarven som ble fratatt ham" fra "Fyrsten" av Machiavelli - heldigvis har tidene endret seg

Soundtrack: Nordmannen (Mellom Bakkar og Berg ut med Havet)

Og forøvrig er min mening

2011-03-21T15:47:00.001+01:00

...HEIA BRANN!!

Jeg må innrømme at det var med bange anelser at jeg kjøpte mitt partoutkort sist høst og møtte opp på station i går. Desto deiligere var det å se RBK bli slått av et Brann-lag som jobbet som gale for hver cm gressmatte. Det er det lenge siden jeg har sett:)

Jeg vet det nok kommer skuffelser. Men, nå føler jeg i alle fall at jeg har fått valuta for mitt partoutkort. Resten blir bare bonus! Krysser fingre for fortsettelsen.

Sitat: "Av alle uviktige ting er fotball det viktigste" Pave Johannes Paul II

Soundtrack: Byen e´ Bergen og laget e´ Brann

Regjeringen knuser Vestlandet, i denne episoden: Havbruket

2011-03-21T15:30:00.001+01:00

Havbruket er en av de tingene vi skal leve av etter olje- og gasseventyret er over. Nå går regjeringen rett i gjellen på næringen i Hardanger. 600 arbeidsplasser kan stå i fare.

Det kan virke som panikken har slått regjeringen, og at prosjektet nå er å gjøre Hardanger mest mulig skade før kommune- og fylkestingsvalget. Monstermastene monteres i skrivende stund, og nå er der en forskrift på høring som innebærer en reduksjon på 20.000 tonn oppdrettsfisk (der er i dag 70.000 tonn, har vært helt oppe i 105.000 tonn).

Dette har store konsekvenser for næringens utviklingsmuligheter og for arbeidsplasser i regionen

Det er miljøkonsekvensene av oppdrett som er hovedargumentet, og behov for beskyttelse av villaksstammen i Hardangerfjorden. Jeg er enig i at denne må beskyttes, men her er allerede 3 nye forskrifter som ikke har fått virke ennå som skal ivareta dette.

De burde i alle fall først få lov til å virke før panikken tar en. Den viktigste av dem - vedtaket om å legge brakk anleggene i omganger, er ennå ikke egentlig kommet i gang.

Kombinasjonen av alle disse forskriftene kan være alvorlig. 600 arbeidsplasser kan forsvinne med den siste forskriften alene.

Vil den så hjelpe villaksen? Vel, derom strides man. Egentlig er det viktigste gjort i og med at omfanget er redusert fra 105.000tonn til 70.000tonn, og brakklegging innføres.

Villaksstammen trues fra flere hold, og en får vel være ærlig å si at det var kraftutbyggingen i Hardanger som på 60-70-tallet ga villaksen en skikkelig smell, og reduserte bestanden med 90%.

Men regjeringen har ikke bare begrenset seg til Hardangerfjorden. Selbjørnsfjorden og Langenuen tas også med i det siste utkastet, uten at take på hvor mye fisk der kan være i mærene økes. Dermed skrur man ytterligere om på skruen, og torpederer næringen i halve fylket.

Det som settes i gang nå, virker som bare ennå en omgang i regjeringens kamp mot Vestlandet. 600 arbeidsplasser fyker kanskje i denne omgang, mens fylkesmannen brumler om dispensasjoner i strandsonen som et verdensproblem.

Kanskje kan næringen klare dette nå, siden lakseprisen er historisk høy. Det er vel derfor regjeringen tør nå, fordi den kan stigmatisere en næring med høy inntjening.

Men, det er bare et tidsspørsmål før konkurransen hardner til igjen, siden Chile er midlertidig ute av markedet, men snart er på vei tilbake. På den annen side, vi trenger jo også noen næringer med høy lønnsomhet som kan betale skatt også etter at vi er tom for olje.

Det ser ikke ut til at regjeringen skjønner det, eller egentlig har fått med seg at de eksisterende 3 nye forskrifter vil rette på mye.

På torsdag kommer høringsuttalelsen opp i fylkesutvalget. Fylkesrådmannen er positiv til høringsforslaget. Det er ikke jeg.

Sitat: "Når du føler deg neglisjert, tenk på den kvinnelige laksen som legger 3 millioner egg, men som ingen husker på Morsdagen"

Soundtrack: Se Torsken - KLM

Kan vi få dispensasjon?

2011-03-18T21:37:00.001+01:00

I dagens (fredag 18/3) P4 går fylkesmann Lars Sponheim sterkt ut mot alle dispensasjonene det søkes om i Hordaland. Det er visst fryktelig fælt at så mange gjør det i Hordaland, siden så få gjør det i Vestfold.

Nå er det ikke alt i plan- og bygningsloven som er like rett frem, og dispensasjoner er et slikt tema. I utgangspunktet må du søke dispensasjon dersom det du ønsker å bygge er ikke er i tråd med gjeldende plan. I tillegg er du nødt til å søke dispensasjon dersom tiltaket er for nærmt sjø (eller vassdrag)

Det er kommunene som i utgangspunktet skal avgjøre dette. Det virker jo naturlig, siden det er kommunene som er det forvaltningsorganet som kjenner de lokale forholdene best. Men så mye stoler ikke staten på lokal selvråderett. Derfor har fylkesmannen fått klagerett på planer og dispensasjoner, og til og med rett til å fremme innsigelse, og gjennom et system med settefylkesmenn, rett til å avgjøre klagen og innsigelsen. Overraskende nok gir settefylkesmannen fylkesmannen rett i de fleste sakene. Settefylkesmannen er som oftest fylkesmannen i nabofylket.

Det blir byråkrati av slikt. Men nok om det. Fylkesmannen mener det er for mange dispensasjonssøknader i Hordaland. Jeg mener det er for få.

Fylkesmannen bruker eksempelet Vestfold der det er veldig få. Greit nok, men Vestfold er ikke Hordaland. I dette fylket finnes ikke EN kommune uten strandlinje. Slikt blir det disposisjoner av.

De fleste dispensasjoner er i tre kategorier. En er dispensasjon fra byggegrense til sjø, den neste er dispensasjon fra kommuneplanen, og den tredje er disposisjon fra antall boenheter eller mindre forhold i reguleringsplan.

Hva er disse dispensasjonene egentlig? Vel jeg kan ta noen eksempler. I en storm faller et nøst ned, eller blir rammet av lyn og brenner. Gjennoppføringen krever dispensasjon. Skal du gjøre noen småendringer i fasaden på en eksisterende hytte eller bytte fra utedass til mer moderne alternativer, og hytten ligger der hytter ofte ligger etter gammelt - nær sjøen, må du ha dispensasjon. I ett tilfelle var det en hytte som hadde brent ned, og gjennoppføring krevde dispensasjon. Men siden eiendommen hadde skiftet eier (noen hadde kjøpt branntomten), sa fylkesmannen nei. DEn var så absurd at man til slutt ombestemte seg.

I et annet tilfelle søkte en familie med spesielle behov om dispensasjon fra en reguleringsplan, slik at de kunne bygge et hus som var stort nok til at de kunne bo sammen og hjelpe hverandre. Fylkesmannen sa nei.

I enda en sak, er der ved en åpenbar feil blitt liggende igjen en liten trekant (ca 10X10m eller noe slikt) mot sjø disponert med farge gul (boligområde) i kommuneplan, rett foran et industriområde. På grunn av denne unøyaktigheten, som er usynlig på kommuneplankartet, fordi den er for liten, må det søkes dispensasjon når industrien vil benytte dette området til kai og en liten bygning. Fylkesmannen sier nei, fordi det er boligområde, og vil ikke være med på dispensasjon for et ca 100 kvm stort område som atpåtil ligger omringet av en høy mur på den ene siden, og industrioområde på den andre.

Fylkesmannen er lei av dispensasjoner. Vel, etter min mening hadde den letteste måten å få redusert antallet dispensasjoner, vært å vise litt mer sunt folkevett og fleksibilitet fra fylkesmannen ved kommuneplanarbeidet.

Fylkesmannen er nemlig ikke bare den som overprøver dispensasjonene, men også selve planene som det søkes dispensasjon fra. Årsaken, og til de mange dispensasjonene, har jeg selv sett, er at kommuneplanens rammer ofte er for begrensende i forhold til hva folk oppfatter som rett og rimelig. Dispensasjonene viser jo hva folk i lokalsamfunnene mener er rett og rimelig. Dette kommer også ofte frem i kommuneplanarbeidet. Det er oftest fylkesmannen som så setter krav om at planene begrenses, strammes inn og reduseres. Resultatet er søknader om dispensasjon.

Dersom fylkesmannen hadde gitt kommunene litt mer spillerom i kommuneplanene, hadde garantert også dispensasjonene blitt færre.

Man kan ikke forvente at lokalpolitikere skal stemme mot dispensasjoner der de er for tiltaket, og med sitt beste skjønn mener det burde blitt gjennomført. I tillegg har de ofte ønsket det med i kommuneplanen. Hva forventer man da, når man overprøver og tvinger? En lokalpolitiker ville ikke gjort jobben sin om han ikke stod opp mot dette.

Gi litt mer frihet, og overstyr litt mindre, så hadde det vært lettere, og løsningene hadde blitt bedre.

Sitat: "Nå er dispensasjonsadgangen blitt innskrenket, siden paragrafen om dispensasjon er plassert lenger bak i loven" representant for statlige myndigheter misforstår juridiske prinsipper.

Soundtrack: Amos Moses - Jerry Reed

Subete no eikō wa, Nippon ni

2011-03-18T21:04:00.001+01:00

All ære til Japan! Min Japansk er dårlig på det beste, men det er det jeg forsøker å si i tittelen.

Jeg tenker mye på mine japanske bekjente i disse dager, og tankene går til alle dem som har mistet noen. Samtidig føler jeg at det er rett å si det; jeg er imponert over måten det japanske folk og nasjonene møter de voldsomme utfordringene.

Noen og enhver har blitt imponert imponert over de uselviske heltene som med viten og vilje utsetter seg for strålefare langt over det som er farlig, for å redde japan fra nok en radioaktiv katastrofe. Det er vanskelig å fatte hva det må bety for dem, og i et land som er det eneste som har vært utsatt for atombombens fryktelige kraft. Sjefen for brannvernet i Tokyos tale til sine menn, var et eksempel til etterfølgelse i hele verden. Det var sikkert noe av det tøffeste han har måttet gjøre. Han visste godt farene for sine menn, og valgte å tenne mot med ord, og sette deres mot inn i en større sammenheng.

Like mye imponerer den jevne japaners vilje, ro og innsats. I de intervjuene vi ser og hører, er ingen panikk, bare tristhet over tapet, og besluttsomhet. Som den unge jenta som ble intervjuet, og på sitt vis ga uttrykk for at selv om hun visste at hjemmet var borte, ville hun tilbake, og bygge det opp på nytt. Hele nasjonen ser ut til å se det på samme måte.

Det ser også ut til at japanerne, i motsetning til andre som har vært i samme situasjon, har vært flinke på å forberede seg. I motsetning til tsunamien i det Indiske Hav, ser folk ut til å reagert slik at tapet av liv har blitt minimert, selv så stort det er.

Det siste som tjener til ære, er hvordan japanerne ser ut til å agere. Mange andre steder har slike situasjoner endt i kaos og plyndring. Ikke i Japan. Igjen viser japanerne et eksempel til etterfølgelse, og som vil gjøre hjelpearbeidet lettere og hindre ytterligere tap av liv eller skade.

Subete no eikō wa, Nippon ni

Foto og origami: Per Kristian Hagen, som er på vei til å brette 1000 papirtraner for hell og lykke

Et lite håp?

2011-03-18T14:15:00.001+01:00

Jeg har nevnt det før, jeg håpet på et nei fra Høyre i DLD-saken. Vi er delt i partiet, og debatten har gått høyt. Nå forrige uke, så det ut som partiet hadde bestemt seg for å gå for minimumsløsningen i DLD. Det var ikke det jeg ønsket.

Nå ser det imidlertid ut som det er et lite håp igjen. Det skal forhandles med andre partier. Jeg håper det finnes et kompromiss med nei-partiene denne gang, og ikke Ap. Time will show. Det er von i hangande snøre...

Sitat: "Faren er når friheten fjernes bit for bit, av hensiktsmessighet" Edmund Burke

Soundtrack: En solskinnsdag - Bjørn Eidsvåg

Nok Nox?

2011-03-18T09:29:00.001+01:00

Denne uken har jeg kanskje, sammen med Harald Victor Hove vært den berømmelige "gutten i røyken". Jeg er usikker på hva det uttrykket egentlig betyr, men kanskje det har noe med den gamle sangen der kong Kristian står i røk og damp?

Ord og uttrykk til side, saken har dreid seg om et av mange gode forslag i Hordaland Høyres fylkesvalgprogram for den neste perioden.

Nox-forurensingen i Bergensluften er til tider dramatisk og helseskadelig. Som London måtte fjerne sin tåke (som skapte lidelsen "engelsk syke"), må vi i Bergen få ned Nox-forurensingen. Dette er viktig for å sikre helsen til innbyggerne.

Forslaget går ut på å i steden for å kreve inn bompenger etter lengde på kjøretøyet, å kreve dem inn etter Nox-utslipp. Den totale innkrevingssummen skal være den samme. Det vil bety at noen vil betale litt mer enn i dag, og noen - de som slipper ut lite - vil betale mindre.

Det vil bli billigere for bensinbiler og dyrere for dieselbiler om dette forslaget vedtas. Dieselbiler slipper ut ca. 3 ganger så mye Nox per km - i bykjøring ofte 10 ganger mer i følge undersøkelser Astma- og allergiforbundet har fått utført. Når det gjelder andre partikler, slipper dieselbiler jevnt over ut 10 ganger så mye .

Noen vil hevde at dette er inkosistent og i mot nasjonal politikk, som faktisk gir dieselbiler lavere innkjøpspris. Vel, til det er det å si, at det for det første egentlig er nasjonal politikk som er inkosistent. Den gir lavere innkjøpsavgifter, men høyere årsavgifter for dieselbiler. Denne politikken med lavere innkjøpsavgifter, er bra for Co2-utslippet, men katastrofe for bergensluften. I løpet av få år, har man gått fra at hver femte bil som ble solgt var dieselbil, til at det nå selges 3-4 dieselbiler for hver bensinbil.

Andre vil si at dette bare er en ny avgift på toppen av andre. Det er det ikke, totalinnkrevingen vil være den samme, noen får det billigere, andre får det dyrere - forurenser betaler.

Vil det virke? Vel, noen vil mene nei. Men, dersom en ser på hva endringen i innkjøpsavgiftene på dieselbiler førte til, så er det ingen tvil om at slike mekanismer virker. Se bare på hvordan 98-oktanen med bly forsvant da blyfribensinen ble priset lavere.

Noen er kanskje redd for at dette blir veldig dyrt, spesielt for enkeltforetak som bruker dieselbiler. Det vil det ikke. Vi snakker her om 4 (med rabatt) til 5 (uten rabatt) kroner per dag. Poenget er ikke å kreve inn penger, men å påvirke folk til å velge luftsnillt drivstoff. For bedrifter er dette selvsagt fradragsberettiget som alle andre utgifter. Det gjelder jo også for pendlere med høye reiseutgifter.

Luftforurensing kan få store helsemessige konsekvenser. London var en gang berømt eller beryktet for sin tåke, som skyldtes kullbrenning. Det toppet seg ved den tragiske "Great Smog of 1952". Det er beregnet at 12.000 mennesker mistet livet på grunn av luftforurensing fra kullbrenning (Bell, Davis, Fletcher, 2004). Så alvorlige er ikke problemene her, men Nox er en snikende samling gasser som gjør skade uten at en merker det med en gang.

I London ble kullfyring forbudt. Det er det ikke snakk om her, men for å få ned den farlige forurensingen, må vi alle gi vårt bidrag. Endring av bompengeinnkreving fra innkreving basert på lengde til en basert på forurensing er ett steg. Kanskje må det lovendring til, men likevel bør det forsøkes.

Andre tiltak er videre utbygging av bybane og fjernvarmenett, skifte av alle bussene som gjøres nå på grunn av anbud til mer miljøvennlige motorer, fjerning av dieselbusser over Danmarksplass og å innføre landstrøm på Bergen Havn, slik at skip ikke kan ligge å forurense ved kai.

Gjør vi dette, vil vi få en renere luft, en sunnere by, og redde mange menneskers liv og helse.

Politiske pudler - kraftlinjevakling

2011-03-01T13:58:00.001+01:00

Puddelen er et edelt dyr. Men i sleng har "puddel" blitt synonymt med "feiging". Det er i den betydning jeg bruker ordet her. Så får det edle dyr ha meg unnskyldt.

En politisk puddel er noen som for feig til å stå for det de mener når det begynner å blåse litt, og de aner de eier til det edle dyr, er kun at de krøller ting til (som puddelens pels) og har en tendens til å hoppe i vannet for å forsøke å hale inn igjen saker som sentralleddet i partiet har mistet over bord, eller for å hente inn igjen det standpunkt de aldri hadde.

I dag, midt under innspurten på 15km klassisk for herrer, slippes regjeringens standpunkt i kraftlinjesaken i Hardanger. Igjen har regjeringen valgt et tidspunkt for offentliggjøring av et omstridt standpunkt som er perfekt egnet for minst mulig oppmerksomhet om saken. Bare synd at Petter Northug ikke var informert og uheldigvis kom til å kutte dette løpet.

Saken er omstridt i regjeringen, SV er uenig med det som er konklusjonen: Monstermaster gjennom vår nasjonale naturarv.

Pudlene befinner seg i AP, nærmere bestemt Hordaland AP. Like før avgjørelsen skal tas, finner de ut at de skal skifte standpunkt. Dette skjedde på ekstraordinært møte, må vite, der de fleste piskes på plass. Standpunktet endres fra mot monstermaster til for. Pudler.

Begrunnelsen er de nye rapportene som ekspertutvalgene har kommet med. Problemet er at der er ingen ting i de som gjør sjøkablealternativet vanskeligere, dyrere eller mer usannsynlig. Tvert i mot, de langt fleste av konklusjonene gjør det mer, ikke mindre sannsynlig at det finnes fullverdige alternativer til luftspenn Sima-Samnanger.

Det gjelder også argumentet om forsyningssikkerhet til Bergensområdet. Her avblåses faren i stor grad.

Men AP argumenterer ikke så mye for sin snuoperasjon. Problemet med den, er at den gir inntrykk av at luften er gått ut av kampen. Slik sett har regjeringen lykkes i sin strategi. De ble tatt på sengen av reaksjonen i fjor. I lett panikk nedsatte man 4 utvalg som skulle gi sin konklusjon i begynnelsen av februar. Deretter har det åpenbart vært godt planlagt. Man måtte utsette høringsfristen til "hele" tre uker etter at man først forsøkte med sølle en.

På høringskonferansen i Bergen var vi noen som ante hva som var i ferd med å skje. LO drev og advarte mot mangel på strøm, noe rapportene hadde avkreftet som problem. (forutsatt at Kollsnes-Mongstad-Modalen bygges, slik planen er).

Da ante vel de fleste hva som ville skje med APs standpunkt.

Så, da midt under en spennende innspurt på 15km i ski vm, midt under årets vinterferie i bergensområdet, i et lønnlig håp om at ingen bryr seg. Vi får vise dem at vi ikke lar oss lure. Kampen fortsetter!

Mer strandsone?

2011-02-17T13:19:00.001+01:00

Når man sitter lokalt og skal vurdere bruk av areal i kommunene, blir man ofte frustrert over statlig overstyring. Det føles ofte som om det er langt mellom det man ser lokalt, der man kjenner de lokale forhold, og det man mener i et statlig organ, blant saksbehandlere som sjelden har sett det området de vurderer.

Denne vurderingen fra langt vekke er den som bestemmer til slutt. Da er det viktig at denne baserer seg på data som likner på virkeligheten.

I vurderingen av tiltak i strandsonen har det lenge vært slik at vi lokale ikke helt har sett det samme bildet som de langt vekke. Vi som ferdes her vest har problemer med å se at presset og nedbyggingen av strandsonen skal være av så stort omfang som diskusjonen tyder på.

Så vi har undret, og forsøkt etter beste evne å vurdere søknader og planer, og å argumentere for at bildet er annerledes enn de tror.

I argumentasjonen er ofte statistisk sentralbyrås data lagt til grunn. De sier feks at Austevoll kommune har 33% igjen av tilgjengelig strandsone. For de fleste som kjenner denne kommunen virker det veldig merkelig. Går en nærmere inn i tallene oppdager man som så ofte ellers at djevelen ligger i detaljene.

SSB virker ved nærmere ettersyn å være en svært spesiell måling. Når de regner, regner de kun med areal som har en helningsgrad mindre enn 5 grader. I tillegg regner de ikke med strandsone som befinner seg på øyer uten fastlandsforbindelse (til kommunesenter).

For oss som har skjærgård, blir dette lett merkelig. Vurderer en mer slik det er normalt å se strandsonen, stiger Austevolls urørte, tilgjengelige strandsone fra 33 til 60%*. I Stord kommune fra 28% til 47%.

Alle forstår at dersom tilgjengelig, urørt strandsone er ca en tredjedel av strandsonen, og dersom den er nærmere 2/3 av strandsonen, så er det to veldig forskjellige problemstillinger. Den først antyder at vi må være mer forsiktig med bygging og tiltak i strandsonen, og passe på de områdene vi har igjen, den andre viser at det egentlig ikke er et stort problem i det hele tatt, men en utfordring som kommunene har klart å forvalte på en god måte.

Sagt på en litt annen måte; i Oslo og i fylkesmannsborgen i Bergen, sitter man og vurderer disponering av strabdsonen ut fra et fullstendig feil virkelighetsbilde. Det berømmelige presset i strandsonen er ikke der på den måten de tror. Det er langt bedre plass på kysten.

Så, mens man sitter der, langt fra virkeligheten i statsbunkersen og ikke ser strandsonen som vitterlig er der, står vi her i den påstått forsvunne strandsonen og lurer på hva som skjer.

Dette må det bli slutt på! Dersom statens eget statistikkverk ikke klarer å fortelle staten hvordan verden ser ut, får de overlate forvaltningen til de som faktisk vet hvordan det ser ut - kommunene.

DLD - ikke engang justitsministeren...

2011-01-05T21:54:00.005+01:00

Det er hevet over enhver tvil at datalagringsdirektivet er komplisert materie. Det er imidlertid temmelig bekymringsfullt, om enn ikke så overraskende, at direktivets sterkeste forsvarer, justitsminister Knut Storberget, kanskje ikke helt har forstått sitt eget direktiv.

Han får i alle fall smekk på lanken fra Datatilsynet i dette oppslaget i Nettavisen, der hans statssekretær også innrømmer at Storberget feilinformerte om endringene i et motinnlegg til Astrup/Røe Isaksen. Han hevdet at det eneste nye er påbudet til teleselskapene om å lagre dataene. Det er selvsagt feil.

Jeg sier det er bekymringsfullt at han ikke ser ut til å ha oversikt over eget forslag. Jeg er imidlertid usikker på om det er hva som skjer. Jeg synes nemlig å se en kommunikasjonsstrategi som går på å forvirre eller være veldig tåkete, og nå også feilinformere om hva som skal lagres og hva som er endringen fra nåværende regelverk på den ene siden, samtidig som man på den andre siden overdriver betydningen av de etter sigende små endringene for politiets arbeid. Dette er mer alvorlig. Det kan nesten virke som man bevisst misinformerer.

Det er også verd å minne på, at det rettslige grunnlaget i EØS for innføring av direktivet er lik konkurranse mellom teleoperatørene. Det er få argumenter knyttet til dette. Det er kanskje ikke så rart. Hvordan å pålegge internettleverandører å lagre data de aldri har lagret eller hatt behov for å lagre, og ikke trenger for sin forretningsdrift, kan neppe sies å være noe som hindrer konkurranse over landegrensene.

Farvel fyrverkeri?

2011-01-03T14:48:00.004+01:00

Godt nytt år! Vi får håpe dette året bringer mye godt, også et godt valg (helst for Høyre, da). Nyttårsaften er ferdig, og bakkefyrverkeriet er skutt opp. Noen har blitt skadet, og det er selvsagt alvorlig, og jeg håper det går bra med dem.

Likevel vil jeg ikke slutte meg til koret som ønsker å forby fyrverkeri.

Da man forbød pinneraketter var begrunnelsen (i følge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) at de forårsaket mange skader. Her tenker man nok først og fremst personskader, men hos mange var nok også branner i tankene.

Det siste burde de strengt tatt ikke vært. Av de normalt omkring 20.000 brannene i boliger, var normalt ca 10 forårsaket av fyrverkeri. De var alvorlige nok, men fra 2000-2009 varierte boligbrannene mellom 14.518 (2007) og 32.375 (2000). I 2009 var der i overkant av 20.000. Det var i 2007 ca 90 ganger flere branner på grunn av lynnedslag enn det var på grunn av fyrverkeri, i 2009 ca. 2.000 ganger flere. Fyrverkeri var ingen vesentlig brannårsak, og er heller ikke listet som det i offisielle statistikker. Etter pinnerakettforbudet er det gått ytterligere ned, og de to siste årene med statistikk er det 3 og 1 brann i bolig i Norge som skyldes fyrverkeri. Totalt antall boligbranner har derimot økt med 30% siden 2007 (men 2007 var bunnåret i statistikken).

Det var personskadene, og da særlig alvorlige øyeskader som var hovedbakgrunnen. Hvordan har det så gått med dette? Igjen i følge DSB, var der i årene før pinnerakettforbudet ca 20 alvorlige (forventet å gi betydelig synsreduksjon) og moderat alvorlige (ikke forventet å gi betydelig synsreduksjon) i hele landet. De to neste årene var det ca. 10. I år, var det 17. Da er man med andre ord tilbake til skadenivået fra før forbudet mot pinneraketter. Da kommer ropet om forbud.

Til en noe unøyaktig sammenlikning medførte snøfallet i dag ca 40 skadde bare i Bergen.

Ser man litt nærmere på det som rapporteres ser vi at 3 av skadene kom fra ulovlig fyrverkeri, og 6 blant folk som ulovlig håndterte fyrverkeri (under 18), altså fra forhold der man gjorde noe som allerede er forbudt. Nær halvparten av de alvorlige skadene var altså fra forbudte handlinger.

Honedargumentet for å forby er moralsk og praktisk. Det skader (praktisk/moralsk), og det er unyttig moro (moralsk) som vi godt kan være uten. Mon det.

Som jeg har vist over er faktisk skadeomfanget svært lite, om man ser på fyrverkeribruk som helhet, men alvorlig nok for de som blir skadet. Slik er det med mange ting i dagliglivet, biler, feks. Elektriske husholdningsapparater står feks. for nærmere 6.000 boligbranner i året, en del av dem med dødelig utfall.

Tidligere har feks. legevakten i Bergen rapportert om langt flere kuttskader av glass og glassflakser på nyttårsaften enn fyrverkeriskader. Forbyr vi da glass og glassflasker (de har gjort det i Glasgow)?

Det er ingen tvil om at fyrverkeri gir stor glede og moro. Det er faktisk en verdi i seg selv. Gleden ved bruk kan kanskje ikke settes opp mot skadene, men det er korrekt å påpeke at noen fås uvørne og ulovlige omgang med fyrverkeri ikke kan ødelegge for de mange (sannsynligvis over en million) som fyrer av sine bakkebatterier på riktig måte og har trygg moro.

Så er det et lite moralsk argument til slutt. Er det så lurt å forby alt som er farlig, eller føles farlig? Kan det ikke være litt lurt at der er noe igjen som er litt farlig, slik at vi ikke føres inn i en hjeredød tilstand der vi forventer at alt som er tillatt er trygt, uansett. Det kan være stor verdi i å la folk bli vant til å håndtere litt fare, slik at de kjenner både på følelsen av det og lærer hvordan en håndterer farer på en trygg måte, og uten å få panikk...

Nytt angrep - nytt svar

2010-12-17T18:57:00.010+01:00

Jeg har igjen fått en visitt fra R. L. Rasmussen etter mitt siste innlegg. Han mener jeg er usaklig. Jeg har derfor lagt meg i selen for å være svært saklig i dette innlegget. Utenom saklighetskritikken. Er det to påstander fra ham. Jeg vil tilbakevise begge, og står for det jeg har sagt: Hordaland er blant de beste på å holde elevene i skolen, og Ap budsjettforslag setter finansieringen av neste bybanetrinn i fare.

Påstand 1: Frafallet fra videregående skole i Hordaland er høyere enn gjennomsnittet. Dette har jeg tidligere påpekt ved å vise til SSB-statistikk er feil. (se denne linken)

Det Rasmussen viser til er egentlig en fotnote i en rapport fra Deloitte. ”Del som slutta i løpet av skuleåret var 5,4 % for Hordaland, samanlikna med 4,6 % for alle fylka utanom Oslo, og 4,7 % for Vestlandsfylka.”. Rapporten heter "ForvaltningsrevisjonHordaland: Fråfall og bortval i vidaregåande opplæring i Hordaland fylkeskommune".

Leser en rapporten ser en at dette ikke er helt rett. Det skyldes en feil da John bauer måtte legge ned. Alle elevene som ble overført til andre skoler ble registrert som sluttere/frafall, Det var de jo ikke. Det at elever bytter skole eller studieretning betyr jo ikke at de har droppet ut fra videregående skole.

I tillegg teller disse tallene alle som skifter studieretning som sluttere. Det er de jo heller ikke. Her indikerer ssb-tallene at vi kanskje har høyere omvalg enn gjennomsnittet, i alle fall det året. Dette tallet var det året Rasmussen henviser til spesielt høyt på grunn av det som skjedde med John Bauer. Skal en ha riktige og sammenliknbare tall for slutting/frafall må man se på ssbs statistikk. Der ligger Hordaland som tidligere nevnt blant de beste, og i orientering i fylkesutvalget i november, informerte Inger Tønder om at disse tallene var redusert med ytterligere 10%.

Jeg kan skjønne tallforvirringen. Dersom en ikke sjekker av disse tallene mot ssb-tallene og rapportteksten, kan de gi et feil inntrykk. Det gjorde man heller ikke i forvaltningsrapporten, fordi den ikke dreide seg om sammenlikning mellom fylker.

Men altså: Tallene vister at Hordaland er blant de beste fylkene til å holde elevene i skolen og å hindre drop out.

Påstand 2: Jeg tar feil når jeg sirer at Ap fjerner flere hundre millioner fra investeringsbudsjettet i planperioden for fylkesveiene.

For som han skriver:

"Om man skal følge Nilsens ressonement om at vi fjerner 40 millioner årlig må alle budsjettpostene utgjøre permanente utgifter. Det gjør det selvsagt ikke. Når hullene i en vei er tettet er det ikke noe poeng å bruke de samme pengene på å gjøre det en gang til, det trenger en ikke å være økonom for å forstå. “

Da må jeg nesten spore tilbake, hva er det i Aps budsjettforslag som ikke utgjør permanente utgifter av de 87 millionene de økte utgiftene med ?

Det er 5 millioner til USF. Alle de andre 82 millionene kommer tilbake, hvert eneste år, fordi de er økning av driftene, ikke engangsutgifter.

Når det gjelder huller i veien, så er det ikke min oppgave å forklare Aps medlemmer deres eget budsjett, så la meg bruke hva gruppeleder fra Ap Gisle Handelands uttalte fra talerstolen da han fremmet forslaget. Der gjorde han det klart at pengene i budsjettet til fiksing av veier – 12,5 mill av 87 man flyttet på – skulle brukes til rente- og avdragsutgifter over ti år. Altså at de vil komme tilbake hvert år, fordi man skal låne penger og de 12,5 skal dekke rentene og avdragene på lånet.

Dette er ikke et forsøk fra meg på å være retorisk, men Aps forslag var å ta 43 millioner slik jeg har skrevet tidligere fra pengene som overføres til investeringsbudsjettet. Disse pengene erstattet de bare det første året, og slik sett står min påstand fast fra mitt forrige innlegg, og Rasmussen er velkommen til å gå gjennom tallene.

Selv om Rasmussen hadde hatt rett i de 12,5 ville der fortsatt manglet ca 250 mill til finansiering av bla. bybanen. Men det er altså ikke rett. I følge Ap selv, da. Det mangler 400 mill + bompenger.

Rasmussen kan nå peke på at det står noe om innfartsparkering i forslaget til rammeøkning på kollektiv. Men, beløpet på 17,5 skal i følge Ap også dekke prisfrys på takstene. Da er mesteparten brukt opp (minimum 12,5 mill)

Hva så med de 5 til USF, kan de trekkes fra de 43 jeg nevnte? Nei, for finansieringen ble her presisert av Ap. De tok 2,65 mill fra fergeruten til Austevoll og 2,35 mill fra disposisjonsfond.

Mye tall her, men konklusjonen er som før nevnt:

Hordaland er blant de beste på å holde elevene i skolen, og Ap budsjettforslag setter finansieringen av neste bybanetrinn i fare.

Mer rettferdige karakterer - hvorfor vil ikke utdanningsforbundet ha det?

2010-12-16T13:48:00.001+01:00

Det er tydelig at man har truffet en nerve. I dette oppslaget i NRK, gir representanter for utdanningsforbundet til kjenne en dyp skepsis mot anonyme prøver. Anonyme prøver er prøver der den som retter ikke hvet hvem som har levert besvarelsen.

Vi har en utfordring i den videregående skolen i Hordaland. Utfordringen er at karaktersettingen ikke alltid er rett. Der er systematiske forskjeller mellom skoler som viser seg i karaktersetting. Like flinke elever får forskjellig karakter. Dette kan en se ved å sammenlikne gjennomsnittlig standpunkt og eksamenskarakter. Noen skoler er "strenge" og gir jevnt over lavere standpunkt enn eksamenskarakter, og noen skoler er "snille" og gjør det motsatt. Dette kan vi kalle nivåproblemet, skoler gir karakterer på forskjellig nivå.

I tillegg har elever liten eller ingen retssikkerhet dersom de kommer på kant med læreren. Det skjer ikke særlig ofte, men det er sannsynlig at det skjer at elever får bedre eller dårligere karakterer enn de objektivt sett fortjener. Dette kan vi kalle sympatiproblemet, lærerens sympati (liker) eller antipati (misliker) for eleven påvirker karakteren.

Begge deler er urettferdig og galt, fordi karakteren skal settes etter de samme kriteriene alle steder, og elevene konkurrerer med disse karakterene om plasser i høyere utdanning. Feil i karaktersetting betyr at noen ikke kommer inn på den utdanningen de er kvalifisert for, mens andre, uten å vite det, sniker i køen.

Vi må løse både nivåproblemet og sympatiproblemet.

Det er to løsninger på dette. Det første har vi allerede begynt med, det er et prosjekt for å lage bedre veiledning og kriterier for karaktersetting, slik at det blir lettere for lærerne å legge like kriterier til grunn.

Det andre er å gjennomføre anonymiserte prøver, for å teste at dette virker, og å eliminere feil knyttet til den enkelte lærer, elev og klasse.

Utdanningsforbundet er i mot det siste.

De mener bla. at det skal være i strid opplæringslovens forutsetning om at læreren skal kunne gi bredere tilbakemelding på hva eleven har prestert, og hva som kan gjøres for å bli bedre.

Det er et temmelig søkt argument. For det første må det vel sies at en til to anonyme prøver ikke påvirker dette, men for det andre, er det ingen ting i veien for å gi tilbakemelding og diskutere prøven med læreren etter at karakteren er satt anonymt. Eleven skal jo ha igjen prøven, og da er det lett å gå gjennom prøven med lærer for å se hva som kan forbedres.

Fordelen er at eleven blir vurdert mer objektivt enn ellers. En annen fordel er at det påvirker læreren til å være mer bevisst i å sette rett karakter, fordi en vet at der vil være en prøve der eleven vil bli målt objektivt og uavhengig.

Gjennom å gjennomføre prosjektet med bedre kriterier for karaktersetting og anonyme prøver i sammenheng kan vi oppnå flere gode ting samtidig.

Vi kan redusere nivåproblemet gjennom likere karatersetting skoler i mellom gjennom at alle bruker de samme kriteriene.

Vi kan redusere sympatiproblemet gjennom at den som retter ikke vet om det er en godt likt eller dårlik likt elev som rettes.

Vi kan kvalitetssikre om vi har lykkes å legge gode kriterier for karaktersetting gjennom å se disse prøvene opp mot eksamensresultater og andre prøver.

Vi kan dermed gi hver enkelt en riktigere og mer rettferdig karakter, som gjør at karakteren er mer til å stole på, og at konkurransen om studieplasser blir mer rettferdig.

Dett er så viktig å riktig at utdanningsforbundets bekymringer må komme i anne rekke i forhold til mer rettferdige karakterer.

Svar til Rasmussen: Vi er best på å holde elevene i utdanning og å hindre drop out

2010-12-16T01:34:00.001+01:00

Ap-blogger Rasmus L. Rasmussen har reagert på mitt siste innlegg. Han virker rett og slett litt fornærmet over at jeg kan kritisere hans Ap. Vel, i dette tilfellet er kritikk berettiget, fordi Ap fylkesbudsjett var på mange måter en liten bløff, der de samme pengene ble brukt flere ganger for at det skulle se ut som man kunne få til flere nye tiltak.

Dette har tydeligvis Rasmussen ikke forstått, eller enda verre, han har forstått det, men er med på bløffen. Han svarer ikke på feks. hvordan Ap lan stille hele forlengelsen av bybanen i fare ved å fjerne 45 mill. fra investeringssiden i fylkesbudsjettet, penger som skulle gått til dette, hvert år fra 2012, til sammen opp mot en 3/4 milliard i bompengeperioden som løper frem mot 2025.

Han velger å fokusere på to andre områder. Det første er spesielt. Det dreier seg om det høye frafallet fra videregående skoler, og at vi ikke er norgesmestre i å holde elever i skolen, slikm at de ikke dropper ut.

Men vi er jo norgesmestre i det! Sjekk bare ut frafallstallene fra ssb. Hordaland ligger blant de laveste. I tillegg kan jeg her og nå melde at de nye tallene er enda lavere. Vi har redusert drop out med 10%, og er dermed nede på 14%-tallet. Det er best i landet, sammen med Oslo (annet sted med borgerlig styre) og bedre enn snittall i Danmark og Sverige, som har liknende modeller for videregående skoler. Selvfølgelig er alle drop out for mye, men vi er altså best i landet også på å holde elever på skolen. Kanskje den tidligere elevorganisasjonstillitsvalgte burde gi honnør til det beste fylket, heller enn å kaste ut påstander om at vi er dårlige på det?

Rasmussens andre tema er at vi ikke har gratis skoleskyss i fylket. Det er for det første ikke helt rett, store deler av fylket har gratis skoleskyss, men de stedene som er tett befolket og som har et godt utbygd kollektivnett har samordning med ungdomskort.

En kan være uenig i om det er lurt, men selv Rasmussen må innrømme, at når en får ungdomskort til ca 300 kr som gjelder i en måned for alle buss- båt- og fergeruter i hele fylket, så er det et ganske godt tilbud. De fleste som hadde skolekort tidligere vil nok komme bedre ut med denne ordningen enn da de hadde skolekort gratis med en reise hver vei til skolen per dag dersom de bodde mer enn 6km fra skolen (de som bodde nærmere fikk ingenting). Ungdomskortets pris tilsvarer ca 12 ekstra enkeltreiser i måneden.

Den gang kostet også kortet 100 kr mer (reelle priser) per måned. Vi har altså i perioden redusert ubgdomskortet i pris, og lagt inn ferge- og båtruter som ikke tidligere var med. Det er jo et bedre og billigere tilbud

Det vil si at alle de som bor nærmere enn 6 km får det billigere enn før. Det vil si at alle som reiser mer enn 1-2 ganger per uke til trening, vennebesøk eller noe annet utenom skolereisen, også får det billigere. Med dagens ordning får alle noe. Den tidligere ordningen ga bare noe til de som bodde lengst fra skolen.

Budsjettkrumspring & tull i fylket

2010-12-15T11:07:00.001+01:00

Det er ikke så store krav til å fremme et budsjettforslag i et kommune- eller fylkesting. Kommuneloven sier egentlig bare at det skal være realistisk.

Derfor er det nokså frustrerende å sitte og se på at andre partier fullstendig ignorerer dette enkle kravet, bruker de samme pengene flere ganger eller tar tall fullstendig ut av luften.

Årets fylkesbudsjett er temmelig godt, etter de endringene som flertallet (Høyre, Frp, Krf) gjorde.

Hordaland fylke i landet er det eneste som investerer like mye i samferdsel som forutsetningen var da veiansvaret ble overført til fylket fra staten.

Hordaland og Bergen har en av de laveste bussprisene i landet (selv om andre fylkeskommuner får mye mer tilskudd til dette).

Tannlegeprisene er de laveste i landet.

Hordaland bruker mer på hver elev en de andre fylkene som er naturlig å sammenlikne seg med.

Det står altså ganske bra til. Bedre enn i de fleste andre fylker, faktisk. Vi er på en måte norgesmestre i fylking, uhøytidelig sagt.

Det hadde vi ikke vært om en skal ta alvorlig de andre budsjettforslagene som ble lagt frem.

Alle opposisjonspartiene brukte penger to ganger. I vår gikk de inn for, og fikk flertall for, å bruke en del penger (som ikke er sikkert at kommer) på neste utbyggingstrinn av bybanen. Nå brukte de de samme pengene på nytt, til mange gode formål.

Dette er ikke så uvanlig, men dimensjonen var skandaløs i år. For Ap var en oppe i 25 mill. Problemet dersom det hadde blitt vedtatt, er selvsagt at neste byggetrinn av bybanen (III) ikke kan gjennomføres dersom pengene allerede er brukt til andre ting. Partiene V, SV, A, fjerner altså grunnlaget for videre utbygging av bybanen.

I tillegg bruker opposisjonen penger som egentlig var ment brukt til veier da staten overførte veiansvaret til fylkene til helt andre ting. Det er lov. Men det er også å bruke de samme pengene to ganger, fordi man tidligere har vedtatt en fylkesveiplan der disse pengene er disponert.

A er versting. Deres forslag fjerner 450 millioner fra nyinvesteringer i vei i tiårsperioden. Når en tenker på at bompengeandelen i mange tilfeller er 60%, betyr dette en milliard mindre til samferdsel og infrastruktur i Hordaland de neste årene. Tilbake putter de 43 mill. Dette er en katastrofe for veiinvesteringene i Hordaland.

La gå at Venstre leverte elendig håndtverk, ved å både bruke de samme pengene flere ganger, finansiere tiltak ved å "bomme" på kjente inntektssatser, forutsatte at det var mulig å reforhandle og behandle bompengeavtalen for Bergenspakken, i bystyret, fylkestinget, veidirektoratet, departementet og Stortinget og gjennomføre omleggingen i løpet av januar-februar omtrent (helt umulig), og i tillegg forutsatte at hele økningen i den nasjonale tilskuddsordningen for kollektivtrafikk skulle tilfalle Bergen (ønskelig, men ikke akkurat realistisk.

Ingen av opposisjonspartiene klarte å levere et budsjett etter kommunelovens krav. De fleste av dem klarte å undergrave mulighetene til å gjennomføre bybanens neste trinn.

Det eneste vi kan være sikker på er at de alle vil fremstille det som om de hadde mer til dette og hint, både det de gav penger til og der de tok dem fra. Jeg skal minne dem på hva de gjorde, men kjære leser, husk at alle gode tiltak som opposisjonspartiene i fylkestinget

Gratulerer med fredsprisen Liu Xiabo – Kina er ikke kommunistpartiet

2010-12-10T11:59:00.001+01:00

I dag får Liu Xiabo ikke sin fredspris. Den blir tildelt ham uten at han kan være til stede. Partiet Høyres samling av kinesiske opposisjonelle i går, viser at Kina ikke bare er kommunistpartiet.

Kina er et imponerende land. Bare selve størrelsen gir ærefrykt. De nye økonomiske musklene likeså. Kultur og sivilisasjon har lange og sterke røtter, og har påvirket hele verden, som oftest positivt, men noen ganger negativt, for eksempel under en del av Maos utenrikseskapader. I mange tilfeller var det derimot våre egne som gjennom sin blinde tilbedelse av en maoisme de enten ikke forstod eller, enda verre, forstod men ønsket samme type makt selv, forsøkte å påføre oss diktatur, terror og i noen grad lykkes med det siste.

Kineserne selv er de som har lidd mest under sine egne herskere, om keiserne har vært imperiale, nasjonalsiter eller kommunister. Størst var kanskje lidelsen, eller i alle fall folkemordet under Mao.

Her er jeg ved mitt poeng i dag. Jeg synes ikke vi er særlig flinke til å skille mellom kinesiske myndigheter og Kina. Når Hugo Chavez gjør sine krumspring, identifiserer vi de mer med ham enn med Venezuela, selv om han tross alt har et betydelig klarere folkelig mandat enn det kinesiske kommunistparti.

Jeg er imponert over Kina og kinesernes fremgang. Jeg tar avstand fra det kinesiske kommunistpartiets diktatur, begrensing av ytringsfrihet, begrensing av tilgang til internett, fengsling av opposisjonelle og ulovlige okkupasjon av Tibet. Jeg tar også avstand fra en politikk som medfører at dersom du får mer enn ett barn, får ikke dette barnet borgerrettigheter, og dets foreldre mister sin jobb, og foreldrenes kollegaer blir straffet. En oppmykning som gjør det mulig å få et nytt barn dersom det første er en jente, viser bare at det er en vei å gå, også på likestillingsområdet.

Den kinesiske økonomiske fremgangen har også sin pris. De siste ti årene har reallønnen for kinesiske arbeidere sunket. Noen blir rike, men det er et fåtall. Der er innført en arbeidsmiljølov, men den gjelder ikke for Guangdong-provinsen, som er den industrielle motoren.

Det som forundrer meg mest, er når marxister som Arnulf Kolstad og fredsforskeren Johan Galtung går ut mot fredspristildelingen, og ikke bare det, men legger på en forherligelse av kinesiske myndigheter og deres styre.

Disse gamle sosialister ser ut til å være så desperate etter å finne ett eneste sted i verden der kommunismen fungerer og gir økonomisk vekst, at de er villige til å godta rovdyrkapitalismens verste utslag og menneskerettighetenes absolutte fravær, så lenge de kan vise til et øknomisk mirakel. Menneskertettigheter blir kalt ”vestlige”, ikke universelle, som om mennesker i østen ikke har bruk for, ønkser eller vil klare å håndtere demokrati. Demokratiet fremstilles som en byråkratisk hemsko som gjør det vanskelig å få denne økonomiske veksten.

Tør man minne om at Japan og Tyskland klarte den samme veksten og utviklingen fra sønderbombet krigsslutt til verdens mest avanserte og sterke økonomier, med demokrati?

Dette er mennesker som kritiserer USA, vesten og kapitalismen for alt det er verdt. Dette er de som ville vært sjokkert og hadde ment det hadde vært en skandale dersom en opposisjonell i USA eller vesten hadde vært holdt i husarrest. (Det trenger han ikke, der stiller han heller til valg). Kan du forestille deg reaksjonen fra dem dersom en prisvinner fra USA eller et annet vestlig land hadde blitt nektet å reise for å motta prisen? Eller dersom et skip hadde blitt nektet å gå til havn?

De forsvarer de kommunistiske makthaverne som Hamsun gjorde de nazistiske makthaverne da Ossietsky fikk prisen. Kanskje det er betimelig å spørre dem om de ville akseptert å leve med de samme ytringsmessige begrensingene som Xiabo lever under. Hva om vi som er uenige med dem hadde arrestert dem, satt deres koner i husarrest for å stoppe dem fra å snakke. Hadde de ment det var ok?

Selvsagt hadde det ikke vært det, og jeg er glad for at de ytrer seg. Da kan en tydelig se dobbeltmoralen i deres standpunkter.

Sitat:
“But the West cannot demand a self-determination for Tibetans they deny their own, like American Indians and Hawaiians, Scots and Ulsterites, Corsicans and Basques, Samis. That accounts for much of their silence,in addition to heavy business interests in China.” Johan Galtung.

(Amerikanske indianere har fulle, demokratiske rettigheter i USA, inkludert spesielle særrettigheter til land, vann og skattlegging. Hawaiianere har fått tilsvarende rettigheter etter vedtak i kongressen i år. Skottene har sittt eget parlament og fulle deokratiske rettigheter, selvsagt, og har fått stemme over skotsk uavhengighet. Ulsterites – Nord Irland har også utstrakt selvstyre og samtidig fulle demokratiske rettigheter i UK. Samene i norge har eget parlament, fulle deomkratiske rettigheter og spesielle rettigheter til land og vann jfr ILO-konvensjonen. Dette er rettigheter Tibetanerne ikke har, og heller ikke kinesiske borgere har)

”Dette er bare nok et bidrag til å stemple Kina som et udemokratisk land, vurdert ut fra vestlige kriterier. Jeg mener det er totalt misforstått, og det vil kineserne også tenke.” Arnulf Kolstad (om tildeling av fredspris til Liu Xiabo som er fengslet for å ha krevd demokrati i Kina.)

(I følge The Democracy index, er Kina på 136. plass av 167 målte land i forhold til demokrati/ytringsfrihet, og i laveste kategori – autoritært regime med en indeks på 3 av 10. USA ligger på 18. plass med 8,2 av 10. Norge er på andre plass.)

”Å hevde at personlig ytringsfrihet er den viktigste menneskerett, og en betingelse for en fredelig verden, er en typisk vestlig tankegang.” Arnulf Kolstad

(Menneskerettighetene er vedtatt av FN og anerkjent som universelle rettigheter. Det er stort sett asiatiske autoritære regimer – selv om de heller ikke har foreslått å fjerne dem fra FNs offisielle standpunkt - og vestlige nyttige idioter som mener noe annet.)

DLD - det lukter dumt, det lukter Hitchiker's, men det er regjeringen

2010-12-09T14:28:00.005+01:00

En av de viktigste sakene for personvernet er Datalagringsdirektivet. Jeg er mot at det innføres som norsk lov, og bakgrunnen for det har jeg lagt frem i denne bloggen før, og detaljene er diskutert før.

Men noe kan være verdt å nevne. Etter rettsavgjørelse i høyesterett er det ikke bare politiet som kan få ut disse dataene. I tillegg kan det være verdt å nevne at sikkerheten ikke alltid er like god, pasientjournaler og persondata fra teleselskaper "mistes" tidt og ofte i det offentlige rom. Dermed er selve lagringen av alle disse data ett problem for personvernet. Ellers trenger en vel bare si "wikileaks" for å understreke at sensitive data som lagres, blir ofte offentlige. Nettavisen har en god artikkel om dette her.

Det som lukter i dag er noe annet ved dette. Regjeringen har valgt et særdeles spesielt tidspunkt for å offentliggjøre sitt lovforslag. Det offentliggjøres på en fredag, samtidig med fredsprisutdelingen, i det en får kalle et særdeles klumsete forsøk på å få det unna nyhetssyklusen. Det er velkjent at fredagspressemeldinger får liten oppmerksomhet, og det er en velkjent strategi å forsøke å begrave dårlige saker under andre nyhetsstormer. Regjeringen regner nok med at kinesiske myndigheters vrede skal redde dem.

Det tror jeg på et vis den kommer til å gjøre. Medienes journalister og skribenter vil være disponert på å dekke utdelingen. Men på en annen måte tror jeg dette lett klossede forsøket bare stiller selve lovforslaget i et enda dårligere lys.

Det minner litt om starten på "Hitchiker's Guide to the Galaxy", der hovedpersonen må finne vedtaket om at huset hans skal rives under et arkivskap i et kjellerom uten lys i kommunehuset.

Er det dette som er god forvaltningsskikk i følge regjeringen?

Jeg håper bloggerverden slår tilbake.

Sitat: "Mostly harmless" Hitchiker's guide to the Galaxy, og det som ser ut til å være regjeringens oppfatning av DLD

Soundtrack: "Another brick in the wall" Pink Floyd

Wikijail no bail

2010-12-07T23:19:00.001+01:00

Så havnet han bak lås og slå, herr Assange. Det er kanskje det beste, så får ikke alle de rabiate kritikerne tak i ham

Det er lett å forstå at mange er irritert. Å få sine hemmeligheter brettet ut, er aldri hyggelig. Men det er kanskje viktig å huske på at noen stjal disse hemmelighetene, og det var ikke wkileaks. De videreformidlet hemmeligheter som allerede var røpet. Hvorfor kritiseres ikke de mediene som igjen videreformidler relativt ukritisk det wikileaks har gjort tilgjengelig? De ser ikke ut til å ha noen betenkeligheter med å gjøre det samme, nemlig videreformidle tapte hemmeligheter. Skal man ønske fengsel og død over wikileaks må man også ønske det over resten av media.

Vel, nå er han arrestert. Noen gnir seg i hendene, andre er begynt å koke på konspirasjoner allerede. Jeg gjør ingen av delene. Er anklagene rett, har de to svenske kvinnene rett til å se sin overgriper i retten. Er anklagene ikke riktige, har Assange rett til å renvaskes.

Uansett er det få steder i verden som er så trygge som Sverige å befinne seg for Assange slik situasjonen er nå. Det er ikke der de skriker på blod, og de er ikke alliert med USA.

For øvrig; den siste listen over strategisk viktige installasjoner, mener jeg ikke burde vært offentliggjort. Det er en godtepose av terrormål. Dersom noen har brutt loven for å røpe disse hemmelighetene, bør de dømmes for det. Så får en vurdere hvordan det stiller seg med de som har viderebrakt det.

Sitat: "all the news that's fit to print" The New York Times slagord

Soundtrack: "Folsom prison blues" Johnny Cash

Wikiwhat?? og noen som er mye verre

2010-12-06T16:44:00.003+01:00

Nå tror jeg det er på tide at verdenssamfunnet roer seg ned. Wikileaks offentliggjør dette og hint, noe viktig annet uviktig. Når folk begynner å rope om dødsstraff og forræderi, så er det på tide å stikke fingeren i jorden. Dette kunne vært mye verre.

For det første; denne informasjonen er lekket. At den er lekket til Wikileaks er problematisk, men tenk på dersom den hadde vært lekket, men ikke til Wikileaks. Nå vet vi alle hva som er lekket og at alle vet det. Men, dersom de som ga Wikileaks i stedet hadde lekket den til terrorgrupper eller enkeltland, kunne skaden vært mye større. Da er det ikke sikkert de som informasjonen gjelder hadde visst at den var lekket. Da kunne man heller ikke ta de sikkerhetsmessige forholdsreglene man nå kan ta.

Her i Norge har vi et par nettsider som vi heller burde konsentrert sinnet mot. Ta feks. http://www.vaksineaksjon.no/. Her snakker vi om noen som forsøker å skremme folk fra å vaksinere seg og sine barn. Rådene på denne siden/meningene på denne siden, kan det i praksis være dødelig å følge. De har også en facebookgruppe som burde vært stengt. Ikke pga meningene deres, men på grunn av feilinformasjonen.

Den andre er en spinnvill konspirasjonsteoretikers verk: http://www.nyhetsspeilet.no/
Advarsel: Dette er vås fra ende til annen, noe Fri Tanke dokumenterte veldig bra gjennom at en person bløffet nyhetsspeilet til å tro at vindmøller skulle kontrollere folks bevissthet.

Begge disse siden villeder, bløffer og rent ut feilinformerer for å oppnå sin forvirrede agenda.

Wikiwawa

2010-12-01T14:10:00.000+01:00

Det lekker for tiden. Wikileaks får en hel verden til å gå av skaftet. Her er Stephen Colberts syn på saken:

The Colbert Report

Mon - Thurs 11:30pm / 10:30c

WikiLeaks Document Dump - James Rubin

http://www.colbertnation.com/

Colbert Report Full Episodes

2010 Election

March to Keep Fear Alive

Reaksjonene er til dels dramatiske. Franske politikere liker ikke å bli sett i kortene, og ser seg ikke for god til å bruke Orwellsk nyspråk for å få frem poenget:

"I always thought a transparent society would be a totalitarian society." sier budsjettministeren i følge The Guardian. Le Figaro kaller det "The tyrany of transparency".

Vår egen utenriksminister er ikke glad (diplomatisk for rasende), men lengst går vel professor Tom Flanagan, rådgiver for Canadas statsminister, som i følge Politiken.dk anbefaler Obama å ta livet av Wikileaks-sjefen Assange.

Da er det kanskje på tide å roe litt ned, før noen tar dette "Will no one rid me of this turbulent priest" på alvor. Franskmennene beviser vel egentlig bare hva dokumentene sier om deres egen president (litt hårsår).

Strengt tatt er jo dette positivt. Vi har fått et sjeldent innblikk i hva som faktisk foregår bak det diplomatiske slør. Der var vel ikke noen store overraskelser. Internasjonale overskrifter skrek sjokk og vantro, men for de som følger med litt, er det vel ingen overraskelse at araberne er reddere for Iran enn for Israel. Slik har det vært i 000 år og slik vil det fortsette å være.

At Kineserne begynner å få nok av gærningen i Nord-Korea er vel heller ikke store nyheter. Ei heller at dimplomater er mer direkte i sin ordbruk når de melder hjem enn når de snakker med motparten.

Utfordringen er selvsagt at det blir vanskeligere for amerikanerne å redde oss i all hemmelighet via bakveier, når disse menn bak slør kanskje vil få sine meninger og identiteter avslørt. Fordelen er at det blir vanskeligere å opprettholde falske illusjoner.

Hva som er verst kan være hip som hap tror jeg. Det er mange politikere som også føler seg mer komfortable med å si sin egentlige mening uten at folk kan se og høre dem. Det er mer ubehagelig å bli sett i kortene. Men det er viktig for oss at det skjer, ellers blir muligheten for maktovergrep og korrupsjon for stor.

Det største problemet med denne lekkasjen er at den er ensidig. Vi får ikke vite hva motparten så sa til sitt hjemland. Hva sa kongen av Saudi-Arabia til sin familie etter møtet, og hva sa kinesernes representant til Beijing. Derfor fremstår det nå som om USA har et spesielt udiplomatisk talende dimplomati. Det er ikke tilfelle. Det hadde vært meget interessant å sammenlikne dette.

Det andre problemet er at dette bare er en del av virkeligheten og kommunikasjonen. Det at noe er rapportert og ytret gjør det ikke sant. Som eksempel kan man bruke telegramkommunikasjonen mellom Tsar Nikolai og Keiser Wilhelm II før utbruddet av 1.Verdenskrig. I dette tilfellet var allerede Østerrike/Ungarn gitt carte blanche og krigen brutt ut. Men, Keiser Wilhelm gjorde gode miner til slett spill.

Kanskje kan lekkasjen også føre til at noen, som feks. Kina må bevise at de mener noe annet. Men deres svar som var ingen kommentar, tyder vel på at de ikke syntes det var så galt at Kim Jong Il fikk en liten advarsel.

Det er en farlig line Wikileaks balanserer på, liv og fred kan settes i fare. Men, det er også helt klart at verdens herskere må tåle såpass. Den største faren er egentlig at egoene deres gjør det nødvendig å ta igjen. Det kan bli farlig. Men nå er det kanskje på tide å diskutere selve innholdet. Og da mener jeg ikke karakteristikken av Silvio Berlusconi...

Sitat: "Ikke skyt budbringeren" Shakespeare in Henry IV, part 2 (1598)
Soundtrack: "Mr Postman" (Dobbins/Garret/Holland/Bateman/Goreman) Marvelettes/The Beatles/The Carpenters

Liv på andre planeter

2010-11-30T12:35:00.003+01:00

NASA har innkalt til pressekonferanse på torsdag. For som de sier: "to discuss an astrobiology finding that will impact the search for evidence of extraterrestrial life".

Jaha. Dersom de nå virkelig har funnet liv på andre planeter er det den mest forsiktige pressemeldingslinjen siden skotsk presse rapporterte Titanic-forliset med: "NE (North East) man dies at sea"*. På den annen side, overskriften "Vi er ikke alene" på et presseskriv fra NASA hadde vel på en måte sluppet katten litt ut av sekken før pressemøtet.

Det var et par tanker som slo meg etter "Har de funnet noen/noe der ute? Endelig!"

Det første som slo meg var Wikileaks. Var det neste dokument som skulle lekkes? Kontakt med utenomjordelige vesener (utenom Mohammar Gaddhaffi or Robert Mugabe). Hadde de kontaktet amerikanske diplomater, og dratt igjen fordi de hadde fornærmet dem ved å sammenlikne dem med ET? Eller var det dokumenter som viste at Alpha Centauri-sivilisasjonen Nord-Kentauri (hvor er nord i rommet, vel, vi har jo polarstjernen, da) ved dets leder Tim Tung Tyll truet med invasjon dersom han ikke fikk en livs gratis forsyning av Glenlivet?

Det neste som slo meg var jo at kanskje amerikanerne endelig hadde kommet på en måte å gjøre de pågående wikileaks-lekkasjene helt uinteressante. Det er jo bare å se det i øynene, Assange, dersom NASA på torsdag starter med "Vi er ikke lenger alene..." så vil wikileaks være henvist til rubrikkannonsedelen i Askøyværingen - kun mot betaling. Det høres ut som et mediestrategi Hillary Clinton kunne pønsket ut.

Det tredje som slo med var "Astrobiolog"? Finnes det noe sånt? Hvordan blir man det, og hvordan tar man master eller doktorgrad i Astrobiologi, som er: the study of the origin, evolution, distribution and future of life in the universe" (NASA).

Hittil er, utenom jorden, som håndteres av vanlige biologer, funnene av liv i universet, for å være litt snill, cirka null. Dermed er altså det man kan studere ut over vanlig, jordlig biologi om livets opprinnelse, evolusjon, utbredelse og fremtid ganske null. Doktorgrad og mastergrad kan oppsummeres slik:

Mastergrad:
Hvordan oppstod liv i universet, vis ved eksempler:
Svar: Case Jorden
Kontrollpopulasjon:
Svar: eh...nei...

Hvordan har livet utviklet seg i universet, vis ved eksempler:
Svar: Case Jorden
Kontrollpopulasjon:
Svar: eh...nei, fortsatt ikke

Doktorgrad:
Hvor har liv spredd seg og utbredt seg i universet?
Svar: Jorden

Hvordan ser fremtiden til livet i universet ut?
Svar: eh...Jorden, men dårlig med mindre vi ganske snart finner en ny beoboelig planet...

Legg merke til at graden av tvil synker når en går til de mer avanserte doktorgradsspørsmålene.

Astrobiologer har ingenting å studere, siden der ikke er funnet noe liv utenfor jorden. Astrobiologien er altså studien av ingenting. Og den skal de ha, der er mye ingenting der ute, kanskje mest av alt er ingenting.

De har kanskje mer til felles med teologer enn med naturvitenskapen. "Vi tror på det og mener vi vet hvordan det er, men vi har ikke sett det"

Det neste som slo meg var, har vi slik utdanning i Norge, og hvordan kommer man inn på astrobiologisk institutts studier? Dersom vi ikke har det, kommer vi sikkert snart til å få det, sammen med en nasjonale målsetning om at det er typisk norsk å være god på astrobiologi.

Men, egentlig har NASA bare kalt inn til denne pressekonferansen for å bekrefte det vi allerede vet, at svaret virkelig er 42.

Sitat: "Astrobiology is the study of the origin, evolution, distribution and future of life in the universe." NASA

Soundtrack: "Is there anybody out there" Pink Floyd

English version:
Life, in the universe and everything

NASA has called a press conference on thursday."to discuss an astrobiology finding that will impact the search for evidence of extraterrestrial life".

Allrightythen. If they really have found extra terrestrial life, that is the most understated press invitation since the Scottish press reported the sinking of the Titanic "NE man lost at sea"*. On the other hand, the headline "We are not alone" in a press release from NASA would sort of let the cat out of the bag before the press conference.

A couple of thoughts loged in my mind after the initial "Have they found someone or something out there? Excellent!"

The first was Wikileaks. Was this the next document about to be leaked? Contact with extra terrestrials (not counting, well you know, Gaddhafi, Mugabe, Ahmadinejahd and obviously the very ill Il/kim jong). Had the met up with representatives of the US diplomatic corps, and left, angried by the compariosn to ET. Or are ther documents showing that the Alpha-Centauri civilisation Republic of North-Centauri (how do you find north in space, well there is the Northern Star...) represented by there Tim Tung Till threathened invasion unlesss granted a life time supply of Glenlivet?

My next thought was that US diplomacy had finally come up with a way to make the recent wikileaks -leaks completley irrelevant. Face it, Assange, if NASA opens thursday with "We are no longer alone", wikileaks-leaks will be confined to the classifieds in the Omaha courier for the forseeable future. That sounds like a media strategy worthy of Hillary Clinton. (Unless her husband gets involved. You know what I mean, we don't want to hear the I did not....with that alien.")

My third thought was "Astrobiology?!?". Is there such a thing? How does one become and Astrobiologist, and how do you do your master or Phd in the field? (ie: what field would that be?) As defined by NASA: the study of the origin, evolution, distribution and future of life in the universe" (NASA).

So far, with the exception of eart, handled by ordinary biologists, examples of life in the universe is, well, pretty much zero. Hence the field of study is, well zero. I imagine master and Phd could be summed up:

Master:
How did life appear in the universe, show by example
Answer: Case Earth
Control population:
Answer: aw...no?

How did life evolve in the universe, show by example
Answer: Case Earth
Control population
Answer: ah...no, not really

Phd:
How is life distributed in the universe?
Answer: To Earth

How does the prospects of the future of life in the universe look?
Svar: ar...Jolly slim, really unless we can find another habitable planet to escape to...

Mark the increased preciceness of the Phd answers to the more advanced questions. til de mer avaserte doktorgradsspørsmålene.

Astrobiologists have no astro life to study, as noe has been discovered. They study nothing, then. And you got to hand it to them, there is a LOT of nothing out there, possibly most of all is nothing.

Perhaps the study should be called Astrotheology instead. (We believe in it, and we thing we know what it is, but we have never seen it).

My ensuing thought was; How do you get accepted at the institute of Astrobiology and where is it. Do we have one in norway? If we don't, we'll most likely have one soon, complete with a national strategy, with the vision "It is typically Norwegian to be best in Astrobiology"

But seriously, off course the real reason for NASA's press conference is to confirm what we already know, that the answer really is 42.

Quote: "Astrobiology is the study of the origin, evolution, distribution and future of life in the universe." NASA

Soundtrack: "Is there anybody out there" Pink Floyd

*As the story is to good to be true, it is of course not true, but an urban legend:)

All reklame er god reklame

2010-11-30T11:24:00.004+01:00

Kvinnegruppen Ottar har meldt programmet "Trekant" til kringkastingsrådet (se her)

Jeg regner med Trekant takker for gratisreklamen (nok et helsides oppslag i oslopressen) og at Ottar tar kontakt med sine meningsfeller på ytterste religiøse fløy som også vil stoppe programmet og nedsetter en økumenisk-ateistisk ad-hoc aksjonsgruppe som kan komme og demonstrere foran nettopp DIN tv-skjerm dersom du lurer på hvilken kanal "Trekant" går på når.

Sitat: Si meg hvem dine venner er, og jeg skal si deg hvem du er
Soundtrack: Tre nøtter til Askepott

Jeg heter Tom-Christer. Jeg er en pinnekjøttoholiker.

2010-11-23T23:36:00.004+01:00

Årets første pinnekjøtt er alltid en opplevelse. Først kommer lysten snikende. Lysten på den salte, fete delikatessen og den nydelige søtlige knall oransje kålrabistappen. Det er som en gastronomisk avstandsforelskelse, som du bare må gjøre noe med. I det du tar i dørklinken på en restaurant som kan dekke ditt kulinariske begjær, kommer der et stikk av dårlig samvittighet. I det fjerne hører du din mor hviske, "ingen smaking på pinnekjøttet før julaften!"

For sånn er det jo, man skal jo egentlig ikke spise pinnekjøtt før julaften, og mange holder på det. Det er nesten som man føler at man er utro i det man åpner døren og går inn likevel. Jeg mener, man kan jo gå inn, man behøver jo ikke bestille pinnekjøtt, ikke sant. Men, som så mange menn før meg, vil jeg få erfare at "bare se, ikke røre" er en regel det er lett å finne grunner til å bryte. Gode og dårlige grunner, kanskje mest dårlige grunner, men akk så mange og store dårlige grunner.

Jeg setter meg, og "julemenyen" kommer på bordet foran meg. Da er egentlig saken allerede avgjort, selv om jeg ikke har innrømmet det for meg selv ennå. Jeg leser menyen nøye. Men du er vel enig? Alle rettene er jo helt umulige, utenom den ene. Jeg mener, svineribber er for østlendinger, juletorsk er for nordlendinger, gås er for dansker, kalkun for amerikanere (og vi vil jo ikke ha amerikanske tilstander), og julepølse må være oppfunnet av svensker, så smakløst og socialdemokratisk den gråvite, gastronomiske fornærmelsen er. Hvem lutefisk er for, er ingen jordiske vesener gitt å vite, det beste som kan sies om den er vel at tilbehøret til denne gastronomiske mutasjonen ofte er spiselig.

Det er ingen vei utenom. Det må bli pinnekjøtt. Jeg er tvunget.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det annet enn med at julestemnimgen senker seg over meg. Jeg sitter og venter som om det var julaften. Og så kommer det, jeg kjenner duften av jul bre seg lenge før jeg kan se kelneren. Det er nok et bevis på at julen er raskere enn lyset. Vi føler den lenge før den er der, og i butikkene er den enda raskere.

Selvsagt er pinnekjøtt aller best på julaften, men jammen er det godt i november også. Jeg vet ikke hvem som fant på å blande saltkjøtt og kålrabistappe, men genialt var deg. Namnam.

Kålrabistappen er perfekt, akkurat nok klumpete til at jeg vet at det ikke er toro-poser som er blandet med vann på bakrommet. Pinnekjøttet er akkurat som jeg vil ha det. Salt, og har blitt vannet akkurat litt for kort, slik at det er fast og godt. Jeg bruker en time på å få meg hver eneste nydelige kjøttbit skilt fra fett og bein. Den siste biten er kald og kålrabistapperestene likeså, men slik skal det liksom være. Pinnekjøtt er jo den eneste middagen som kanskje er enda bedre når den er blitt kald, ut på kvelden, når du kan plukke rester rett fra pinnekjøttpannen....

Mange velger bort pinnekjøttet på julebordene før jul for å spare opplevelsen til juaften. Jeg respekterer det, men jeg har ikke den moralske styrken. For å være helt sikker på at jeg får nok, har jeg laget en tradisjon med pinnekjøttmiddag før jul for kompisene. Da har jeg flere med meg i synden. I år er det 16. gang. Jeg gleder meg like mye hver gang. Julen er i gang!

Sitat: "twas the night before christmas"

Soundtrack: "All I want for Christmas is you!"

Løsninger

2010-11-22T17:02:00.001+01:00

...og så vil sikkert noen si, hva med med noen konkrete eksempler.

Her er to:

Lage et gigantisk vannkraftprosjekt i Kongo. Dette prosjektet har selvsagt den utrolig positive effekten at man i Kongo får et prosjekt som vil sysselsette enorme mengder mennesker i anleggsfasen, gi enorme mengder billig energi til Afrika, og totalt sett vil kunne gi verden 1/6 av dens behov for elektrisk kraft.

Solceller i Sahara. Igjen det samme som i Kongo, samt at bare en liten del av Sahara dekket med solceller kunne gitt Europa all den strøm som behøves.

Og hva med oss da:
Vel vi kunne feks. forsøke med binding av Co2 som Klaus Lackner har utviklet ved Columbia University.

2010-11-22T16:08:00.000+01:00

Er det mulig med økonomisk vekst uten økt karbondioksidutslipp?

I en verden der fortsatt de fattige langt overstiger de ufattige, er det et sentralt spørsmål. Når vi skal redde miljøet, dreper vi da de fattige i prosessen. Er de, som Bob Geldof ville sagt "fucked if we do and fucked if we don't".

Normalt vi de fleste si at økonomisk vekst (målt som vekst i bnp) fører med seg en vekst i karbondioksidutslipp. Det gjør det også, men det har lenge vært kjent at dette ikke er en lineær sammenheng. Eller for å si det på en annen måte; det kommer an på hva du gjør. I hovedsak har man sett at høyt utviklede økonomier krever den neste kronen i økonomisk vekst litt mindre karbondioksid enn den forrige. I mindre utviklede økonomier har det vært sett motsatt, at hver nye krone vekst krever litt mer karbondioksid enn den forrige.

For å tenke billedlig; når du bytter fra en gammel bil til en nyere, mer moderne bil, blir det mindre utslippsøkning enn når du skifter fra hest og kjerre til lastebil.

Dette gir det klimafordelingsparadokset: Dersom klimagasseutslippene skal gå ned, kan ikke fattige land bli rikere, men rike land kan. Altså vil både å ikke gjøre noe og å gjøre noe føre til at de fattige blir fattigere. Enten blir de tatt av klimaendringene eller så blir de tatt av karbonutslippsreduskjonen.

Nyere studier viser også noe liknende (se bla. http://www.econ.cam.ac.uk/rstaff/grubb/publications/GA12.pdf). Den viser imidlertid noe veldig interessant. Ja, hovedbilde er kanskje det samme, men med to viktige forskjeller. Europa, Japan og USA har alle hatt økonomisk vekst, men utslipp per krone vekst har faktisk gått ned. I de fleste nyindustrialiserte land har også utslippet gått opp i takt med veksten, men så har ikke vært tilfelle i Kina.

Kina har faktisk hatt redusert utslipp per bnp-vekst. Det er helt galt, egentlig om man legger tidligere forståelse til grunn. Altså, selv om man har satt sykkelen på stallen og begynt å kjøre moped og bil, så har utslippene per bnp vekst gått betydelig ned.

Her vises et paradoks, som antyder at man kan oppnå vinn-vinn, både økonomisk vekst og klimagassreduksjon. Noen justeringer bør man ta. Har Kina egentlig hatt økonomisk vekst. Ja, de fleste tall tyder på det. Men reallønnsnivået har gått ned de siste årene. Det kan antyde at her er noen sider av dette som må sjekkes nærmere. Alternativt demonstrerer det hvor sinnsvakt inneffektivt Kinas tidligere tungindustrisatsing var. Likevel; det er altså mulig å få til lavere utslipp per bnp-vekst.

Det betyr at det er mulig med vinn-vinn situasjoner, der en kan få vekst og velstandsutvikling og lavere karbonutslipp. Stern-rapporten anslår behovet for tiltak til å gi en bnp-reduskjon på 0,1% for å nå 2-gradersmålet. "klimakur" anslår den norske kostnaden til å være 0,25-0,5% av bnp.

Dette er småtterier i den store sammenheng, men likvel formidable tall.
Der er et spennende privat europeisk prosjekt som viser noe av det som kan gjøres. Sjekk ut roadmap 2050 eu.

Sitat: "In a time when politics is uninteresting even as entertainment, we look to science for deliverance." sir Bob Geldof

Soundtrack: "i don't like mondays"

Skadefryd...

2010-11-20T15:35:00.001+01:00

Jeg vet jeg kanskje burde vist empati, men jeg gjorde det ikke. Jeg hadde ingen å gi. Jeg stod bak henne i utsjekkingskøen da hun fikk beskjeden. Hun så sjokket ut, men kanskje mest oppgitt og skyldig.

Resepsjonisten sa noe slikt: ja, på det rommet har det blitt røykt. Det blir 1.500,- kr takk. En svak protest ble møtt av at det er det som er kostnaden, fordi nå må vi vaske dette røykfrie rommet slik at neste gjest ikke kjenner røykelukten. Damen aksepterte i fortvilelse, hun hadde jo faktisk bedt om et røykfritt rom.

Som sagt, jeg kjente at det egentlig gikk en djevel i meg. Mang en gang har jeg kommet til et "røykfritt" rom som har stinket sigaretter. Det er ubehagelig, og irriterende, og det gjør det vanskelig for meg å sove der. Jeg har bekjente som er allergikere, og for dem er det verre, de blir dårlig når de går inn i et innrøykt rom. Jeg vet ikke hvor mye som er psykisk og hvor mye som er reelt, men ubehagelig er det.

Så det var egentlig skadefryd som var min mest dominerende følelse der den hensynsløse røykedamen måtte betale. Jeg innrømmer det, det er ikke bra, men det føltes godt:)

2010-11-13T12:54:00.001+01:00

I dag ble jeg nominert som Høyres fylkesordførerkandidat. Det er en oppgave jeg tar på meg med glede og ydmykhet. Det er tredje gang jeg er nominert på topp for

Det er et privilegium å få sjansen til å representere partiet og jeg er utrolig takknemlig for de mulighetene som man har gitt meg.

Vi har mye å forsvare. Det er mange som vil fjerne noen avy de rettighetene vi har sørget for at innbyggerne i Hordaland har opparbeidet de siste årene.

Retten til selv å velge hvilken skole du skal gå på; denne vil venstresiden fjerne, for å erstatte det med byråkratipålagt skolested. Eller som de sier selv; alle SKAL.....med. Vi kjenner på at vekten ligger på skal, og ikke på med. Eller som en av dem sa, vi kan jo ikke lage systemer som belønner dem som tar valg vi er uenige i.
Men, det er jo nettopp kjernen i demokratiet, at folk skal få velge selv, ikke at en bedrevitende stat skal velge for dem

I forhold til fylkeskommunen har også vår praksis i arelaplansaker overlatt mer til kommunene. Denne opparbeidede retten, står våre motstandere klare til å fjerne, og til tross for at kommunalminsteren i gårsdagens nyhetsmeldinger snakker pent om kommunalt selvstyre, sitter hun også i en regjering som har fått vedtatt en plan og bygningslov som gjør at fylkeskommunene kan gå direkte inn og overprøve lokale prioriteringer. Dette planlovsmessige masseødeleggingsvåpenet vil vi ikke bruke, men det kribler i innsigelseskloen hos våre mostandere

Et godt llektivsystem er grunnleggende for fremkommelighet og miljø. Er det bra nok i dag, nei og vi må stadig forbedre det. Men tenk deg da om man som våre motstandere vil, fjernet anbudene. Da ville det også bety at hver minst 6. buss, hurtigbåt eller fergeavgang i fylket ville forsvinne, fordi der ikke er penger til de økte kostnadene. Hver 6. Noen av dere vil kanskje si, ikke noe problem her, vi har ikke 6 avganger en gang per dag.

Vel, det første som ville forsvinne var de avgngene med lite folk, så de ekstra frekvensavgangene som i de store pendlerområdene gjør det mulig å ta buss hvert kvarter eller hver halvtime i rushet. Deretter linjene som gjør det letter å pendle for 10.000 mennesker som arbeider turnus i Haukelandsorådet. Som reklamen sier: "borte vekk".

Det er noe av det vi må forsvare, opparbeidede rettigheter for folk i Hordaland

En annen slik rettighet eller mulighet som vi har fått til og som går rett til hjertet av vårt partis ny sjanse politikk, er sommerskolen.

De som har størst nytte av den, er kanskje barn i familier med dårlige norskkunnskaper. Merk at jeg sier familier og ikke innvandrerfamilier. For oss er alle familier like viktige, og alle består av enkeltmennsker, foreldre og barn, med drømmer og håp.

Men, for mange unge bremses disse håpene av krav fra omgivelsene og språkutfordringer. Sommerskolen er et opplegg som tar tak i disse, og som lykkes med å løfte elever fra stryk til gode resultater. Det gjør det mulig for dem å virkeliggjøre sitt potensiale. Dette må vi satse mer på.

Men man vinner ikke valg på det man har gjort. Vi har mye igjen, :

Vi må sørge for Bedre kvalitet i undervisningen, inkludert mer rettferdig karaktersetting.

Vi må bygge fylket sammen, blant annet ved å få til en fergefri kyststamvei i fylket. Fremkommelighet er egentlig en utfordring over hele fylket som vi må løse bedre.

Vi må ytterligere forbedre kollektivtilbudet, og få billetteringen til å fungere bedre.

Vi må forhindre at unødige og dumme avgifter som feks. køprising blir innført fordi noen er mer opptatt av symboler enn realiteter.

Vi må sørge for at vår høyere utdanning blir mer tilpasset det vi faktisk er gode på i regionen.

...og mye mer, her er mer enn nok å ta tak i, selv om jeg ikke kvier meg for å si at det meste er bedre nå enn for 8 år siden da vi kom i posisjon.

Heading for a fall?

2010-11-03T14:27:00.002+01:00

I natt skiftet USAs representantenes hus i kongressen skifte farge fra blå til rød. Med andre ord til republikansk flertall. I en noe forvirrende valgordning for oss nordmenn, velges hele representantenes hus hvert annet år, mens senatorene i prinsippet velges hvert sjette år. Så langt, så enkelt. Legg til at senatorene er delt i tre, og bare en tredjedel er på valg hver gang, slik at en tredjedel velges for en seksårsperiode i 2010, en tredjedel i 2012 og en tredjedel i 2014 og så videre, så blir det straks litt mer uoversiktlig.

Dermed kan man få et resultat som i natt, der republikanerne vant en dundrende seier og gikk frem ca 60 representanter i kongressen (435 seter totalt). Ettersom bare 33 av 100 senatorer var på valg, ble det her bare 6 nye. Slik sett var seieren egentlig enda større i senatet, selv om republikanerne her ikke fikk flertall.

Norske media har ikke helt fått med seg det mange andre lands media har fått med seg, nemlig at dette er den største endringen fra ett valg til et annet siden 1938. Seieren er kanskje enda større, siden man har systematisk endret valgkretsene slik at sittende senatorer har en fordel. (Gjennom å tegne grensene slik at hver krets domineres stort av den ene eller andre partiet, og at det dermed må en veldig stor endring i oppslutning til innenfor hver krets. Det er som om man i Sogn og Fjordane skulle gjøre Årdal med sine 70% Ap til en krets, og hele resten av fylket til en. Endringen i Årdal måtte vært enorm).

Det er normalt for presidentens parti å tape en del i slike mellomvalg, men det er bare Truman og Clinton som har hatt tilsvarende smeller etter krigen. Det skal sies at den ene hadde nettopp droppet atombomben og hadde en tøff nedadgående økonomi med massive streiker og arbeidskobflikter. Den andre, Clinton, befant seg talende nok i en veldig lik posisjon som Obama. En helsereform som skapte splittelse gjorde utslaget. Det er nok vanskelig for oss nordmenn å forstå, men tanken om statlig ansvar for helsetjenester er for et flertall av amerikanere et skrekkscenario. Holdningen er at staten ikke er i stand til å drive noe som helst på en god måte. På et vis har de kanskje noe rett i det, selv om jeg mener alle bør ha de samme helserettigheter.

Obama har også en nedadgående økonomi, eller i det minste en som sliter med å riste av seg finanskrisen.

Hva har så dette å bety? Vel, republikanerne har ikke nok kontroll til å stoppe noe som allerede er vedtatt, og med tokammersystemet kan man havne i en fastlåst situasjon, der representantenes hus vedtar noe, som så blir endret av senatet.

Imidlertid er ikke amerikansk politikk så rettlinjet som media her hjemme gir inntrykk av. Spesielt det demokratiske partiet er fragmentert. Partipisken regjerer ikke så overlegent som i europeisk politikk. Slik resultatet ligger nå, er de fleste republikanske lovforslag innen rekkevidde av seier.

Vi kan få noen ganske kraftige kamper når de årlige budsjetter skal vedtas. Det er ikke sannsynlig at de blir av Newt Gingrich-typen, der all offentlig virksomhet må stenge, til det er nok de innvalgte republikanerne i hovedsak for moderate, og en ahr som sagt ikke kontroll over senatet, som man hadde etter valget i 1994.

Hva betyr det for presidentvalget i 2012. Ikke så mye kanskje, Nå har Obama fått et republikansk representanthus å skylde på når det ikke blir så mye ”change”. Både Clinton og Truman vant sine gjenvalg. Obamas jobbtilfredshetsmåling ligger nå på 44/45%. Det er lavt, men ikke lavere enn Reagan og Clinton på samme tid. Egentlig kan man ikke si noe om mulighetene før en ser hvilken motstander Obama får. Det var når motstanderne begynte å matrealisere seg at Reagan og Clinton fikk vind i seilene.

Det er jo slik at de fleste presidenter (McKinley, Roosevelt, Wilson, Roosevelt, Truman, Eisenhower, Johnson, Nixon, Reagan, Clinton, Bush jr) blir gjenvalgt. Det er like mange som har dødd på post (McKinley, Harding, Roosevelt, Kennedy) som ikke blitt gjenvalgt om de har stilt (Taft, Hoover, Ford, Bush) de siste 110 år.

Sitat: ”Dewey defeats Truman” Chicago Tribune etter valget i 1948 som Truman vant likevel

Soudntrack: Hail to the chief

Hvor bred er du?

2010-11-02T10:59:00.003+01:00

Hvor bred er ræven din? Hvor bredskuldret er du?

NSB lanserer sine nye tog om noen år, men allerede i dag ble det klart hvor brede setene skal være. 40 cm er vi blitt til del. Det er noen centimeter smalere enn før. Det er også ca 10% smalere enn et vanlig flysete på økonomiklasse. Årsaken er så fint at:
”Vi vet at sitteplass er ett av kundenes sterkeste ønsker. Derfor har vi prioritert sitteplass til flest mulig sier konserndirektør for persontog i NSB, Tom Ingulstad, til Aftenposten.no”.

I sakens anledning har jeg målt min egen rumpe i nedsatt tilstand. Den er 44,5cm. Jeg er altså 4,5cm for bred for NSBs nye togseter. Enda verre blir det når jeg legger til at skulderbredden min er 54cm. Jeg vil altså være 2,25cm utenfor min tilmålte plass på hver side av setet mitt på rumpenivå (bergensk:ræv) og 6cm på hver side på skuldernivå. Ikke rart at de nye togsettene har fått navnet ”Flirt”.

Jo da, jeg er 1,85 høy og har sikkert noen ekstra kilo, men jeg skiller meg ikke så mye fra normale norske menn. To tredjedeler av menn er for bredskuldret for disse setene. En av fem kvinner har for brede hofter for et 40cm sete.

Jeg trodde det var en spøk, men setene er altså så små at det er uaktuelt for meg å bruke dem. Jeg tror mange som meg, vil oppleve det svært ubehagelig å sitte i seter man åpenbart er for stor til. Nabopassasjeren vil vel heller ikke synes det er spesielt hyggelig at man trenges av til overs kroppsbredde - kroppsbredde som naturlig nok havner på setet til den ved siden av.

NSB gjør dette selvsagt for å kunne trøkke noen ekstra passasjerer inn. I en tid der kroppsbredden i gjennomsnitt øker, antar altså NSB at vi alle skal bli smalere. Jeg tror NSB forregner seg her. Dette gjør det mye mer ubehagelig å reise med tog, for min del blir det helt uaktuelt å bruke disse setene, det er ubehagelig for meg, men også for de som eventuelt må sitte ved siden av meg. Jeg har nok problemer med 44cm brede midtseter på fly, å sitte 7,5 timer til Oslo på 40cm er en ikke sak. Da velger jeg heller mitt 60cm brede bilsete.

Om mange tenker som meg (altså to tredjedeler av mennene og hver femte kvinne), blir det kanskje ikke så mange flere passasjerer likevel. Og det var jo dumt for NSB og miljøet.

Sitat: "I don't want to get to the end of my life and find that I lived just the length of it. I want to have lived the width of it as well." Diane Ackerman

Soundtrack: Gjør døren høy, gjør porten vid - salme

Innovasjon, innovasjon

2010-10-23T13:16:00.002+02:00

Denne løtrdagen er jeg ikke der jeg pleier å være. Ofte tilbringes lørdag formiddag på Cafe fru Luna med gode venner og kaffe mocca. Ingenting er bedre enn det. Men alternativet i dag er likevel ganske bra.

Innnovasjon er stikkordet, hvordan skaper vi fremtiden. Gjennom en slags hurtigforedrag har jeg i dag fått innblikk i gode og viktige løsninger for mer innovasjon. Innspillene har kommet fra politikere, næringslivsfolk og andre.

Her er noe av det som kom opp:

Norge er rangert som nr 19 av 33 europeiske land i innovasjonsgrad, og dårligst i norden
Norges utvikling innen innovasjon er negativ de siste årene

Dette er alvorlig, men ideene finnes der ute. Spennende produkter som Salmalaks fra Bremnes, feks.

Innovasjon Norge er klar til å hjelpe, kanskje da ikke så lurt at deres saksbehandlingskapasitet skal reduseres med 20%

EU har lansert et stort initiativ som blant annet skal redusere antallet patentkontorer man må innom for å få en paneuropeisk patent fra 27 til ett.

Såkornfond investerer i Norge to steder; der de er lokalisert og i Oslo. Derfor er det viktig hvor de lokaliseres. Bergen har en slik lokalisering, heldigvis.

Noen gode ideer:
Ungt entreprenørskap med sin etablereropplæring for unge. Gir 3 ganger høyere etableringsgrad blant de som er med.
Privat innovasjon må få spillerom, her er eksempelet en jeg har skrevet om tidligere; Ragne Kristin Farmen som er gründer av et DNA-analyselaboratorium som er så mye bedre enn sine offentlige konkurrenter at det er helt utrolig, men de slipper likevel ikke til. Slipp dem til.
Vi må gå fra distriktsstøtte til innovasjojsstøtte

Sitat: Når det gjelder fremtiden er der fire typer mennesker; de som lar det skje, de som får det til å skje, de som lurer på hva som skjedde og de som mener at ingenting har skjedd. Vi vil være blant de som får det til å skje.

Det er ikke alltid smart å være lur

2010-10-05T14:32:00.002+02:00

Statsbudsjettet kom i dag, og der er mange viktige ting å ta fatt i. Det viktigste kanskje at regjeringen ikke klarer å forberede fremtdien vår godt gjennom å følge opp ntp og legge grunnlag for ny vekst i private arbeidsplasser, men bare i offentlige.

Kloke mennesker vil kommentere dette ut over dagen. Jeg vil kommentere noe helt uviktig, egentlig.

Nettbutikker/tjenester som iTunes og Spotify har vært store suksesser på to plan. Det ene er komersielt for sine eiere (iTunes) og det andre er for å gjøre nedlasting/streaming av musikk så enkelt og billig at slev ihuga pirater gjør det enkelt, billig og lovlig når de henter sin musikk.

På mange måter er de redningen og fremtiden for musikkbransjen, selv om det klages.

Nå foreslår regjeringen å legg moms på disse tjenestene. Dvs at sanger kjøpt på iTunes skal koste 10kr og ikke 8 (evt 12,50 og ikke 10 for premium) og Spoitify premium 25,- mer.

Det er lurt, for da blir det noe ekstra i kassen til staten.

Men, er det smart?

Veldig mange av de som benytter disse tjenestene har tidligere benyttet "ulovlig" filnedlasting/fildeling, og gjør det fortsatt for de produktene som ikke er tilgjengelige fra slike tjenester som film og fjernsynsserier. De er også relativt prisfølsomme. Med andre ord, høyere pris, hvorfor ikke da også laste ned musikken i samme slengen som du laster ned filmene - gratis. Eller velge en lovlig, russisk tjeneste som selger de samme sangene til 25 øre/stykk. Eller skaffe seg et amerikansk kredittkort slik at du slipper unna både moms og nedlastingssperre i iTunes.

Jeg legger ikke ut noen link til disse tjenestene, av forståelige grunner, de er jo ulovlig, og jeg oppfordrer alle til å holde seg unna.

Jeg synes imidlertid at denne momsendringen ikke er så smart, fordi den vil irritere mange, og føre mange over på ulovlige tjenester som er veldig enkle å nå, og som vil føre til en enda mindre respekt for lovverk og skattesystem.

Av og til er det ikke smart å være lur.

Kinesisk reisebrev del 4

2010-09-29T13:49:00.008+02:00

Energi er alltid en utfordring både i forhold til forsyning og i forhold til miljø. Så også i Kina.

I Norge er det vannkraften som redder oss, i Kina ihar kull den plassen i energibalansen som de store demningen har hos oss. Se bla. her.

Siden Kina bruker kull for å fore landet med elektrisitet, og har noen av verdens største kullreserver, har det vært forholdsvis enkelt å skalere opp elproduksjonen. I tillegg kommer nå om kort tid trekløftsdammen på nett, kanskje verdens største vannkraftverk. Selv med den eksponentielle veksten man har oppleve, vil det nok bety et overskudd på elektrisk kraft i nettet.

Mye avhenger imidlertid av kullprisene. I tider med høye verdensmarkedspriser på kull, har dette gitt problemer på grunn av prisreguleringer på sisteleddet i kraftkjeden. Kort sagt, man må kjøpe kullet til verdensmarkedspris, men kan ikke ta ut en prisøkning her i høyere pris til forbruker. Her er også skiller mellom hvem man selger til, mye som vi har hatt i Norge med kreftkrevende industri.

Dette innebærer en litt underlig situasjon der Kina til tider subsidierer billig import i vesten.

Som en følge av Københavnforhandlingene om klima, og lokale partikkel- og forurensingsproblemer med kull, har man satt en målsetning med høye ambisjoner på ny fornybar energi. Dette innebærer insentiver og subsidier til prosjekter.

I Shanghai-området har man bestemt at der ikke får bygges mer kullkraft. Det er selvsagt en utfordring som en ikke i dag helt sermkonsekvensene av.

Vi får se en av de mulige løsningene, en såkalt offshore vindpark. Ca. 100 vindmøller á 3 Mw installert effekt er bygget i tilknytning til en 40 km lang bro/causeway. De står ikke på broen, men på en grunne i rett vinkel ut fra broen.

Detaljene i prosjektet illustrerer utfordringen. Prisen per kwh er ca en krone. Høres det kjent ut? Ja, det er omtrent i det området (kanskje til og med litt høyere) utbygging av vindkraft ligger på i Norge også.

Foreløpig har ikke dette noen stor effkt på konkurransekraften, fordi kull dominerer fullstendig. Over tid vil dette imidlertid dra opp prisen på kraft generelt.

Kinas største utfordring er kanskje tilgangen på olje. Med en valuta holdt kunstig lavt, er man avhengig av store overskudd på handelsbalansen for å kunne betale for en stadig økende oljeimport. Dette er nok bakgrunnen for den relativt aggresive holdningen kinesiske selskaper har vist for å skaffe seg oljerettigheter feks i Afrika (se forøvrig denne artikkelen i the Indepedent). Her har de priset seg høyt over andre.

Prisingen er imidlertid ikke så hinsides, dersom man tar med at man fremover mest sannsynlig vil se en betydelig aprisiering (stigning av verdi i forhold til andre) av den kinesiske valutaen. Denne er nemlig i dag ikke fullt ut konvertibel. Vekslingskursen settes. Det er dette som har ført til reaksjoner i USA, senest nå med vedtak i kongressens representantenes hus om å innføre handelsrestriksjoner.

En pris som synes høy i dag, kan dermed i fremtiden med en betydelig dyrere valuta kanskje ikke synes så høy om den er tenkt for innenlandsk forbruk.

Det er liten tvil at med et slikt handelsoverskudd som Kina har, burde valutaen ha em høyere kurs, spesielt siden eksportandelen utgjør en såpass stor del av bnp.

Uansett ser det ut til at energiprisene naturlig beveger seg mot et høyere nivå. Det vil selvsagt påvirke også virksomhetenes lønnsomhet. Med relativt små marginer på store volumer som modell, vil det måtte føre til en prisøkning, og redusert konkurransekraft.

Men, inntil videre er det kull og ny vannkraft på gang, og tilgjengelig, billig kraft i de fleste aktuelle områder. Men ikke alltid. På besøk i Ningbo, på Nordic industrial Park, holder vi en stund på å smelte innendørs hos Maritimt Aluminium som er etablert der sammen med mange andre norske og skandinaviske virksomheter. Årsaken er at strømmen er slått av denne dagen. Der er ingen strøm inn, og virksomheten har fått beskjed om at den bare vil få strøm om natten.

Det høres nesten ut som skremmebildene om kommende vinteres potensielle kveldsdusjing og nattvasking i Bergen. Det er ikke vanlig, får vi fortalt, men denne dagen står alt stille, inkludert air conditioningen hos denne virksomheten. Arbeiderne må komme tilbake om natten for å sveise helikopterplattformer for skip.

Sitat: "Energy an persistance changes all things" Benjamin Franklin

Soundtrack: Electric avenue - Eddie Grant

Kinesisk reisebrev del 3

2010-09-27T15:49:00.007+02:00

Ingen steder demonstreres Kinas enorme størrelse og fremtidsoptimisme som på EXPO 2010 eller verdensutstillingen i Shanghai

Expo dekker begge sider av elven på et gammelt skipsverftområde og er enorm på alle måter. Nesten like stor er bussparkeringen på begge sider. Dersom vi mangler bussjåfører, tror jeg de kan hentes her. Fra broen over elven kan en se et par kvadratkilometer med busser parkert.

Først inntrykk er denne enorme bussparkeringen og så sikkerhetskontroll, heldigvis under tak. Et skybrudd av en annen verden bryter løs, også regndråpene synes større her i Kian. Vel gjennom sikkerhetskontrollen, og skiltet som på original engelsk ber oss gå gjennom sikkerhetskontrollen i bevisst tilstand (ja vel, hva om vi går gjennom ubevisst, og hvordan gjør man det? I søvne?), vandres det på lang lang rekke mellom dammer og mot den norske paviljongen. Forventningen stiger ettersom vi passerer en lang rekke futuristiske paviljonger. Danmarks gir kanskje det beste eksterne inntrykket. Den er kul og rund med hull, og man kan sykle i den.

Jeg må være ærlig å si at den norske paviljongen (se bildet over) er en nedtur. Arkitetktonisk virker den utdatert, sammenlignet med de andre. Formspråket er laminert tre og plastduk. Formspråket minner om en kombinasjon av olympiastadion i München (1972) og Lillehammer-OL. Det teltaktige, hvite presenningstaket ser som sagt ut som taket på OL-stadion i München. Det er også fabelaktig identisk med parasollene på gangveien. Den skiller seg klart fra de andre paviljongene. Danmark (se under), Sverige og Finland har hyperkule, futuristiske paviljonger i moderne formspråk. Den norske har ikke det.

Vel inne forsterkes inntrykket av at her er noe som mangler. Hva som har vært tanken er ikke vanskelig å se; vis frem pene bilder fra et vakkert land. Men, i denne sammenheng blir det litt… pinlig? Utstillingen er intetsigende, og treffer verken et moderne formspråk eller sin målgruppe. Kinesiske gjester vi sjekker med er skuffet. De forventer at Norge viser frem sin teknologi, hva vi er god på. Det er det andre gjør. I stedet får de prospektkort, i et ytterst lite avansert miljø. Og over oss ligger hele tiden denne plastpresenningen som utgjør taket.

Plassen virker dårlig utnyttet, og siden det er åpent mellom taket og veggene, og taket er hva det er, må det pøses på med airconditioning for å få en behagelig temperatur. Det må en nok uansett her, men med det kuldetapet som blir av denne åpne løsningen, tror jeg nok her blir en ekstraregning på strøm.

Et gledelig unntak er restauranten. Den er en suksess, og den er knallbra. Maten er fantastisk, og her er det fullt hele tiden.

Den siste nedturen er den lille butikken i enden. Du snakker om å kaste bort plass. Hyllene har så vidt vi kan se to-tre produkter, og ser likevel uryddig og lite innbydende ut. Her kunne en i alle fall vist frem mer interessante norske produkter, kanskje litt laks, til og med?

Vi kaster misunnelige blikk mot den kule, danske paviljongen (bildet til venstre), som er konstruert slik at du kan sykle helt opp i tredje etasje og ned igjen gjennom utstillingen. Når du ser den tenker du Eva Solo, Menu, Rosendahl og Bang&Olufsen, kort sagt tøft design som du vil fylle hjemmet med. Legg til at det nesten er umulig å se på utsiden hvilket land den norske paviljongen er fra…

Inntrykket blir ikke mindre av å krysse elven og besøke den kinesiske oljepaviljongen. Rosinen i pølsen er den animerte filmen som viser oljens historie og bruksområder, og hva som ville skje om den ble borte. Hva så, den har vi vel hørt før, sier du. Nei, du har ikke det, i 3D og med effekter bygget inn i kinosetene som rugger, ryster og bølger med det som skjer i filmen, og i tillegg luftslange og vannsprut som gir deg følelsen av å være i filmen. Alt blir virkelig. Virkelig virkelig, en slags 4D om man kan kalle det for det. Jeg skvetter når Krokodillen beveger seg under stolen min, og det kjennes som den er der.

Filmen er god, effektene er bedre og det hele avsluttes med ”Save oil, love earth”. Rogalandsdelegasjonen er i ekstase. Jeg er imponert. Jeg lurer på hvorfor vi ikke har dette hjemme.

Vi går videre til den maritime paviljongen. Den har ikke 4D film, men den har 180-graders filmlerret med animmasjonsfilm over skipsfartens historie i Kina. Svært imponerende.

I tillegg har den en egen animering der et stort skip glir frem på veggen. Ved å stå på enkelte aktive punkt i rommet, kan du bruke hånden til å klikke på ikoner der du legger til elementer på skipet. Skipet er en slags verden i miniatyr, og du legger til vindmøller, skyskrapere, solceller og delfiner (!) ved å klikke på ikoner. Jeg vil ha en sånn til vitensenteret i Bergen. Ja, og en 4D kinosal. Sa noen gjenbruk?

Vi får høre at man funderer over hva man skal gjøre med den norske paviljongen etter Expo. En kinesisk guvernør vil vistnok kjøpe den. Stavanger har lagt inn bud på et av ”trærne” som holder oppe plasttaket. Lurer på hva de skal med det.

EXPO er enormt og vi får bare med en liten del før vi haster videre. Jeg kjenner at jeg gjerne ville vært en dag til. Men nå skal det sees på vindmøller.

Sitat: ”Handsome is what handsome does” – fra filmen Forrest Gump

Soundtrack: Slowboat to China (standard)

Kinesisk reisebrev Dag 3/4

2010-09-25T12:11:00.001+02:00

Kinesisk reisebrev dag 3

Dag 3. Farvel Beijing ni hao Shanghai. Beijing/Peking er liksom keiseren og KINA. Våkner til nyheter om Kinesisk fiskebåt sm har kollidert med japansk orlogsfartøy ved en omstridt øygruppe. De ja vu -for noen år siden var jeg i Bodrum når grekerene tauet inn et unøyaktige tyrkiske handelskip. Krig? Nesten. Men, kinesere og japanere er vel mer tilbakeholden med sabelraslingen. Nonen i gruppen blir litt urolig når de hører flyalarm senere. Men, det er bare "tilfeldigvis" markering av japanernes invasjon av Mandsjuria. På 30-tallet, altså.

Shanghai er, vel det heter jo å bli shanghaiet, ikke sant? Shanghais gamle, jugendstilaktige havn er borte. I dens sted ligger skyskraperne tett i tett, dominert av det som nok hadde blitt kalt verdens største øljekk, 101-etasjersgiganten ed Shanghai World Financial Centre (Nr 3 i verden etter Burj Khalifa og Taipei 101 – den siste svir mest, og for oss nerder, ja der finnes noen tv-tårn og slikt som er høyere).

Gitaren blir etterlatt på hotellrommet. I hel tilstand. Ingen gitarknusing her tross mange oppfordringer fra venstresiden, man er da Høyre-mann og ikke rockestjerne.

Shangahi har gjenåpnet seg mot verden med et bra, og i dag ligger en vanlig leilighet i denne byen på priser rundt 1,2 mill NOK/yuan. Hvordan en får til det med gjennomsnittslønner i året på 24.000,- er en gåte. Gåten har imidlertid to-tre forklaringer. De to er ikke særlig bærekraftige. Forklaring nr. 1 (kilder lokale muntlige orienteringer) er at mange satt i statlige, subsidierte leiligheter som ble omdefinert til selveiere/selvleaser (huset, ikke tomten). Dermed hadde mange plutselig stor egenkapital som de siden har byttet i nye leiligheter. Forklaring nr 2 er spekulasjon. Massevis av leiligheter står tomme. De er kun pengeplasseringer i et stigende eiendomsmarked. Stigningen skyldes delsvis stimuleringspakken kineserne har satt i verk som har ført til billige lån som alle andre steder. I tillegg bygger selv statseide selskaper (174.000 enkeltselskaper) boliger på spekulasjon (sic!). Kommunismen er ikke lenger hva den var. Dette tyder altså på en boligboble som kan gi dramatiske konsekvenser.

I mot dette taler en situasjon der rundt 300 mill. mennesker skal flytte til kysten for å fylle opp arbeidskraftbehovet. Men de har ingen egenkapitalntil å kjøpe leiligheter med. Resultatet kan bli det det har blitt med ujevne mellomrom i alle overopphetede økonomier; boligkrakk og forsvunnet egenkapital. Jeg vil si det er sannsynlig. Hvorfor skal Kina slippe unna? Det vil bety problemer for innenlandske investeringer i Kina.

Mye av den økkonomiske veksten er knyttet tilmutenlandske selskaper. De vil kanskje ikke merke det så mye. Men over 90% av den nåværende veskten er knyttet til investeringer. Hva skjer når de skal vedlikeholdes og stimulipakkene og infrastrukturinvesteringene løper ut? Da er vekstgrunnlaget tynt.

I Shanghai er det ikke disse bekymringene vi merker mest til. På besøk hos byplanleggere og vindmølleprosjekter, og med forelesninger fra norske stedlige eksperter og hos Stordalen Møbler, og til middag med utgående og innkommende norske generalkonsuler, er det noe annet og egentlig mer skremmende som setter seg.

Vi sover! Norge sover, vi sover, mens Kina raser inn i fremtiden for full maskin, tar vi de med ro i en bakoverlent lathet der vi føler at vi er så gode at ingenting kan true oss. Illusjonen brister i møte med et Kina som synes å være der vi var for 50 år side. Sulten, fremoverlent, visjonær med tro på fremtiden, vekst, teknologiens mulighet til å løse menneskets utfordringer, og hildringer av fremtidens byer i Lyn Gordonsk stil som de bygger i dag. Jeg er skremt og fascinert på samme tid. Folk rundt meg begynner å synes at den autoritære statskapitalismen kan ha noe for seg. Jeg er ikke der, men det kan føles som om vi som nasjon er på ferie, mens kineserne jobber som gale for å ta oss igjen. De er på vei til å klare det. Det er bra for dem. Vår eneste respons ser ut til å være; Kan dette være bra for klimaet, da?

Selvsagt er det ikke det. Men, for å bruke gatespråket; se hvor de bryr seg!

Sitat: "Det er vanskelig å spå, da spesielt om fremtiden" Kumbel

Soundtrack: Internasjonalen

Dokumentar og dokumentar

2010-09-23T10:22:00.001+02:00

Dokumentarfilmkonseptet er sjelden lett. Spesielt ikke når det en dokumenterer viser seg å være noe annet enn det en hadde tenkt.

En gang i tiden trodde jeg dokumentarfilm betydde å dokumentere virkeligheten. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at dokumentarfilmer også kunne ha sin agenda, og at den ofte ikke var objektiv. Greit nok. Jeg trodde fortsatt at den i alle fall dokumenterte en del av virkeligheten, om ikke hele.

Etter hvert som jeg ble klar over hvordan spørsmål ble stilt i en del dokumentarer ble jeg også klar over at det ”virkelighetsbildet” som ble manet fram ofte kunne være fullstendig uten fundament, og svært spekulativt. ”Hellig blod, hellig gral” – boken er et slikt eksempel, hvor en spekulativ teknikk tas helt ut. Den er hentet fra amerikanske rettssaler, og er et retorisk knep for å få det usannsynlige til å virke sannsynlig. Teknikken er noe slikt; spør om du kan utelukke at noe har skjedd, og dersom du ikke kan utelukke det, må det ha skjedd. Faren med teknikken er åpenbar, på grunn av tilhørerens mangel på mulighet til å vurdere ulike sannsynligheter opp mot hverandre, plantes tanken om at det umulige er mulig. Det er en grunn til at i rettssaker må skyld bevises og uskyld er utgangspunktet. I mange dokumentarer er det motsatt.

Dersom du ikke synes dette er farlig, forsøk å bevise at du ikke drepte Ole Olsen natt til 1. januar 1996. Har du vitner, husker du hvem du var med, har du dokumentasjon, var vitnene edru, var du edru?

Teknikken er farlig, men benyttes ofte, fordi det rett og slett er lettere å frem en spennende spekulasjon.

I det siste kan det imidlertid virke som om dokumentarkonseptet og fiksjonskonseptet blandes sammen. Michael Moore har kanskje vært den fremste iscenesetteren, og diskusjonenen har vært mange og lange, ikke minst anbefales den kanadiske dokumentaren ”Manufacturing dissent”, som bla. (uten bruk av spesiell fiskjon eller teknikker) viser hvordan Moore i ”Roger and me”, der mye av poenget er hvordan han ikke får møte ”Roger” – sjefen for General Motors, faktisk får møte ham, filmer det, men sletter materialet, og i stedet filmatisk forfalsker en opptreden på en generalforsamling. Han fremstiller det som om han stiller spørsmål på den, og blir stoppet. Sannheten er at han ikke var der.

Nå kryper lignende teknikker inn i norske, politiske dokumentarer. Vibeke Løkkeberg har tydeligvis, i følge en artikkel i VG, iscenesatt deler av sin nye ”dokumentar” om krigen i Gaza. Hun innrømmer det også i artikkelen. En ting er at hun ikke klarer å avdekke at barn i Gaza ser israelsk propaganda på tv, og kryssklipper slik at det ser sånn ut. En annen er at hun iscenesetter et israelsk krigsskips angrep på en tråler, og at barna ser dette. Problemet er selvsagt at det ikke er virkelig, og at det er en krigsforbrytelse dersom det hadde vært det (forutsatt at tråleren ikke var bevæpnet eller befant seg i en ulovlig sone).

Det virkelig skremmende er imidlertid følgende kommentar fra Even Benestad (sitat fra artikkel i VG):
”Når man lager film gjør man det for å få fram et poeng. Det er ikke alltid virkeligheten strekker til, det er ikke dermed sagt at man lyver, men man modifiserer for å få fram det man ønsker. All journalistikk og all dokumentar er manipulert. Uansett, sier han.
Burde hun opplyst publikum tydeligere om at slike grep er gjort?

Nei, overhodet ikke. Da spolerer man jo sin egen film! Det blir det samme som å tvinge regissøren av «Den sjette sansen» til å opplyse om plottvisten på forhånd”

Problemet Benestad, er at ”Den sjette sansen” er fiksjon, og dokumentar skal ikke være det. Med denne holdning sier Benestad at det er greit at vi lyver så lenge det passer med det vi har lyst sannheten skal være.

Dersom dette blir praksis og fremtredende holdning blant dokumentarfilmskapere, settes selve sjangeren i fare. Poenget med en dokumentar er jo å komme nærmere sannheten, ikke å fjerne seg fra den.

Jeg hører mange kjente skryte av ”dokumentarfilmer” som bekrefter deres standpunkt. Jeg tror jeg vil råde dem til å se dem mer kritisk fremover.

Sitat: ”Noe er ikke nødvendigvis sant selv om en mann dør for det” – Oscar Wilde

Soundtrack: Do you believe in magic – The Lovin’ Spoonful

Kinesisk reisebrev Dag 1&2

2010-09-23T08:56:00.002+02:00

Alt er så stort i Amerika sa de gamle. Vel, da er det bare å si velkommen til 2000-tallets versjon; Kina.

Bergen-Frankfurt-Beijing (Peking på tysk). Midlertidig krise i Frankfurt: Hvor er originalvisumet? Får ikke komme til gate uten. Uten at vi vet det, er det nettopp der originalvisumet befinner seg. Klokken går. Avgangstid nærmer seg styggfort. Vi venter. 5 minutter før absolutt siste sjanse, krangler noen seg til gaten og finner reiseguiden med visum. Vi får komme om bord. Boeing 747 og ikke Airbus 380. Skuffa. Litt.

Prosjekt nr1: få byttet til seg et midtgangsete. Tredje siste rad på en Boeing 747 (jumbo jet) er mye mindre jumbo enn navnet på flyet skulle tilsi. I midtgangen får en i alle fall strukket ut ett ben mens en forsøker å la vær å sette krokfot på flyvertinner og tissetrengte medpassasjerer på vei til aktertoalettet. En kinesisk jente flykter fra midtgangsete omtrent så snart hun ser meg, og mitt midt-i-raden sete blir til et midtgangsete. Ni timer senere ankommer jeg Beijing med overkroppen låst i skrå stilling mot venstre, venstre ben utstrukket og høyre ben i krampe. Velkommen til Kina.

Vi ankommer det som er verdens nest travleste flyplass (etter Atlanta… mye trafikk til Coca Cola, foran Chicago, ja, kall meg nerd), og der er ikke en sjel. Uansett er det første sted jeg må ta tog mellom ankomst og baggasjeutlevering. Helt greit så lenge ingenting blir borte. På med telefonen, x antall meldinger å besvare til 25 kr/stk. Detta blir dyrt. Dataroaming av, ja. Facebook forbudt, men likevel mulig å nå via mobilen. Til 50 kr per megabyte eller noe slikt. Live fotoopplasting utelukket. Varmt. Veldig varmt. Buss. Aircondition, takk Gud.

Siden hotellet ikke vil ta i mot oss før om noen timer, får vi kræsj-kurs i hvordan være japansk turist. I løpet av noen hektiske timer klarer vi bussturen til byen, den himmelske freds plass, lunsj og den forbudte by. Been there, done that, totally exhausted. Og, ja, i tillegg orientering fra ambassaden om norsk samhandel med Kina. Stadig økende samhandel. Vi kjøper, de selger for det meste, men også en del andre veien. Laks, for eksempel. Mye laks. Mer om det siden.

Jeg stuper i seng og kan ikke for mitt bare liv huske om eller hva jeg spiste til middag. Neste dag, ny japansk turisme; Himmelens tempel, den kinesiske mur, silkemarked. Kinesere tai chi’er, danser og synger kor rundt oss mens vi snubler av gårde. 3 timer på den kinesiske mur.

Imponerende infrastruktur er bygget de siste årene, men bilene ser ut til å fylle opp veiene her også. Beijings ”9 million bicycles” er byttet ut med biler, motorsykler, motordrevne sykler, ja alt som kan drives frem av en motor. En del sykler er der fortsatt, men mest motor.

Tunge lastebiler får ikke kjøre inn i Beijing på dagtid. Det vil si at de i praksis har lavutslippssoner, og det fører selvsagt til bedre luftkvalitet. Som de fleste vet er ikke privatbiler og bensinbiler noen stor synder når det gjelder partikkelforurensing. En dieselbuss gir ofte 8 ganger så høy partikkelforurensing per passasjerkilometer som en bensinbil. Enda verre er det for tungtransport. Trafikkaoset hadde nok vært enda større om ikke dette hadde vært på plass. Spør du om næringslivet protesterer, så gjør de sikkert det. Inne i seg. Dette er ikke landet for offentlig misnøye. Det er lett å glemme det. Men altså, lastebiler om natten. Det var kanskje også noe av grunnen til 100km-køen dere hørte om her hjemme,

3 timer på ett av verdens underverker er så altfor lite, men det er hva samvittigheten til politikere på reise tåler. Når vi kommer dit er det blitt til en og en halv time. Jeg legger i vei i motsatt retning av alle andre turister, sammen med noen andre i følget. Dermed får jeg det overraskende fredelig på muren. Den er et fantastisk skue der den bukter seg gjennom landskapet. Muren er et fantastisk underverk, men samtidig falsk og ubrukelig. Det jeg står på er ”restaurert”, og det jeg ser er gjenoppbygd. Den opprinnelige muren er delvis rast sammen og delvis brukt som steinbrud i hundrer av år. Som forsvarsverk var den ubrukelig. De Mongolske horder red over og rundt. Den kan heller ikke sees fra månen. Dermed er den et eksempel på hvor mye ressurser som kan ødes og hvor galt det kan gå dersom et samfunn får en fiks ide, og der er makt og visjoner nok til å sette den ut i livet og alle går i takt. I den eldgamle muren ligger advarselen til det nye Kina. Milliarden i samme retning er ikke nødvendigvis milliarden i riktig retning.

Nå begynner reisen på alvor, og vi gleder oss til å se hvor milliarden er på vei.

Åja, silkemarkedet. Vel, kjøpesenter med pruteboder. En pysjamas til nevø prutet ned fra 800 til 200, en kjole til niese fra 800 til 150 yuan, en halvaukustisk og ubrukelig gitar til 380. Jeg er dårlig på å prute. Gitaren blir igjen når vi drar til Shanghai.

Sitat: ”La de tusen blomster blomstre” Mao Zedong – før han noe senere kappet hodet av dem

Soundtrack: Nine million bicycles – Katie Melua

Nettleie og dusjtider

2010-09-22T11:17:00.003+02:00

Ettersønningene etter regjeringens mastefall i Hardanger er i ferd med å gi seg, men ikke helt uten småskvulp.

Sist nå kunne NRK melde at Hordalendingene må vaske tøy og dusje om kvelden til vinteren, fordi det er så dårlig kapasitet i nettet. Nå ville nok ikke hverken kabler eller master påvirket dette, ingen av dem hadde vært ferdig i tide til vinterens dusj.

Det er visst 8-10 som er problemet. Min private løsning vil være å ta trening og dusj i lunsjpausen og klesvasken om natten. To fluer i en smekk med den treningen + dusj. Jeg får bare be om unnskyldning på forhånd til alle de som skal ha møter med meg før kl 11 denne vinteren, dere er herved advart. Jaja, dersom det ikke blir en normal vinter her vest da, med regn og mer regn og enda mer regn og fint lite minusgrader. Da blir det dusj og klesvask som vanlig og trening som vanlig, altså altfor lite. Godt for de som skal i tidligmøte med meg, dårlig for kroppen min.

Men, dagens nye opplysning var at linjeleidelen av strømprisen går ned neste år. NA24 melder at den vil gå ned med 200-600kr. Fascinerende det der. Husker du at det man mente strømprisen (nettleien) ville øke med dersom man la Hardangerlinjen i kabel var 300kr. Det var ingen da som nevnte at det var mindre enn de årlige variasjonene i nettleien fra Statnett. Men det er det altså...

Så skremmebildet om økt nettleie skjulte altså at vi egentlig ikke vil merke det mer enn vanlige variasjoner. Nå så, for å sitere en kjent tv-serie.

Sitat: "The scientists of today think deeply instead of clearly. One must be sane to think clearly, but one can think deeply and be quite insane." Nikola Tesla (oppfinner av bla. vekselstrøm)

Soundtrack: Electric Boogie - Marcia Griffiths

Takster og sånn

2010-08-13T12:28:00.002+02:00

Når jeg tar bussen er det stort sett meg selv jeg tar den med og betlaer for. Det er relativt rett frem, bare jeg finner ut hva slags billettform jeg vil ha (kontantskyss som oftest.)

Men, min gode venn og kollega, Dan har fått noen smått irriterende erfaringer de siste ukene. Det er ikke at ikke klippekortet er på plass ennå, men han har fått hund. Når hunden skal på bussen må den betale. Barnebillett, må vite. Den er forøvrig den eneste dyrearten som må betale.

Mus, katter, ponnier, bjørner, elger og andre krypdyr slipper gratis. Dersom de slipper på i det hele tatt. Tigre også. Ulv, derimot er jeg litt usikker på, kjøre Fantomet, den er jo veldig nær beslektet, men dersom Fantomet dukker opp med Ulv, så tror jeg Ulv slipper gratis (gmlt jungelord/regulativ).

Jeg reagerer spesielt på katten. Jeg mener, mange av disse motehundende er jo nesten mindre enn katter. Hvorfor slipper da pus gratis og ikke vovfsen? Og hvorfor slipper barn under 4 gratis, men ikke hunder under fire (hundeår, altså 6-7mnd) gratis?

Nåvel, hunder får i alle fall overgang om de reiser med bussen. Det gjør ikke sykler:) Sykler må også betale om de skal reise kollektivt. Nå er ikke det noe de gjør ofte, men av og til. Feks. når en har kjøpt ny sykkel og skal ha den med hjem. Da er det av en eller annen grunn slik at enhetstaksten gjelder for mennesker og hunder (andre dyr gratis), men ikke for sykler. De må betale ved hvert busskifte. Merkelig egentlig. Skulle likt å visst hvor mange slike busskifter der egentlig er med sykkel.

Vel, dette må sjekkes nærmere:)

"Ulv betaler ikke billett" (gmlt jungelord)

Monstermaster

2010-08-12T12:39:00.005+02:00

Monstermaster er det nye ordet, og mange ytrer seg. Nå har regjeringen, vel, om ikke akkurat snudd, så føles det kanskje slik. Det eneste de har gjort er jo å si at de skal få vurdert om de kan snu.

Vel, vel, i den vurderingen av an uavhengig gruppe (i den grad man kan finne noe slikt i det norske miljøet, innstiller de negativt er det jo adjø til feite konsulentkontrakter med statnett), kan kanskje svare på mine smått naive spørsmål;

1. Hvorfor er det så voldsom diskusjon og fokus fra krafttsiden på kostnaden for forbruker, den samme forbruker som pålegges å betale for hele kostnaden for kabling til egen bolig. For min del var det rundt 20.000,-.

2. Dersom kabler er et så fenomenalt problem, hvorfor pålegges min far å skifte fra luftlinje til jordkabel til sin bolig?

Nå vil nok ingeniørene snøfte og protestere på at de stakkarslige 230V linjene inn til boligen kannsammenliknes med 300kV eller 420kV i regional og stamnett (nåja, 300kV er vel stamnett i dag, og 420kV er det vi ønsker at det skal bli.) så da går vi et hakk opp.

3. Dersom dette er så problematisk, hvorfor er hovedforsyningen feks til Askøy (25.000) i sjøkabel og har vært det siden før 1970?

Kanskje heller ikke stort nok?

4. Hva da med forsyningen (300kV) til Kollsnes over Askøy. Den ligger også i sjø.

Ikke stort nok?

5. Hvordan kan det ha seg at 1,5km over Hardangerfjorden skal være umulig når vi har lagt kabler fra fra Norge til Danmark, planlegger nye kabler der, og fra Norge til Storbritannia. Spesielt den til Danmark er et godt spørsmål, siden der er mulig å legge denne kabelen i luftspenn via Sverige. Så hvorfor ikke?

Jeg bare spør, og håper på kabel så fort som mulig.

VM!!!

2010-06-28T12:36:00.001+02:00

Dægern, der kan man se hvor mye jeg ikke vet om fotball. Det må være en grunn til at jeg aldri tipper:

Så hvordan gikk det egentlig med mine fotballspådommer?

Vel, jeg får ikke tolv rette, men la oss se. Jeg tippet følgende lag i 8.-delsfinale:

Sør Afrika
Mexico x
Argentina x
Nigeria
England
Slovenia
Tyskland x
Serbia
Nederland x
Danmark
Italia
Paraguay
Brasil x
Portugal x
Spania x
Chile x

Jeg bommet på:
Sør Afrika ble Uruguay
Nigeria ble Sør-Korea
Slovenia ble USA
Serbia ble Ghana
Danmark ble Japan
Italia ble Slovakia

Jeg traff på 10 av 16, det er vel sånn omtrent 50/50. Jeg traff på akkurat halvparten med både plassering og 8.-delsfinale. Hvordan står så mine videre tips seg nå?

Vel, jeg har spådd følgende videre fra 8. dels:

Argentina
Mexico
Tyskland
England
Nederland
Italia
Brasil
Spania

Slik det er nå, er Argentina og Tyskland videre, og i stedet for Mexico og Italia har vi Uruguay og Ghana, som møtes i kvartfinale. Jeg tipper Uruguay som vinner her. Da er mitt reviderte tips for kvartfinalevinnere:

Uruguay, Brasil, Argentina og Spania. Todos Latinos. Dermed er det duket for Brasil-Argentina i finale, og Brasil med pokalen. Slik jeg ser det er der to usikre momenter;
Portugal kan på en god dag trekke det lengste strået mot Spania, men ikke mot Brasil.

Tyskland kan kanskje gi Argentina kamp. De fleste vil mene at Tysklands noe trege midtforsvar vil knele mot Milito, Messi og Tevez. Tempoet var utrolig mye høyere i Argentina-Mexico enn i England-Tyskland. Men, tyskerne kan også finne på det de pleier, nemlig å plante en libro mellom midtstopperne, slik at de egentlig spiller med 3 midtstoppere. Det er fjernt fra Joachim Löws normale taktikk, men hvem vet. Det tre argentinske herrer elsker å holde på ballen og gå på tvers foran forsvaret. Det vil bli vanskeligere da. I tillegg; Tyskerne har smadret alle som har turt å ligge høyt med forsvaret. Den strekken Argentina hadde i laget mot Mexico i deler av kampen, vil bli straffet.

Men altså, jeg står på mitt finaletips.

Men, der er noen men; Det skjer aldri at der er flertall av Sør-Amerikanske lag i semifinale. Det skjer aldri at der ikke er europeiske lag i semifinale og finale. Som oftest er også halvparten av lagene i semifinalen europeiske. Følger man dette, er det slik at Tyskland og Spania/Portugal møtes i semi, og siden Spania aldri har tatt seg til finale, så blir det Brasil-Tyskland.

Men, som sagt, jeg står på mitt. Da vil noe skje som aldri har skjedd før i VM:

3 av 4 semifinalister vil være fra Sør-Amerika.
2 lag fra samme kontinent vil spille finale på et annet kontinent
2 lag fra Sør-Amerika vil møtes i finalen, det har kun skjedd en gang, i det noe amputerte første VM i 1930. (I 1950 møttes Brasil og Uruguay i siste kamp, men den gang var det som en del av avsluttende seriespill, selv da var førøvrig de 4 siste lagene 2 SA+2E).

Sitat: ”Av alle uviktige ting, er fotball det viktigste” Pava Johannes Paul II

Soundtrack: Vuvuzela…

Datalagrinsgdirektivet

2010-06-04T08:30:00.002+02:00

Kampen spisses til. Nylig ble det avholdt høringsmøte i regei av departementet. Betegnende nok var det bare de som var for som slapp til med innlegg.

Den sikreste formen for kriminalitetsbekjempelse er å sperre oss alle inne på eneceller eller utstyre oss med hvert sitt statlige overvåkningskamera. Men de fleste vil vel mene at overvåkningen da vil være en større forbrytelse totalt sett enn de en ville hindre. Vi vil ikke ha et slikt samfunn.

Diskusjonen går het, og der finnes saklige argumenter på begge sider. Jeg har fallt ned mot, og justitsministeren demonstrerte for meg en av grunnene til at det nok er mest fornuftig. Se følgende artikkel i nettavisen og dette dokumentet fra EU).

Hittil har det vært slik at man har foreslått at politiet må ha skjelig grunn til mistanke til personen dersom de skal kreve utlevert opplysninger om datatrafikk, telefontrafikkdata og epost. Nå antydes det at man ikke skal trenge det. Dermed blir det i prinsippet fritt frem for politiet å kreve utlevert data fra hvemsomhelst og hvasomhelst bare på grunnlag av en mistanke om at det har skjedd noe i det tidsrommet eller området. Dette ville aldri blitt godkjent om det gjaldt feks helt vanlig post eller husundersøkelse.

Her gis altså en rett til elektronisk husundersøkelse fordi huset ditt ligger i samme område som der det kan ha skjedd noe. (Man trenger heller ikke vite om noe har skjedd).

Er dette det samfunnet vi ønsker?

I tillegg justeres direktivet nå da sannsynligvis slik at ikke bare hvilke sider du besøker skal kunne kreves utlevert (uten skjelig grunn til mistanke) men også alle søkene du gjør. Dette er latterlig. Det er som å anta at man kjøper porno fordi man besøker Narvesen! Hva slags bevisverdi eller verdi i det hele tatt skal dette ha?

Denne fjerning av privatlig og sikkerhetsmekanismer (skjelig grunn) ved overvåkning, gjør det betydelig enklere og mer sannsynlig at dataene vil bli misbrukt, og gjør det mer interessant å forsøke å jukse med/maskere datatrafikk slik at uskyldige blir mistenkt. Den veien man her begir seg inn på er meget farlig.

VETO!

Åpne studier?

2010-06-03T13:29:00.001+02:00

I de siste dagene, nå sist med Jan Olav Egeland i Dagbladet, har noen tatt til orde for at man må åpne opp adgangen til studier. Først var det en professor som mente at karakterene ikke måtte bety så mye, nå argumenterer Egeland utfra et klasseperspektiv om at ”Alle skal med” uansett karakter.

Egeland henviser til 70-tallenes åpne studier, og viser i sitt innlegg en fenomenal manglende kompetanse i forhold til hva som faktisk er dagens muligheter for å komme inn.

For det første var 70-tallets studier bare åpne for dem som hadde bestått gymnas. Det var den gang en liten del av befolkningen, og andelen med høyere studier lå den gang rundt 20%. I dag er den over 40%.

Andelen som kommer inn og tar videregående skole er oppe i 95-98%, og andelen som gjennomfører til del eller full kompetanse er rundt 83%. Av disse tar litt over halvparten studiespesialiserende (gymnas) og er forberedt på å gå videre direkte til universitet og høyskoler. I all hovedsak gjør de det også.

Først vil jeg si at det er ikke et mål i seg selv at en enda større del av befolkningen tar høyere utdanning. Gode fagarbeidere er for eksempel minst like viktig som gode ingeniører, og det er ofte i samarbeidet mellom disse gruppene at gode løsninger finnes.

For det andre misforstår man fullstendig når man tror at løpet er lukket dersom man ikke tar gymnas.

Man kan kvalifisere seg fra praktisk-estetiske fag (yrkesfag) gjennom en ordning med påbygging, eller gjennom teknisk allmennfag (TAF) der man tar både fagbrev og studiekompetanse.

Egeland stiller et spørsmål:
Er det sikkert at karakterer fra videregående skole er det beste midlet til å skille unge mennesker, og fastsette hvem som skal tilhøre den kommende eliten? Risikerer vi å stenge ute de som modnes seinere, eller som aldri fikk vist sine egenskaper i den videregående skolen?

La meg ta det siste først. Det gjør vi faktisk ikke. Det er mulig å komme inn på studier basert på realkompetansevurdering, og det er mulig å ta studiekompetanse i ettertid, slik mange har gjort.

La meg parafrase Churchill når det gjelder karakterene: Karakterer er den dårligste måten å sile kandidater på, med unntak av alle andre som er forsøkt, for eksempel loddtrekning,

Det krever faktisk litt å gjennomføre et studie. Det er lurt av oss å bruke det vi har av kunnskap om den enkelte student har kompetanse og kvalifikasjon til å gjennomføre. Alternativet er å bygge en enorm overkapasitet der vi med viten og vilje tar inn studenter vi vet vil feile, og der undervisningskompetansen blir utvannet, og universitetene må opprette innledningskurs på videregående skoles nivå for i det hele tatt å få studenter gjennom.

Kanskje er det heller ikke så dumt at elevene på videregående har noe å strekke seg etter. De har jo ikke det på ungdomsskolen lenger, og mye tyder på at det fører til mindre læring. Vi trenger i alle fall ikke studenter med dårligere faglig grunnlag og mindre kunnskap.

Hva er det med oss i dette landet som gjør det så vanskelig å akseptere at ikke alle passer til en akademisk utdannelse?

Sitat: ”Democracy is the worst form of gouvernment, except all others that hae been tried” Churchill

Soundtrack: Lisa gikk til skolen

Mitt helt personlige tippetips

2010-06-03T11:51:00.001+02:00

Etter en grundig og vitenskaplig (jaja nesten, da) gjennomgang av oppsettet for VM i fotball, kan jeg med Pondusaktig sikkerhet nå bringe nyheten om hvem som vil vinne. Selv om dette bare har status som mitt tips og ikke engang et eksperttips, her er svaret:

FØLGENDE LAG GÅR VIDERE FRA GRUPPESPILLET:

A:
SØR-AFRIKA OG MEXICO

Du spør kanskje hvorfor ikke Frankrike, men de to lagene er de eneste som er vant til å spille i denne høyden.

B:
ARGENTINA OG NIGERIA

C:
ENGLAND OG SLOVENIA

Denne er jeg usikker på. Her kan Algerie blande seg inn.

D:
TYSKLAND OG SERBIA

E:
NEDERLAND OG DANMARK

Her er det en liten mulighet for Kamerun i steden for Danmark, men jeg tror Danskene karrer seg videre.

F:
ITALIA OG PARAGUAY

G:
BRASIL OG PORTUGAL

Med disse to gamle kameratene i samme gruppe er utfallet gitt.

H:
SPANIA OG CHILE

8-DELSFINALER, VINNERE:

ARGENTINA
MEXICO (MULIGENS NIGERIA)
ENGLAND
TYSKLAND
NEDERLAND
ITALIA
BRASIL
SPANIA

KVARTFINALER, VINNERE
ARGENTINA (tror de trekker det lengste strået mot Tyskland, men her blir det jevnt. Argentina har mannskapet, men treneren kan ødelegge)
ENGLAND (Med Mexico som mostander er utfallet klart, noe mer usikker om det er Nigeria)
ITALIA (MULIGENS SPANIA)
BRASIL

SEMIFINALER, VINNERE
ARGENTINA
BRASIL (Italia kan gi dem en overraskelse, men Spania slår de klart)

FINALE, VINNER
BRASIL (Maradona will choke)

Så da er det bare å gjøre seg klar. Og håpe at Nord Korea og Sør Korea blir slått ut i de innledende rundene, slik at verdenskrigen kan unngås.

Hvem jeg holder med? Danmark und Mannschaft Deutschland, natürlich.

Sitat: "Ballen er rund" "Cup er cup" og alle andre meningsløse fotballmetaforer

Soundtrack: Re-Sepp-ten (Danmarks lagsang i 1982 RETTELSE: 1986!!!!UNNSKYLD)

Dagens irritasjon...

2010-06-02T11:44:00.002+02:00

Streik er lov. I alle fall den streiken som pågår nå.

Greit nok det, men jeg må innrømme at irritasjonen på det helt personlig plan nå begynner å øke. Ikke på grunn av stengte barnehager (har ikke barn) eller skoler, eller pakker som ikke kommer frem, ei heller søppel som ikke blir tømt, men siden jeg ikke kan flytte inn i mitt nybygde hus fordi de nødvendige siste papirene sitter fast på et streikende postmottak. Uten å ta stilling til kravenes berettigelse og streikens grunnlag, men nå er jeg veldig klar for å flytte:) Og snart begynner bosspannet å bli overfyllt. Urgh.

Sitat: "Enhver er seg selv nærmest" - ordtak

Soundtrack: Country House - Blur

SOS Rasisme og Tjen Folket

2010-05-25T10:27:00.002+02:00

Dagbladet har de siste ukene brukt mye spaltemetre på å dokumentere hvordan kommunistene i Tjen Folket har overtatt mye av makten i SOS Rasisme.

Dagbladet er Dagbladet, men det virker som om representanter for Tjen Folket har plassert seg bevisst for å å kunne styre organisasjonen. De nekter for det meste, men det blir litt rart når det legges frem eposter fra deres egne domenenavn.

Det er ingen lover mot denslags, og det skal heller ikke være andre regler for medlemmer av politiske partier om de ønsker å jobbe for tema de er opptatt av i andre organisasjoner. Men der er forskjell på deltakelse og kupp.

Jeg kan huske hvordan andre politiske ungdomsorganisasjoner intenst forsøkte å ta makten i det som den gang het NGS (Norges Gymnasiastsamband). Det var forsåvidt en åpen strid mellom ungdomspolitiske organisasjoner i en skolepolitisk organisasjon, og slik sett ikke så unaturlig. Det endte med splittelse og to organisasjoner. Men, jeg tror det ikke er noen tvil at Elevorganisasjonen (NGS/NEO sammenslått) uten partipolitisk farge, har større kredibilitet.

Tjen folket gjengen har selvsagt forstått at revolusjonen ikke kommer. Eller, det har de vel egentlig ikke, men dypt der inne er det vel noe som sier dem at det kanskje ikke blir folkelig opprør med Khalashnikov i hånd. Hvor marginale de er, beskrives best ved at dette er utbrytere fra et parti (Rødt) som vanligvis trekker 1%-1,5% ved Stortingsvalg.

Disse Stalin-nostalgikerne har forstått at de må gjøre noe annet for å få noe innflytelse. Ingen med vett i behold vil ha det samfunnet, eller den prosessen (revolusjonen - for tiden via spraymaling, i mangel på geværer) som de ønsker. I tillegg til å drive målrettet bygningsmessig herværk mot de som har andre politiske oppfatninger enn dem selv, ser det ut til at de altså bestemt seg for å kuppe SOS rasisme.

Hvorfor det? Vel, kanskje ser de det som et sted å rekruttere nye medlemmer, kanskje som en mulighet til å bruke SOS rasisme som dekke for aksjoner mot meningsmotstandere. Mest sannsynlig har de kanskje tro på at de kan få noe innflytelse gjennom denne organisasjonen, og i tillegg har de sett at den kan gi dem en del muligheter til å feks ansette personer som ellers hadde hatt vanskelig for å finansiere sitt politiske engasjement. Og spraybokser.

Uansett hva som er årsaken, så er det, om ikke ulovlig, så i alle fall usmaklig når politiske organisasjoner foretar organisastorisk invasjon av andre organisasjoner. Infiltrering ser ikke ut til å være dekkende her.

Tjen folket-aktivistene setter hele organisasjonens ry i fare, og dermed også mulighetene for SOS rasisme til å arbeide i forhold til hovedmålet sitt; mot rasisme. Stemmer mistankene til LNU (landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner) om at der er mottatt støtte ulovlig, har Tjen-folket-gjengen gjennom sin administrasjon av organisasjonen, effektivt ødelagt den for lang tid fremover.

Det er en katastrofe, for vi trenger SOS Rasisme.

Hev skiten!

2010-05-13T11:58:00.000+02:00

I disse dager legger Stortinget siste hånd på saken om heving av ubåten ved Fedje. Rapporter på rapporter er skrevet, og nye metoder ser ut til å poppe opp hele tiden, stort sett med det formål å ikke heve.

De siste opplysningene går ut på at der nå foreligger et kontraktsforslag som reduserer statens kontraktsrisiko og gir økonomisk forutsigbarhet. Da er det etter min mening bare å sette i gang. Få opp skiten og få den vekk. Jeg vil ikke ha 65 tonn kvikksølv liggende der.

Noen vil kanskje synes dette var for kort og jeg burde skrevet om alle vanskelighetene og utfordringene og alternativene. Men, jeg synes nok er sagt og skrevet, jeg har bare to ord igjen:

Hev skiten!

Sitat: ”There you go again” – Ronald Reagan

Soundtrack: 99 Luftbalons - Nena

En dårlig dag for NRK

2010-05-12T10:47:00.002+02:00

Det var en dårlig dag for NRK Nyheter i går. Feilene ble gjort i en retning som gjør en nesten litt mistenksom, men bare nesten;)

Den en blemmen var kanskje ikke så stor. Underteksten/grafikken i saken lød noe slikt; Høyre ber regjeringen bruke mer penger. I intervjuet med Jan Tore Sanner var det åpenbart at det var motsatt. Ingen skade skjedd, Sanner fikk påpekt det han skulle.

Den andre var litt merkeligere. I Dagsrevyen sa Nina Owing at samtalene mellom LibDem og Tories (hun brukte ordet de konservative) hadde brutt sammen. 2 timer senere var Cameron (kons) statsminister i en koalisjonsregjering med LibDem. Det minnet litt om Jarl Munchs dekning av valget i 1983, der han så sjanser og at det var sannsynlig med labour-seier langt etter at Margaret Thatcher hadde låst døren i 10 Downing street, med seg selv på innsiden.

Sitat: "Samtalene mellom liberaldemokratene og de konservative i Storbritannia har brutt sammen" Nina Owing - kun kort tid før en koalisjon mellom de to partiene ble offentligjort.

Soundtrack: Pressure - David Bowie/Queen

Hvorfor får kvadratmeterne så mye tilskudd?

2010-05-11T15:05:00.000+02:00

Det var vel ikke annet å forvente med Sp i regjering. Nå endres systemet for finansiering av kommunene igjen. Mer til kvadratmeterne, mindre til innbyggerne, eller mer til de små og grisgrendt og mindre til de tettbygde. Bare omleggingen knyttet til barnehager kan koste en kommune som Askøy 13-14 millioner. Regningen får innbyggerne i form av avgifter, egenbetaling eller dårligere tilbud.

Er det slik at mennesker i tettbygde strøk er mindre syke, blir mindre gamle, går mindre på skole, går mindre i barnehage og har lavere kostnader når de kanskje må motta sosialhjelp?

Nei, som oftest er det faktisk tvert om, for noe av dette, og ellers temmelig likt. Likevel skal igjen kommuner med innbyggere straffes og de uten belønnes nå. Unntatt Oslo, da selvfølgelig, de er jo spesielle der inne.

De inntektene vi snakker om er rammetilskuddet, som utgjør størstedelen av inntektene for kommuene. Nå blir det mindre penger feks til barnehager i de store kommunene, og mer i de små. Eller sagt på en annen måte, mer til de som ikke har bygget ut barnehagene, og mindre til de som har.

Det er masse tekniske endringer i dette, men resultatet er at kvadratmeter nå teller mer enn før, og folk teller mindre. Dermed får mellomstore og store kommuner mindre. Dette skjer selv om utgiftsbehovene der er minst like store som i de små.

Det er klart at der finnes noen stordriftsfordeler for større kommuner, men de forsvinner ofte som en følge av større sosiale problemer, spesielt i by- og bynære kommuener. Dette vet regjeringen. Hvorfor gjør de det da?

Jo fordi regjeringspartiene har mye høyere oppslutning i de små utkantkommunene. Det gjenspeiles også i valgsystemet vårt. De små og grisgrendte fylkene får flere representanter per innbygger. Arealet, kvadratmeterne har fått stemmerett, og nå får det også penger til å gå i barnehage for. Kjekt for skauen, dumt for barna i de store kommunene.

Jeg synes egentlig hver innbygger burde være like mye verdt, både i kroner og demokrati.

Sitat: ”Der finnes ingen bedre investeringer enn å gi melk til barn” Winston Chrurchill

Soundtrack: Pengegaloppen – Vidar Sandbeck

Når justisministeren ikke vil at forbryteren skal tas

2010-05-10T07:14:00.000+02:00

Av og til blir en bare fullstendig rasende. For meg skjer det ikke så ofte, men nå har det skjedd.

I Stavanger finnes der en bedrift som kan løse mange problemer for politiet og gi oss bedre rettsvern, høyere oppklaringsprosent og færre henlagte saker. Den er ledet av Ragne Kristin Farmen (bildet). Denne bedriften får ikke bidra, fordi hos dagens justisminister er allergien mot private bedrifter er større enn ønsket om å oppklare kriminalitet.

Bedriften er Gena – institutt for DNA-analyse. De kan gjøre DNA-analyser av prøver fra forskjellige bevis, på samme måte som Rettsmedisinsk institutt. Det vil si, ikke helt likt. Gena er privat, RI er offentlig. Gena bruker 72 timer på å få resultat fra en prøve, RI bruker 72 dager. Gena er ISO-sertifisert (har gjennomført en prosess der de er akkreditert etter internasjonale standard og EUs retningslinjer for rettsgenetisk analyse og fortolkning), RI er det IKKE (sic!). Gena tar omkring en tredjedel av den prisen det koster for en prøve ved RI.

Gena er altså bedre på kvalitet, tid og kostnad. De er bare bedre, rett og slett. Likevel får ikke politiet bruke dem. Hvorfor? Jo fordi den rød-grønne regjeringen er mer redd for private næringsdrivende enn for kriminalitet.

Den samme staten som ikke vil handle med dette laboratorium, har gitt støtte gjennom Innovasjon Norge, og er medeier gjennom SIVA, og priser for gründerskap. Kvinnelig ledelse er det også, noe som er helt i tråd med de målsetningene regjeringen har for innovasjon og nyskapning. Finansiering, støtte og priser, ja vel, men å kjøpe fra dem…neinei.

Resultatet er dyrere og dårligere prøveanalyse. Eller sagt på en annen måte; resultatet er at politiet må vente 24 ganger lenger på resultatene enn de ellers kunne gjort. Resultatet er at mistanker som kunne vært fjernet henger over uskyldige 3 måneder heller enn 3 dager. Resultatet er at kriminelle får 3 ekstra måneder på å ødelegge andre bevis eller å fordufte. Resultatet er dårligere oppklaringsprosent, færre oppklarte saker og dårligere rettssikkerhet.

For meg kommer ikke dette i kategorien politikk. Det kommer i kategorien logikk, for det er bare for dumt å bruke 24 ganger lenger tid på å få svar på prøvene, gjøre det dyrere og med dårligere kvalitetssikring. Det er logisk for meg at her må konkurrenten til Rettsmedisinsk Institutt må få lov til å hjelpe til her. Skulle de tjene noen kroner på det, er det helt greit for meg, så lenge vi tar de kriminelle.

Sitat: "Stupid is what stupid does" Forrest Gump

Soundtrack: Political Science - Randy Newman

Resultatet...

2010-05-09T13:30:00.004+02:00

...avstemmingen er ikke helt sluttført men om noen sekunder kommer resultatet, og nå kommer det, 108 mot 175, diskusjonen fortsetter :) 108 ville ta stilling mot nå i dag, 175 ville fortsette diskusjonen i partihøring. Jeg stemte for å si nei nå. Nå ser jeg frem mot å ta del i partihøringen! Her må det skrives høringsuttalelse, jeg begynner å tenke på det nå. Noen som vil hjelpe?

Sitat: "De som vil bytte frihet for trygghet, får hverken det ene eller det andre, og fortjener ingen av dem" Benjamin Franklin (sitert i debatten)

Kjør debatt...

2010-05-09T12:19:00.004+02:00

Så er debatten i gang, etter innledninger fra en mot (politiet), en for (advokat), en nøytral som snakket om de juridiske sidene av et veto (jusprofessor), debatt mellom disse med spørsmål fra Arve Kambe (for) og Torbjørn Røe Isaksen (mot) og knallgode innledningsinnlegg av Michael Tetschner og Per Kristian Foss.

Stor applaus for alle sammen, men skal jeg tolke temperaturen i salen, så er begeistringen størst for mot-siden. Men det er litt vanskelig å vurdere, siden Unge Høyre, som definitivt er salens beste klappere (og også har noen av de beste innleggene), kansje fører til at det ikke får et klart bilde. Var det Nixon som snakket om den tause majoriteten?

Stat: "Dette blir spennende, dere" Arne Scheie

DLD+H?

2010-05-09T11:37:00.002+02:00

Nå stiger spenningen her på landsmøtet. Vi er kommet til datalagringsdirektivet. Frontene er steile.

På den ene siden argumenteres det med at dette er nødvendig for kriminialitetsbekjempelse, på den andre siden om mennesker skal ha rett til å holde noe privat.

Jeg har falt ned på at et sted må storebrors grense gå. Jeg har en mental øvelse som gjør meg ganske sikker på det. Datalagringsdirektivet foreskriver en lagring av hvem du kommuniserer med. Tenk deg for et øyeblikk at det ikke er elektronisk/digital kommunikasjon, og det ikke er dataprogrammer som foretar overvåkningen. Tenk deg at det var et menneske som fulgte deg overalt og noterte ned hvem du snakket med. Og at alle mennekser hadde en slik liten nisse på skulderen. Som noterte...i tilfelle du en gang skulle gjøre noe galt...Det er jo det som egentlig skjer.

Saken blir nok ikke avgjort her i dag, det står jo egentlig mellom et nei nå og en partihøring. Jeg har bestemt meg, men jeg har jo også respekt for at dette er komplisert og det kan trenges mer tid å sette seg inn i, og komme til en konklusjon. Så nå får vi se:)

Sitat: "Faren er når friheten tas bort, bit for bit, av hensiktsmessighetsgrunner" Edmund Burke

La far få være far

2010-05-08T15:03:00.002+02:00

I går vedtok Høyres landsmøte å gjøre fedrekvoten i forbindelse med fødselspermisjon valgfri. Det vil si at foreldre selv kan velge om de vil la mor eller far ta ut denne permisjonen. Det mener jeg er riktig – a4-familien finnes ikke, og samfunnet skaper livskvalitet gjennom å la familiene organisere sin hverdag etter hva som er best for dem.

Noen har tatt dette som om permisjonstiden for mor og far skal reduseres med 10 uker, som er dagens fedrekvote. Det er feil. Lengden på permisjonen skal være den samme som mor og far har til sammen i dag, men mor og far skal kunne velge selv hvordan de skal fordele den.

Andre har ikke tillit til mor og fars beslutning. Kritikere og ikke minst likestillingsminister Lysbakken mener dette er en trussel mot likestillingen, fordi far ikke tvinges lenger. Lysbakken har sågar flørtet med at 50% av permisjonstiden skal kvoteres til far (og de resterende 50% til mor, ingen tillit til familien her, nei.) Dette er en typisk mistillit fra den kanten mot alle som ikke passer i SVs standard menneskekakeform.

Men mennesker og familier kommer i alle former og farger, og det er ikke rett å pålegge dem å organisere sitt familieliv på en spesiell måte. Det viktigste er at de organiserer det slik at de har det bra, og barna får et godt oppvekstmiljø. Jeg tror de fleste familier kan dette bedre enn hva statlige a4-reguleringer og SVs kakeformer kan få til.

Min erfaring er at de nybakte fedrene jeg kjenner, gjerne vil være hjemme med sine barn. Mer enn det, de krever det faktisk. Av og til må de kreve det, ofte føler fortsatt mor at dette er hennes tid.

Det er fortsatt færre fedre som velger å være hjemme enn mødre. I alle fall er det rett at de tar vesentlig mindre permisjon enn mor. Skyldes det at de ikke tvinges til det?

Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror ett av de viktigste argumentene som gjør at familier velger å gjøre det slik, er at de taper mye økonomisk på at far tar permisjon. Fødselspermisjon gir rett på penger fra staten (nav) i permisjonsperioden. Så langt er alt bra. Men denne ytelsen har en grense, og den grensen er 6G. 6G er i overkant av 400.000 brutto. For mange er dette helt ok, de tjener ikke så mye som det, men for mange menn er dette faktisk betydelig lavere enn hva de tjener. Hvor mange? Vel, tall fra statistisk sentralbyrå tyder på at kanskje halvparten av menn har en lønn som ligger over dette. Med en lønn på rundt 500.000,-, som ikke er uvanlig i dag, ville en småbarnsfamilie tape rundt 100.000 brutto i løpet av et år, eller ca 5-6.000 kroner netto per måned dersom far tar permisjon.

Den vanlige situasjonen i norske familier er at far tjener mest. Gjennomsnittlig ca 17% mer enn mor. I praksis er situasjonen da ofte slik:

Mor tar permisjon = alle regningene og huslån kan betales

Far tar permisjon = Det mangler noen tusen for å betale regningene hver måned.

Eller, satt på spissen, om far skal ta utvidet permisjon må familien finne et mindre og billigere sted å bo.

Dette skyldes ikke kvoter eller mangel på kvoter, eller vond vilje. Dette skyldes at norske familier tar ansvar. De har ikke råd til å gi opp inntekten, og samtidig kunne gi sine barn det de ønsker at de skal ha og som de mener de trenger. Det skyldes at der er satt en grense for permisjonspengene som gjør det umulig for far å være hjemme, uten samtidig å gjøre hverdagen vanskeligere for sin familie. Få fedre vil det.

Dette er et eksempel på at selve systemet er et hinder for likestilling. Refusjonen er lagt opp slik at den skriker ”Mor vær hjemme – far dra på jobb”.

Løsningen både på rettferdighetsproblemet og likestillingsproblemet her er selvsagt å fjerne grensen på 6G. Der må sikkert settes en grense, men denne grensen må settes slik at de fleste fedre likestilles som omsorgsperson, ikke som i dag - at de fleste fedre ekskluderes.

Vi må har råd til å la far være far.

Landsmøteblogg II

2010-05-08T09:55:00.003+02:00

Jeg har fått mine tilmålte 2 minutter (pluss litt ekstra, men sånn blir det stort sett, man trekker litt i tidsgrensen og forsøker å ikke se det røde lyset. Jeg ser aldri det røde lyset som forteller at taletiden er ute, jeg tror det skyldes at jeg er alt for konsentrert...eller nervøs når jeg står foran en stor foramling).

Jeg holdt innlegg om arealpolitikk og lokal selvråderett som man kan se her på gårsdagens blogg. Det vil si, jeg holdt mesteparten av det før møteleder og ordfører i Drammen ble så utålmodig at jeg måtte kutte ut et par små avsnitt. Det er aldri lett å vite, men det virket som folk lyttet og var enige. Jeg fikk både latter (med meg, ikke av meg) og applaus, så det var kjekt. Det som var enda kjekkere var at landsmøte sa det samme som meg, gjennom å vedta en resolusjon som sier at Høyre vil ta innsigelsesmakt fra fylkesmannen og overføre makt og myndighet til kommunene. Jeg skulle bare ønske det skjedde før de skal behandle kommuneplanen for hjemkommunen min.

Det er ikke bare Høyre-folk som mener dette. Jeg har selv fått henvendelser fra mange som hører til langt til venstre for meg i det politiske landskapet.

Noen gullkorn:
Under debatt om kommunalt selvstyre;
"Eg er overraska øver at staten ikkje har fått fleire søksmål på grunn av blokkfløyting og fingerhekling i grunnskolen! Eg trur at om me hadde gått mot fingerhekling og blokkfløytespeling hadde me lett hatt 30% oppslutnad." John Helland - latteren som fulgte tyder på at flere Høyrefolk har hatt traumatiske møter med blokkfløyter og heklegarn. Jeg likte blokkfløyten, jeg...

Under debatt om fedrekvoten (og hvor mye en mann har å si i hjemmet):
"Jeg er så heldig å være gift med en yngre mann, ikke 20 år , men yngre" Christine Sagen Helgø - landsmøtet tok dobbeltbunnen, og latteren bølget. Christine er født i 1968, jeg vet ikke hvor gammel mannen hennes er.

Nå diskuterer vi kommunepolitikk:)

Landsmøteblogg

2010-05-07T14:12:00.003+02:00

Arne Hjeltnes på talerstolen. Nei, det er ikke TV2, men Høyres landsmøte. Kjendisspotting er ikke det mest fremtredene her, men akkurat nå plasserer en kjendis seg som politiker her i salen. Jeg tror vi kommer til å høre mer fra ham. I innlegget sitt sa han blant annet;
"Man kan ikke skatte bedrifter for penger de ikke har tjent"

Du skulle tro det var en selvfølge, men med eiendoms- og formueskatt, er det slik at mange bedrifter får problemer fordi de får skatt som ikke har noe med inntjening å gjøre. Dermed settes ellers lønnsomme arbeidsplasser i fare. Arne Hjeltnes pekte på at vi må bli et land av innovasjon og arbeid, ikke stønad og rettighet.

Erna har også nettopp holdt sitt innlegg til stor og gjentatt applaus. Det var fortjent, om det bare var for kommentaren om at "Jens, du gir oss is i rubben" om hvordan regjeringen skaper problemer for de som forsøker å skape nye jobber i privat sektor.

Hun var kanskje enda bedre da hun viste hvordan kunnskapsministeren hadde sagt nei til å ta tak i mangelen på tilpasset undervisning og kompetanseheving for lærere. Som hun sa "Det hadde vært greit med en kunnskapsminister som var litt mer opptatt av kunnskap". Det er ikke vanskelig å være enig.

Hvorfor er egentlig SV så redd for kunnskap, ja til og med for lekser? Har de hatt en usedvanlig negativ opplevelse på en matteprøve en gang? Blir de skjelven når de ser et riktig svar, fordi de tilhører en filosfisk tvisynsretning der klare svar skremmer dem?

Det siste må være sant, sånn virker det for oss som har observert dem over tid. De er så flinkt til å understreke at kunnskap ikke er alt, pugging ikke er halt, men vi også må fokusere på andre ting i skolen, at det virker som de har mistet all interesse for skolens hovedoppgave; kunnskap.

Det første vet jeg ikke noe om, men det jeg vet er at partiet domineres av folk som har tilbrakt svært mye tid på skolebenken. Høyre og SV har de høyest utdannede velgerene. Jeg mistenker at det er noe forskjell på hvilke fag de har tatt...

Når jeg diskuterer dette med representanter fra SV, får jeg en dobbel hjernevask-følelse. Dobbelt, fordi jeg føler at for det første må de være litt hjernevasket for å legge så liten vekt på kunnskap. For det andre fordi jeg føler meg litt som Harald Eia i diskusjon med sosiologer - et møte med ren fornektelse av kunnskap og lærings betydning for fremtidig livskvalitet.

Til slutt, det er ganske merkelig at når de ellers er så lite opptatt av kunnskap, så er de veldig opptatt av at rørleggere skal lære mye teori som ikke har noe med rørlegging å gjøre. Jeg mener, ellers hadde de vel gjort noe med det fra kunnskapsdepartementet.

Innlegg i morgen på landsmøtet

2010-05-07T14:07:00.001+02:00

Fri oss fra fylkesmannen! Jeg sier ikke dette fordi vi nettopp har fått Lars Sponheim som fylkesmann i Hordaland, men det gjør ikke poenget mindre, fri oss fra fylkesmannen.

Av alle tøvete forsider, er kanskje Dagbladets overskrift denne uken om at vi har så og så lite igjen av strandsone per hode det dummeste jeg har sett. I min kommune har vi fått veldig mye mindre strandsone per hode. Det er jo naturlig ettersom vi har fått 6000 nye innbyggere, og fortsatt har 329 km strandsone. Da blir strandsone per innbygger selvsagt mindre. Utbygging har redusert strandsone per hode med en meter, befolkningsøkning med fire. Makan til å sitte i Akersgate med rullegsrdinene nede og skylappene på har jeg aldri sett. Til tross for at vi er en av Norges sterkest voksende kommuner har vi fortsatt mer strandsone per hode enn gjennomsnittet.

Jeg bor på en øy. Det gjør mange der jeg kommer fra. Skal vi fortsette å bo på øyene, må vi kunne bygge der. Nå er det foreslått av vi skal behandles på samme strenge måte som innerste. Dagbladet bør komme og se dette. Se hvordan i en av nabokommunene man ble nektet å bygge hus på en tomt som lå bak den gamle kaien, bakenfor butikken og bak huset som lå bak butikken. Det lå lenger oppå land enn kaien, butikken og huset foran det i rekkefølge, men fortsatt i den funksjonelle strandsone og i strid med nasjonale og regionale retningslinjer i følge fylkesmannen. Dagbladet bør komme og se hvordan man siterer nasjonale målsetninger og nekter oss å bygge opp igjen naust som har brent ned, blåst ned i storm, og som ligger der som ruiner, fordi det er i strid med nasjonale målsetninger. Fordi man mener at det vil føre til privatisering av strandsonen. Privatisering? Den er jo eid privat, og nøstene har stått der i generasjoner.

Nå blir vi også fortalt at kommunenes dispensasjonsrett er innskrenket fordi i den gamle loven var dispensasjonsretten i paragraf 7, nå er den plassert lenger bak i loven. Som paragrafnummeret betyr noe.

Er ikke eiendomsrett og kommunalt selvstyre også nasjonale målsetninger. Skal ruinene av ødelagte nøst ligge der til de blir kulturminner og vi må vedlikeholde ruinene slik at den fortsatt kan være ruin.

Jeg sitter i fylkestinget, nå har vi også fått muligheten til å overprøve kommunale planvedtak, slik fylkesmannen har kunnet. Det har vi ikke bedt om.

Det er på tide med et opprør for eiendomsrett og kommunalt selvstyre. Gi folk eiendomsretten tilbake. Gi kommunene planleggingsretten tilbake. Fjern overprøvings og overstyringsretten fra stat, fylkesmann og fylkeskommune og gi oss et ekte, lokalt selvstyre. Jeg kunne sagt fri oss fra Lars Sponheim, men han har bare et regelverk å administrere. Jeg sier heller; fri oss frafylkesmannens fiklende fingre.

Jeg har en plan...

2010-05-06T17:35:00.001+02:00

Snart legges forslaget til ny kommuneplan ut til høring på Askøy. For meg er dette en gledens dag, fordi det er noe jeg har jobbet mye med, og fordi vi nå kan vise frem resultatet av en prosess som har gjort det mulig å innfri et av våre sentrale valgløfter; en kommuneplan som tar folk og folk på Askøys meninger på alvor, en kommuneplan som gjør det lettere å bygge på egen eiendom.

Samtidig har vi innfridd et annet løfte; å ta vare på sentrale grøntstrukturer, slik at også fremtidens barn kan finne sin eventyrskog et steinkast fra hjemmet. Denne ”Askøy eventyrskog”, populært kjent som ”Markagrense”, er for meg stedet der man kan puste ut, og der barn kan gjenoppleve gamle og skape nye eventyr i den trollske stemningen som bare en gammel skog kan gi. Det kan ikke måles i penger, men i glede, og boblende barnelek. Det kan nesten ikke forklares, men du kjenner det den dagen du er på tur, og poden peker og spør ”hva er det” og ”hva heter det” og du veksler mellom å fortelle navnet på rognebær og forklare at der, der bor hulderen og trollene. Kanskje ikke alt er like sant, men hvem vil vel leve i en verden uten litt magi, som en tagger skrev på veggen ved bystasjonen en gang.

Når vi nyter denne friheten er det viktig for meg å huske på at noen eier også disse skogene. De har måttet gi fra seg for at vi skal få. Det de gir oss er livskvalitet. Det vi tar fra dem er retten til å bygge på sin eiendom. For meg er det en vanskelig avveining, når skal jeg si at her veier felleskapets interesser mer en den enkeltes eiendomsrett. I planen har vi forsøkt å veie dette etter beste evne. Noen vil være misfornøyd. I løpet av høringsprossessen som nå kommer skal vi være fleksibel og få til gode løsninger. Her vil jeg si at jeg og vi er svært takknemlig overfor dem som stiller den livskvaliteten eom Eventyrskogen er til disposisjon for oss. En hjertelig takk til dere i Dyrdalsfjellet, i Follesmarken, i Kolbeinsvard-området og i Tveitaskogen.

I ukene fremover blir der høring og folkemøter. Jeg oppfordrer alle, både de som er enige og uenige, om å gjøre seg hørt. Vårt ønske er å få en kommuneplan som harmonerer med hva folk synes er riktig. Det får vi gjennom dialog. Der det er uenighet, må vi til slutt ta en avgjørelse. Alle vil ikke bli enige, men alle skal bli hørt.

Jeg skulle ønske det var siste steg på veien før kommunestyret bestemte hvordan Askøy skal se ut i det neste tiåret. Slik er det dessverre ikke. Forskjellige statlige og regionale myndigheter med fylkesmannen i spissen skal veie og vurdere oss folk og politikere på Askøy har vurdert seg frem til utfra vår lokalkunnskap. Fra tildels fjerne kontorer skal hver farget rute på kommuneplankartet vurderes, veies og måles i forhold til statlige og regionale målsetninger og rundskriv. La det være helt klart; dette mener jeg er galt. Forslaget som er lagt frem følger plan- og bygningsloven til minste bokstav. Blir vi stoppet, er det fordi byråkraters skjønn får veie mer en folk og folkevalgtes skjønn. Slik bør det ikke være! Når vi har tatt vare på natur, strandsone og i tillegg klart å være litt mer liberal og gi folk litt mer av eiendomsretten tilbake, og fulgt loven på alle punkter, burde staten ha den tilliten til oss at vi fikk styre vår egen jord.

Til slutt vil jeg igjen oppfordre alle til å delta i høringen. Og å ta seg en tur i Eventyrskogen denne helgen.

Sitat: "Jeg har en plan" Egon Olsen i Olsenbanden

Soundtrack: "Dyrene i Hakkebakkeskogen" - hele platen - Torbjørn Egner

En uke i Oslo

2010-05-05T09:36:00.002+02:00

På grunn av en rekke med møter, har jeg endt opp med en uke i Oslo. Jeg lengter hjem allerede. Kanskje det er fordi jeg reiste fra vår og sol til...snø...

Det blir egentlig en spennende uke, som kulminerer med Høyres landsmøte til helgen. Der ser det ut til at det er datalagringsdirektivet som blir det store spørsmålet. Jeg har tidligere sagt her at jeg er mot det, og det er jeg fortsatt. Partiet er delt i spørsmålet, så for å sitere Arne Scheie "dette blir spennende, dere". OK, spennende for de av oss som er opptatt av dette. Det burde være de fleste, men jeg innrømmer at den gruppen kaskje domineres av nerder og jurister. Nerdene ofte mot, og juristene ofte for. Jeg har havnet blant nerdene. Trives egentlig godt der, selv om jeg har avlagt eksamen for første året på jus og valgfag rettslære på NHH. Ikke i nærheten av å være jurist, men har smakt på det.

Men akkurat nå sitter jeg og lytter godt til noe helt annet, som jeg "godt kan lide" for å forake meg på dansk. Det er en dansk professor innenfor innovasjon i offentlig sektor som understreker hvor viktig borgerne (på norsk ofte kjent som "velgerne", men omfatter jo egentlig flere enn dem) er for å bidra til innovasjon i utviklingen av offentlige tjenester. Jeg vet ikke om vi har slike professorat i Norge, men det burde vi ha.

Det er jo så selvsagt, og på et vis er det institusjonalisert i høringsprosesser i Norge. Men der dreier det seg sjelden om innovasjon, og ofte om grenser for innovasjon gjennom planer som begrenser borgernes friheter.

Jeg tror vi må finne noen nye arenaer utenom høringene og kommunestyrene for å bidra til å viderutvikle offentlige tjenester. Brukerundersøkelser er en ting, men her må en også skape en direkte dialog, ikke dobbeltmonologer gjennom spørreskjemaer. Jeg tror brukerne sitter på mer informasjon om behov, effektiviseringsmuligheter og alle de små irriteriénde idiotskapene som alle systemer er full av og som gjør oss misfornøyd og gjør tjenesten dårligere.

Med dagens teknologi burde det våre lett å gjøre, gjennom å opprette brukerforum for forskjellige offentlige tjenester i regi av tjenestetilbyderne. De finnes i dag i overraskende liten grad. Jeg tror det kan være en god ide å opprette slike for feks barnehage og skole. Hm. Det der hørtes egentlig ganske fornuftig ut, om jeg skal ta en Sponheim og si det selv. Jeg tror jeg tar det med meg videre inn i politikken.

Sitat: “We sometimes encounter people, even perfect strangers, who begin to interest us at first sight, somehow suddenly, all at once, before a word has been spoken.” Fjodor Dostovjevskij

Soundtrack: What did you earn in school today - Tom Paxton

Long time no see

2010-04-23T09:19:00.002+02:00

Jaha, det har gått lang tid. Men nå er jeg tilbake igjen. En liten fredagsbloggliste over små irritasjoner og gleder på denne fredagen, i listeform:

Irritasjon:
Vulkaner, aske og fly: Jeg har valgt å ta sjansen på at flyene går på mandag, og tar ikke danskebåten i dag. (Kryssede fingre)
Snøens overraskende, lite velkomne og overflødige tilbakekomst. Hallo!! Det er snart mai du skjønne milde.

Gleder:
Det ser faktisk ut som om flyene går igjen
Om en uke har jeg overlevering på mitt nye hus...eller bankens, alt ettersom

2-2 men så er det jo fredag:) så da er alt bra.

Sitat: TGIF "Thank God it's Friday" Ohio disk jockey Jerry Healy

Soundtrack: Friday on my mind - The Cure

Juleblogg 1: Ti tips for en raskere og mer brukervennlig PC

2009-12-21T10:43:00.001+01:00

1. Kjøp en Mac
2. Kjøp en Mac
3. Kjøp en Mac
4. Kjøp en Mac
5. Kjøp en Mac
6. Kjøp en Mac
7. Kjøp en Mac
8. Kjøp en Mac
9. Kjøp en Mac
10. Hemmelig, men du kan få et hint: Ta en bit av eplet

Bensin!

2009-12-14T09:46:00.002+01:00

Det er ikke akkurat noen nyhet, men bensinprisen oppfører seg merkelig forutsigbart.

Det går omtrent slik: Mandag ettermiddag er den på sitt høyeste. Ut gjennom uken synker den litt, og hopper litt opp og ned. Torsdag/Fredag er den ofte oppe på topp igjen, men ikke alltid. Det som i alle fall er helt sikkert, er at lørdag morgen er den i bånn. Oftest mellom en halv en krone billigere per liter.

Er det bare noe en ser lokalt. Nei, konkurransetilsynet og mastergradsstudenter fra NHH har sett det samme; det skjer over hele landet, hver helg. En liten vri jeg har sett i det siste er at prisen går ytterligere ned mandag morgen, sannsynligvis for å få med seg etternølere på vei til jobb.

Det er litt merkelig, men konkurransetilsynet har kommet fram til at det ikke er grunnlag for å si at dette er avtalt spill mellom oljeselskapene. Hvordan dette foregår uten koordinering i hele landet kan man jo spørre seg om, men slik ser det altså ut.

Tidligere var det annerledes (jfr tidligere sitert mastergradsarbeid). Da var det tirsdagen som var billigst. I hele landet. Tilfeldigvis. Siden skiftet man. Tilfeldigvis.

Det er jo fascinerende. Enda mer fascinerende når man tenker over at nærmere halvparten (spørreundersøkelse fra samme oppgave) ikke bryr seg om hva prisen er på bensin, og om denstasjonen de tanker på er billigst.

Det er ikke så dumt som det høres ut. For en tank på 50 liter, gir en prisforskjell på 10 øre/l ca 5 kr spart, eller ca 0,4 liter. eller ca 5 km kjøring. Legg til tidskostnaden (bortkastet tid ved å kjøre en omvei), og du ser fort at det er ikke så fett å drive å lete etter billig bensin. For de fleste er betalingsviljen for å slippe omveien større enn gevinsten. Dessuten vet du jo ikke hva bensinen koster på det andre stedet, og det skal ikke så mange bomturer til før det blir helt bortkastet. Det er omtrent som geparden - du løper ikke etter pumpene når jakten tar for lang tid.

De fleste bor såpass langt unna en bensinstasjon at det ikke er mye vits i å ta en ekstra tur ut på søndag for å fylle. Kanskje er det derfor det er så billig i helgene, fordi færre fyller da. Det har jeg ikke data på, men det kjøres jevnt over mindre i helgene, så det kan jo være noe i det.

Representanter for oljeselskapene har tidligere sagt at det virker motsatt, at prisen settes ned når der er mye kunder. Der er vel en skrudd logikk i det også, siden bensin for en bensinstasjon er en slags lokkevare som henter inn kunder til kiosken de egentlig driver.

Hva da med de ubetjente stasjonene? Det kan nok tenkes at disse stasjonen drar til seg noe mer prisbevisste kunder enn de ordinære stasjonene, og dermed må følge prissvingningene.

Men, det var jo ikke egentlig poenget. Poenget er;
Tank i helgen. Evt. mandag morgen. Da sparer du penger. Nok til en cola på stasjonen mens du fyller.

Sitat: "Undring er lengsel etter at vite" Thomas Aquinas

Soundtrack: Putting out fire (with gasolin) - David Bowie

Klima – hvem er egentlig de største synderne?

2009-11-13T10:10:00.002+01:00

Transportsektoren står for en stor del av det menneskeskapte Co2-utslippet. I Norge utgjør transportsektoren ca 17 mill av 55 mill t. utslipp. Det er faktisk noe mer, ettersom den delen av transporten som krysser grenser ikke regnes inn.

Mye av diskusjonen om dette dreier seg om å redusere privatbilismen og fly, og øke bruken av båt og bane.

Er det smart?

Vel, det spørs litt. Bulktransport av gods med båt er som hovedregel mer miljøvennlig en annen godstransport. Ofte blander man dette med persontransport, og det blir fly og privatbil mot gods på sjø og bane.

Men la oss konsentrere oss om persontransport. Sammenlikner vi forskjellige transportbærere her, får vi et litt annet bilde. Om vi tar utgangspunkt i at personbilen er referansenivået (1), kan vi få frem et bilde der transport som får et høyere tall enn 1 er mindre miljøvennlig enn personbil.

Transportform	Co2-utslipp/pkm
Jernbane/elektrisk	0,01
Rutebusser	0,57
Jernbane/diesel	0,75
Personbiler/diesel	0,78
Ferger	0,85
Hurtigruten	0,90
Personbiler/bensin	1,00
Drosjer	1,78
Rutefly	1,87
Hurtigbåter	3,72

Det absolutt mest miljøvennlige er jernbane drevet elektrisk. Dvs. dersom man går ut fra at elektrisiteten ikke har noe alternativbruk. Det er mye som tyder på at Jernbane/diesel er det som best beskriver utslippskonsekvensen av ny jernbane/bybane, fordi vannkraften ellers kunne erstattet annen forurensning. Feks kunne den vært brukt til å produsere hydrogen utslippsfritt, som så kunne vært brukt til drivstoff i biler.

Her ser man helt klart at den absolutte verstingen er hurtigbåtene. Det tallet som er her, er redusert 20% fra dagens observerte for å ta hensyn til innføring av karbonskrog. Vanlige hurtigbåter er ca. 5 ganger mer forurensende per passasjerkilometer (målt i forhold til å transportere en passasjer over en km, i forhold til observert belegg/gjennomsnittlig antall passasjerer om bord). Hurtigbåttransport kan ofte erstattes av buss. Hurtigbåt er i dag i praksis ca 8 ganger mer forurensende enn buss per passasjerkm. Det betyr at det er først når bussturen er 8 ganger lenger at det er miljømessig fornuftig å bruke hurtigbåter.

Det betyr at persontrasport fra vei til båt er dårlig miljøpolitikk.

Neste versting er rutefly og drosjer. Problemet med disse er at alternativet ikke er så lett å erstatte med annen transportform. Fly kan kanskje erstattes med tog, men det krever en massiv utbygging av tognettet. Denne utbyggingen er det meget usikkert om vil komme ut med et positivt miljøregnskap. I tillegg er energibruken per passasjerkm med lyntog (som er det aktuelle alternativet) betydelig høyere for lyntog enn for fly. I en alternativvurdering er det da ikke særlig lurt, fordi vi hadde hatt større gevinst av å selge elkraften til annet bruk der den erstattet bruk av fossile brennstoff.

Årsaken er at når lyntog bruker så mye elkraft per passasjerkm, hadde det vært lurere å bruke elkraften til å erstatte bruk av fossile brennstoff i feks biler, der en hadde fått flere ganger så mye passasjerkm ut fra den samme mengden elkraft.

Med andre ord, innefor transport ville det miljøbevisste være å starte med å redusere bruken av hurtigbåter. Ville det gjøre noen forskjell? Ja, det ville det gjøre, men ikke mye.

Den store mengden av persontransport skjer med personbil. Her fantaserer mange om høyere kollektivandeler. Men, den overgangen en må ha fra personbil til buss og bane for å gjøre noen forskjell, er formidabel, og helt usannsynlig slik det nå ser ut. Innføring av rushtidsavgift i alle de store byene ville feks anslagsvis redusere totaltrafikken med 10-15% (transportøkonomisk institutt).

Econ har sett på tilfellet med utbygging av lyntog mellom Trondheim og Oslo og mellom Bergen og Oslo. Kostnaden her er 136 mrd for en reduksjon i utslipp på i underkant av en mill. tonn. Forutsetningen er at toget ikke går for fort, altså ikke over 300 km/t, men mer rundt 210 km/t. Øker farten , øker energibruken.

Tilsvarende ville 136 mrd brukt på andre Co2-reduserende tiltak gitt en effekt på 12,5 mill. tonn.

Kanskje best å gjøre det først...

Poenget mitt er her knyttet til utslipp av Co2: Dersom redusksjon av utslipp er målet, så gjelder det å gjøre det som har størst virkning først.

Sitat: "Handsom is what handsome does" fra Forrest Gump

Soundtrack: Så lenge skutan kan gå - Evert Taube